354 resultater
Halvårsrapporten gir en oversikt over virksomheten med bearbeiding og produksjon av kart i 1985. En oversikt over fylker og kommuner som blir registrert i 1985 er tatt med. Alle fylkes- og kommunerapporter om Grusregisteret fra NGU og fylkeskartkontoret er også vedlagt.
I perioden 1983-1985 er Grusregisteret forandret og noe forenklet ved NGU. Denne rapporten inneholder det metodiske oppegget for registrering av sand/grus og andre masser egnet til byggeråstoffsom NGU vil følge for etablering av grusregister i resten av landet. Rapporten erstatter rapport T-521 utgitt av Miljøverndepartementet i 1981.
Det ble gjort refraksjonsmålinger på Svelvikryggen og særlig i det grunne området av Drammensfjorden umiddelbart syd for ryggen. En tok sikte på å skaffe opplysninger om løsmassenes mektighet og sammensetning. Lydhastighetene kunne ha betydning for tolkning av refleksjonsmålinger som NGU hadde gjort i tilgrensende områder.
Geokjemisk avdeling har 45 ansatte som fordeler seg på avdelingskontor (3) og 3 seksjoner etter arbeidsområdene - kjemiske analyser (25), geokjemisk kartlegging (9) og edb (8). Avdelingens regnskapstall for 1984 viser kr. 9.5 mill. Med skjønnsmessig tillegg for NGUs fellesadministrasjon blir totalutgiftene kr. 12.6 mill som fordeler seg slik: ordinære lønninger (post 01) kr. 6.4 mill. (50.8%), driftsmidler (post 11 og 21.6) kr.
Formålet med undersøkelsen har vært å frambringe en grov oversikt over sand- og grusreservene i Beiarn kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det lansomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelig.
Årsmelding 1984.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Under kvartærgeologisk kartlegging sommeren 1983 i området ved Romsdalsskaret ble det observert flere større og mindre flekker med særegen artsfattig vegetasjon. En jordprøve og en vegetasjonsprøve fra et av feltene viste høyt Al-innhold, men normalverdier for de andre elementer det ble analysert på. Ved befaring ved Kvandalssætra 1984 ble det fastslått at alle feltene der viser tegn på naturlig forgiftning. Forurensning fra industri kan ikke være årsak.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 3 eneboliger. Bergarten er grovkornet gneis. Boreplass ble tatt ut.
Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring.
Det er samlet inn vannprøver fra 384 større norske vannverk som i 1982 forsynte ca. 71 % av Norges befolkning. Det er tatt 4 prøver fra hvert vannverk, en for hver årstid. Prøvene er tatt av ferdig behandlet vann. Si, Al, Fe, Mg, Ca, Na, Mn, Cu, Zn, Ba, Sr, K, F, Cl, Br, N03, S04, pH, konduktivitet, TOC (totalt organisk karbon) og fargetall er kvantifisert i mer enn10 % av prøvene, mens Ti, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Be og Li er kvantifisert i få eller ingen prøver.
Med bakgrunn i arbeidet med utgivelsen av Atlas over kreftinsidens i Norge 1970-1979, er det produsert svart/hvitt-versjoner av kartene slik de er vist i atlaset. Det er også gjengitt kart over kreftformer som ikke ble tatt med i kreftatlaset på grunn av lave insidenstall og avvikende observasjonsperiode. Metoden for framstilling av kartene er beskrevet ved hjelp av en rekke FORTRAN-programmer som benytter UNIRAS-rutiner for produksjon av 8 og 8 Norgeskart per plott på Applicon-plotteren.
En kort befaring med oppfølgende kartlegging i nærheten av bruddområdet viste hydrotermale kvartsganger, men de er for små til økonomisk utnyttelse. På grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i første omgang flyfototolkning for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bør gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene.
Rapporten gir en geologisk oversikt over Eikerfeltet inkludert kisforekomstene Humlebekk, Haugset, Åsgruva og Bergsgruva. Eikerfeltet er en del av det østlige Kongsbergfeltet og består av relativt høymetamorfe prekambriske gneiser i forskjellige varianter, amfibolitter og metagabbroer. Skjærsonen har hatt vesentlig innvirkning på Bergsgruva - forekomsten, som er den viktigste av forekomstene. Hvorvidt denne forekomsten opprinnelig har vært stratabundet synes uklart.
Forekomstnavn og koord.: Brastad 722285 og 720286 To alternative boreplasser i Drammensgranitt er tatt ut med tanke på jordbruksvanning.
Rapporten beskriver programmer for innlesing av magnetbånd med måledata fra helikoptermålingene. Det er også beskrivelse av programmer for formattering og feilsjekk av disse data og data fra stasjonsmagnetometer.
Reiserapport fra studiereise USA, juli 1984. Forfatteren besøkte: USGS/ Denever, NCC og Hewlett Packard. Formålet var å orientere seg om nye edb systemer/utvalg på markedet.
Denne rapporten beskriver programmer for: - utlisting av data fra plottefiler til skjema eller linjeskriver - korrigering av datafeil på plottefiler - glatting (LOWPASS-filtrering) av data på plottefiler
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetninger. Vannforsyningen skal dekke et boligfelt ved Lognavatn i Åreral kommune. Mulighetene virker gode.
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
Bekkemoser (232 stk.) med tetthet ca. 1 prøve pr 30 km2 er samlet inn i vestlige deler av Nord-Trøndelag, forasket og analysert på 29 elementer med HNO3/ICP. Resultatene presenteres i form av analyselister, korrelasjonsmatrise og symbolkart med frekvensfordelingskurve.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei-og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. 4 mindre grusforekomster er registrert i Røyken.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurderingen av alle interesser knyttet til disse. Kartlegging er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betonformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Mange men små forekomster er registrert i Ål.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1.5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. De totale sand- og grusmengder i Kongsberg utgjør ca.
Delrapport fra prospekterings- og kartlegningsarbeid (USB) sammen med G. Juve og S. Bergstøl i området Kleppsvatn - Gautefall i Tørdal. Omfatter en del av forfatterens notater etter 1 mnd. feltarbeid og 3 mnd. bearbeiding av nytt og gammelt materiale. Resten av materialet (se listen bak i rapporten) er deponert i NGU's dagboksarkiv. I gneis-granitt-underlaget syd for Nissedalsutliggeren gjenfinnes utliggerens bergarter mer eller mindre opprevet og granittisert.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
En 32,5 m dyp borebrønn fra 1960 har forsynt 8 husstander med artesisk grunnvann. Etter driften av gasstunnel nær Kårstø forsvant overtrykket på grunnvannet, og brønnen gir for lite vann. Mulig årsakssammenheng blir diskutert, og sammenheng synes klar. Forslag til ny vannkilde blir gitt.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over tilgjengelige ressurser, og dermed også gi grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til landets sand- og grusforekomster. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk M 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes både den mekaniske styrken, og kvaliteten med tanke på betongtilslag. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
Gjelder vannforsyning til Bogøy-Holmefjord og Ådland. Det er tidligere gjort forsøk med boring i fjell, men resultatet negativt. Det er foreslått gjennomføring av undersøkelsen i Ådlandsdalen og Hope i forbindelse med uttak av grunnvann fra løsmateriale langs Ådlandselva og Hopselva.

Sider