24 resultater
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
Sommeren 1988 ble det boret 1173.4 m fordelt på Diamec (995.2) og Packsack (178.2m). Fire korte hull ble boret i den dagnære, sørøstlige delen av Bordvedåga- forekomsten uten at tilleggsreserver ble påvist. To 300 meters hull ble påsatt i bunnen av Lia og boret gjennom nivået til Bordvedåga-forekomsten uten at mineralisering ble påtruffet. Fem borhull har boret gjennom flere mineraliseringsnivåer på Tverrbekkfjellet.
I denne rapporten er det samlet forskjellig ikke tidligere rapportert materiale fra undersøkelser i Høgtuva-prosjektet. 1) Sporelementanalyse av borkjerner er foretatt for å undersøke malmsonderingen mot dypet. Analysene viser at forholdene har endret seg fra den dagnære delen hvor U, Th, Zr, Nb, Sn, Mo, Ba og Cu er anriket i Be-sonene. I det dypere nivået er det bare Sn som er anriket sammen med Be. 2) Parallellanalyser på Be ved NGU og eksterne laboratorier viser at nivået ligger ca.
Ved regional prøvetaking av løsmasser i Nordland og Troms i 1986 ble det påvist unormalt høyt innhold av sjeldne jordarter Ce, La, m.fl.) i deler av Indre Tysfjord-regionen. Ved oppføgende underølgende undersøkelser i 1988 ble et 250 kvm. stort område fra Hellemobotn og sydover til Gjerdalen systematisk prøvetatt med ett prøvepunkt pr. kvkm. (løsmasse og berggrunn). I tillegg ble det utført detaljerte geologiske arbeider i deler av området mhp. å påvise forekomster i fast fjell.
Det 5-årige ressursprogrammet for Nordland omfatter de mineralske råstoffene Malm, Industrimineraler, buggråstoffene Sand, Grus, Pukk, Skjellsand og Naturstein. For de enkelte produktene er det gitt en oversikt over de eksisterende ressursene og produksjon, marked/bruk/utvikling og de under- søkelsene som bør gjøres. Hver faggruppe har så prioritert et lite utvalg av objekter som er beskrevet og hvor det er gitt kostnadsoverslag for det første trinn i en undersøkelse.
Feltsesongen 1988 ble det funnet flere nye Be-mineraliseringer, spesielt på Tverrbekkfjellet. Det er utført geologisk kartlegging, beryllometer- og scintillometer-målinger over mineraliseringene. Dette omtales i denne rapporten Stikningsnettet som dekker den mineraliserte gneisen (MG) fra Trolldalsaksla til Tverrbekkfjellet er beryllometermålt uten funn av usynlige Be-mineraliser- inger.
The style of deformation in the Devonian rocks on Hitra and Smøla, Central Norway.Reidulv Bøe, Kuvvet Atakan, Brian A.
Geology and petrochemistry of the Smøla-Hitra Batholith, Central Norway.Håvard Gautneb, David RobertsPage(s): 1-24
Lok.nr.40499.A. Det ble innmålt 45 diamantborhull som er listet opp med koordinater og høydeangivelse. Samtlige borhull er lagt inn på vedlagte kart over NGUs stikningsnett i området.
Bilag til NGU- 88.062. Generelle rapporter som omfatter større områder kommer først i oppstillingen. Ellers er referansene ordnet alfabetisk på forfatternavn under de enkelte kommuner.
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kart- legging innenfor kartblad 1927 III Elsfjord. Hensikten var å kartlegge materialtyper, stratigrafi, grunnvannsforhold og dyptil fjell. Refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved Falkmoenget viser at tørre sand- og grusavsetninger ligger over finkornige sediment. Disse finkornige sedimentene styrer trolig grunnvannsnivået i området. I partier ligger grunnvannsnivået langt under elvenivået, trolig pga.
Da det i 1987 ble funnet beryll og fenakitt i tilknytning til radioaktive aplitter på Snøfjellet, som kjemisk og mineralogisk er svært lik den mineraliserte gneisen (MG) ved Bordvedåga, ble det besluttet å videreføre undersøkelsene i 1988, med geologisk kartlegging, beryllometermåling, scintillometermåling og Pack-Sack boring.
Prosjektet tar sikte på å utgi et moderne geovitenskapelig atlas og databank til bruk ved prospektering for mineralressurser og i vurderingen av miljø- og geokjemiske problemstillinger innenfor et belte som strekker seg fra Vest- Norge til den østre grensen av Finland. Nord- og sydgrensene for prosjekt- området treffer kysten ved henholdsvis De syv Søstre og Stad. Forslaget inneholder ni delprosjekter: 1) Data.
Caledonian structural evolution and tectonostratigraphy in the Rombak - Sjangeli Window and its covering sequences, northern Scandinavian CaledonidesGerhard BaxPage(s): 87-104
De geofysiske målingene er utført i tilknytning til kvartærgeologisk kartlegg- ing innenfor kartblad 1727 II Korgen. Hensikten var å kartlegge materialtyper, stratigrafi, grunnvannsforhold og dyp til fjell. De refraksjonsseismiske målingene ved Finneidfjord og Brufjellmoen bekrefter at dette er randavsetninger, med betydelige mektigheter av sand og grus. Refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved Bjerka indikerer en mer kompleks strategrafi.
Bilag til NGU-Rapport 88.062. Generelle rapporter som omfatter større områder kommer først i oppstillingen. Ellers er referansene ordnet alfabetisk på forfatternavn under de enkelte kommuner.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelse i NGU Skrifter nr 93