235 resultater
Tungmetallinnhold i overflatevann og grunnvann blir presentert
Undersøkelsene er gjennomført ved hjelp av seismiske undersøkelser for å bestemme mektigheten av løsmassene over fjell og grunnvannsnivå. Boringer er utført for å vurdere kornstørrelsen i de dypere lag av forekomsten. For prøvetaking og visuell vurdering av massene er det gravd prøvegroper med traktorgraver. Resultatene viser at innen et avgrenset område er det beregnet ca. 90.000 m3 overveiende sand over grunnvannsnivået.
Bekkevann fra 100 lokaliteter på Nordkynnhalvøya og sørover til Bekkarfjorden - Langfjorden er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioder/-grupper. Reproduserbarheten var tilfredsstillende for Ca, K, Mg, na, Si, Cu, Sr, Zn, Br', Cl', F' og SO4'', og disse er kartfremstilt. Bergartsenhetene gjenspeiles tildels i bekkevannsgeokjemien, men vann over glimmerskifer/metasandstein har høyere K-verdier på nordsiden av forkastningen ved Hopseidet enn på sørsiden.
Litteraturstudier har gitt rimelig forklaringer på hvordan gull kan mobili- seres i grunn- og overflatevann. Metoder for preparerings- og analyse- prosedyrer er vurdert, tilpasset og utprøvd med hell. Konsentrereing med aktivt kull og med inndamping er benyttet for prøver av overflatevann fra 31 lokaliteter i Raitevarre. Resultatene av gullanalysene idikerer områder med dårlig og med godt potensiale for gull i berggrunn eller overdekke.
I forbindelse med Mo-W-prospektering ved Gievdneguoika i Kautokeino kommune er det utført kombinerte geofysiske målinger. Hensikten var å kartlegge en mulig sulfidmineralisering samt6 bestemme utgående av en granittkropp under løs- massedekket. IP-målingene viser ingen anomalier som kan tilskrives noe større sulfid- mineralisering. Ledningsevnemålinger kombinert med VLF indikerer granittens utgående.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Rapporten gir en generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart. Innenfor deler av Gjerdrum kommune er det påvist noe forhøyet stråling.
The style of deformation in the Devonian rocks on Hitra and Smøla, Central Norway.Reidulv Bøe, Kuvvet Atakan, Brian A.
Etter henvendelse fra fylkesgeolog S.O. Johnsen, utførte NGU en generell kartlegging og vurdering av skifterpotensialet i Tana kommune. Med basis i utført kartleggingsarbeide, ble det ikke funnet skiferkvaliteter og mengder av betydning.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunnsgeologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
Etter henvendelse fra Stjørdal kommune er det foretatt en undersøkelse av milighetene for grunnvannsuttak i nærheten av vannverkene i Mølska (Flornes) og ved Moen (Forradalen). Bakgrunnen var at overflatevannet som benyttes har dårlig kvalitet. Det er foretatt ialt 5 slagsonderinger i de aktuelle områder. Resultatene er negative, i det de undersøkte masser er tette (morene/silt/ leir).
Den delen av Finnmark fylke som ikke ble omfattet av prøvetakingen for Nordkalottprosjektets geokjemidel ble prøvetatt i regional skala i 1985. Prøver av bekkemose, bekkesediment og morene er analysert mhp. gull. Resultatene ble del inn etter lokalitetens berggrunnsgeologi, og potensialet for seks ulike grupper ble vurdert ved hjelp av anrikningsfaktorer for de tre ulike media. Gullverdiene for morene peker ut grunnfjellsvinduet Kvænangen - Repparfjord som viktigste interessante område.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan den måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart.
En hydrogeologisk og stratigrafisk undersøkelse er gjennomført ved Borregaard Ind. Ltd's deponi på Opsund. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge løsmassefordeling og grunnvannsforhold.
Denne rapporten gir data for pH og ledningsevne med bruk av ulik syre: HNO3 pH 3.02 og H2SO4 pH 3.04. Bruk av ulike forhold mellom jord og syremengde (0.001N H2SO4. Jord/væske 2g - 10ml, 2g - 50 ml. 2g - 100ml). Rapporten omfatter alle fylker.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, ogsom en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Kvalsund kommune vurdert. Generelt kan bergartene i kommunen karakteriseres som dårlige vanngivere. Et borhull vil skjelden gi mer enn 10 l/min. Likevel kan grunnvann fra fjell benyttes som vannforsyning flere steder i kommunen. En prøveboring i en sprekkesone ved Stallogargo har en antatt vannmengde lik 30 l/min.
Det er uført prøvetaking, spalteforsøk og kvalitetsbedømming av skifer innenfor et begrenset område ved Solesnes i Hardanger. Påvist skifersone er ca. 5 m, men mye overfjell er et problem. Et forslag til videre fremdrift er skissert.
Dette oppdraget er en oppfølging av tyngdemålingene i Hjerkinn-feltet som ble utført av NGU i perioden 1980-83. Måleresultatene ble presentert i form av Bougueranomalikart i NGU rapport 1823 og 84.131.
Data om innhold av tungmetaller inklusivt kvikksølv og PAH-forbindelser i grunnvann og dreneringsvann på Opsund deponi blir presentert.
The structural geology of the Vestertana - Smalfjord - Tanafjord area was studied. A week, possible early cleavage (S1) has been found only in the tillite sequences of the Vestertana Group; this is thought to be "bedding" parallel and is thus not observable in the bedded lithologies of the area. D2 produce a fabric penetrative in pelitic rocks (S2) and a high angle fracture cleavage in quartzo-feldspathic rocks.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan den måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei er beskrevet. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på disse målingene og på berggrunnsgeologiske tolkningskart.
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjons- målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt 12 profiler med en samlet lengde av ca. 3200 m. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmassenes art og mektig- het samt fjellets kvalitet. Med noen unntak ved Hernes var lydhastigheten i fjellet så høy at det tyder på godt fjell.
Jordprøver fra Årosvassdragets nedbørsfelt er undersøkt for deres tungmetall- innhold. Innhold av de 29 grunnstoffer som er bestemt i prøvene, synes ikke å representere en miljørisiko.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har prøvepumpet og analysert vannprøver fra tre grunnvannsbrønner ved Høvringen. Kapasiteten ble henholdsvis målt til 6000 l/t for brønn nr. 1, 2500 l/t for brønn nr. 2 og 120 l/t for brønn nr. 3. Vannkvaliteten er god i brønn nr. 1, mens det er innslag av myrvann i brønn nr. 2. Det ble ikke tatt vannprøver fra brønn nr. 3. Brønn nr. 1 regnes å kunne dekke et vannbehov i dette området på 450-500 pe.
A/S Olivin er igang med å bygge en transporttunnel fra bruddet ved Gusdal til Åheim. Grunnforholdene i tunneltraseen ved påhuggsområdet på Gusdal ble undersøkt ved seismiske refraksjonsmålinger. Det ble beregnet løsmasse- mektigheter på opptil ca. 20 m. Påhugget kommer antakelig i olivin med lyd- hastighet på 5850 m/s, mens tunnelen ganske fort kommer inn i fjell med hastighet 4800 m/s.
Geology and petrochemistry of the Smøla-Hitra Batholith, Central Norway.Håvard Gautneb, David RobertsPage(s): 1-24
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, med tilskuddsmidler fra Statens Naturskadefon, utført maringeologisk kartlegging langs kysten av Trondheims- fjorden fra Trondheim havn til Hommelvik. Datainnsamlingen i felt er basert på refleksjonsseismisk profilering.
Lok.nr.40499.A. Det ble innmålt 45 diamantborhull som er listet opp med koordinater og høydeangivelse. Samtlige borhull er lagt inn på vedlagte kart over NGUs stikningsnett i området.
NGU utførte i tidsrommet 1984-87 en landsomfattende geokjemisk oversikts- kartlegging av metallinnhold i flomsedimenter. Det ble funnet forhøyede gull- og arsenverdier i et belte som krysser søndre del av Oppland fylke. I denne delen av fylket hadde NGU tidligere gjennomført en mer detaljert prøvetaking av bekkesedimenter på kartbladene 1717-3 Fullsenn, 1717-2 Synnfjell, 1616-1 Svenes, 1716-4 Aurdal, 1716-1 Bruflat, 1816-4 Dokka og 1816-1 Gjøvik.
Rapporten ser på forutsetningene for å etablere mineralbasert industri i tilknytning til et eventuelt ilandføringssted eller en rørledning for natur- gass i Finnmark. Prosesser som bruker naturgass som råstoff, som reduksjonsmiddel og som energikilde beskrives.
Fylke: "Svalbard" På forespørsel fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani er det foretatt en vurdering av aktuelle geofysiske metoder for undersøkelse av Pb-Zn-Ba- mineraliseringer på Svalbard. Petrofysiske målinger på tilgjengelige prøver viser høy egenvekt, delvis høy ledningsevne, men lav magnetisk susceptibilitet. På grunnlag av tilgjengelige data anbefales rekognoserende målinger med SP og høyfrekvente EM-metoder.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over kartblad Steinkjer, Nord-Trøndelag fylke. Oppdraget var et NGU finansiert prosjekt og det ble fløyet 3350 profilkilometer som dekket hele kartbladet. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Datainnsamlingen foregikk i 1986, 1987 og 1988 og data ble prosessert ved NGUs dataanlegg. Resultatene er presentert som profil- og kotekart tegnet ut på Applicon og Calcomp fargeplottere.
Rapporten presenterer status for grunnundersøkelsene ved Borregaard Ind. Ltd's kloralfabrikk og Opsund deponi pr. 1. januar 1989.
Sluttrapport som presenterer en samlet oversikt over resultatene fra grunnundersøkelsen.
Som et ledd i et størrre geofaglig samarbeid mellom Norge og USSR er det utført forsøk med elektromagnetiske dybdesonderinger i Pasvik og i Tanadalen. Det er tidligere utført tilsvarende målinger i Russland og i Finland, og hensikten med prosjektet var å undersøke om metoden kunne anvendes i Finnmark slik at kjente strukturer kunne følges over landegrensene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger grunnvannsressursene i Finnmark, og som en del av dette arbeidet er mulighetene for grunnvann som vannforsyning i Måsøy kommune vurdert. Bergartene i kommunen er gneiser, glimmerskifrer og kvartsitter som kan karakteriseres som dårlige til middels vanngivere. Et borhull i kvartsitter vil ofte gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min., mens boringer i glimmerskifrer og gneiser sjelden vil gi vannmengder over 10 l/min.
Gullforekomsten ved Sibirien i Grong kommune, Nord-Trøndelag, er knyttet til en 50 - 100 m bred og mer enn 3 km lang "sverm" av kvartsårer av sannsynlig postkaledonsk alder. Årene skjærer gjennom prekambriske gneiser langs nord- kanten av Grong-Oldenkulminasjonen. Kvartsårene fører sporadisk sulfider med gull, og selve forekomsten viser en rik, men svært lokal, sulfidanrikning innenfor enkelte av kvartsårene. Gullet er knyttet til pyritt som i gjennom- snitt har ca. 50 ppm Au.

Sider