11 resultater
I forbindelse med pukkundersøkelser som ble foretatt i 1988 i de sørlige deler av Buskerud fylke ble fem prøver tatt innenfor Hurumlandet. Resultatene er sammenstilt med andre analyser av tilsvarende bergart fra eksisterende pukkverk. Den finkornete Drammensgranitten faller inn under klasse 2 etter fallprøven, mens den grovkornete kommer inn under klasse 4. Det er ikke påvist noen forskjell i abrasjonsverdien for de to Drammensgranitt-variantene.
Kjemisk analyse av prøver fra Tyrimyra avfallsplass viser at tungmetall- innholdet generelt er lavt, men kvikksølvverdiene er relativt høye med konsentrasjoner opp til 0.108%. Kvikksølvinnholdet bør kontrolleres med flere prøver i deponiet. Prøvetaking av sigevannet bør utføres for å fastslå om spredning av kvikksølv finner sted. Avrenning av tungmetaller, fosfor, svovel, nitrogen, brom og klor, fra avfallsdeponiet er liten og antagelig stabil. En større tilgang på oksygen, ved f.eks.
Sand- og grusressursene på Slettmoen er undersøkt med hensyn til volum og kvalitet for veg- og betongformål. Undersøkelsene er utført med hjelp av refraksjonsseismikk, vertikale elektriske målinger, elektromagnetisk pro- filering, sonderboringer og graving med gravemaskin. Tolkningen og sammenstillingen av de innhentede data har gitt et godt bilde av løsmassenes sammensetning og mektighet.
For Hol kommune er det utført en hydrogeologisk vurdering av mulighetene for lokalisering av grunnvannsbrønner for tettstedene Sudndalen, Hovet, Hol, Geilo og Dagali. Undersøkelsene har vist positive resultater for Sudndalen, Hovet, Hol og Geilo. En videreføring av undersøkelsene i Geilo-området burde gjennomføres. For Hol er det for begge lokalitetene behov for prøvepumping av prøvebrønner for å vurdere utvikling av vannkvalitet.
Jordprøver fra Årosvassdragets nedbørsfelt er undersøkt for deres tungmetall- innhold. Innhold av de 29 grunnstoffer som er bestemt i prøvene, synes ikke å representere en miljørisiko.
I et samarbeid mellom Geofysisk avdeling og Løsmasseavdelingen ved NGU er det utført 20 vertikale elektriske sonderinger og ca. 12 km elektromagnetisk profilering over israndavsetningen på Slettmoen. Hensikten med dette var å kartlegge elektriske motstandsforhold som avspeiler kornstørrelse i de ulike deler av avsetningen. Det er tidligere utført refraksjonsseismiske målinger og noen sonderboringer.
Beskrivelsen finnes på kartet.