264 resultater
Formålet med oppdraget var å få undersøkt interessante mineraler innen perido- titter på Nord-Helgeland. Peridotittene ligger i granatglimmergneiser som linseformete legemer. Størrelsen på peridotittlinsene ligger i gjennomsnitt på 200-300m langs lengste utstrekning. Peridotittene inneholder de økonomisk interessante mineralene olivin, talk, magnesitt, kromitt og pentlanditt.
Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytte.
Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en samlet oversikt over kalk- stein- og dolomittreservene i landsdelen. I alt 23 forekomster ble befart og prøvetatt for seinere analysering. Rapporten inneholder en beskrivelse av hver forekomst, med analyseresultater for hver prøve. De fleste av disse forekomstene er forurenset av kvarts, glimmer og kloritt, noe som gjør forekomstene økonomisk uinteressante.
Uttak av borplasser i gneisbergarter for grunnvannsuttak til jordbruks- vanning.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Finnmark, Vegvesenet i Finnmark og diverse kommuner foretok NGU/Nord-Norgeprosjektet befaringer av en rekke løsmasseforekomster. Ved Roagojavre, ved Masi, ligger det en sand- og grusforekomst som er brukbar som tilslag til betong av vanlig kvalitet. På Norkinnhalvøya, ble det langs riksvei 888 Kjøllefjord - Gamvik og langs ny trase Mehamnelv Bru - Hopseidet gjort befaringer av eventuelle løsmasseforekomster.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til hyttefelt.
Uttak av borplass i gneisgranitt for vannforsyning til hytte.
Periodevis mellom 1849 og 1920 pågikk drift på forekomster av massiv Ni-Cu- førende magnetkis tilknyttet gabbro/noritt-intrusjoner langs et N-S lineament mellom Tyrifjord og Soknedalen. Fra totalt 290 000 t skeidet malm med 1 % Ni og 0,8 % Cu ble det produsert 3 000 t ni. 97 % av produksjonen kom fra en forekomst, Ertelien (drevet til et dyp av 270 m), hvor det meste av malmen er forbundet med gneisinnkilinger i den nordøstre delen av en 300 000 m2 pluggformet intrusjon.
Radiometriske bilmålinger er utført på 14 kartblad. Av disse er 9 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 255 anomalier, hvorav 8 anomalier sterkere enn 600 1/s. Alle disse anomalier ligger i pegmatitter. Ingen av disse har noen økonomisk interesse. Tettheten av radioaktive anomalier er meget større vest for Mandalselven enn øst for denne.
Det ble foretatt en befaring av hyperittfeltet ved Valberg, Kragerø. på grunn av utviklingen i bruddene og på grunn av planer om å legge pukk- verket på utsiden av Valberghalvøya, er det ytret ønske om nye undersøkelser i feltene. Driften foregår i dag hovedsakelig i Delingsåsen I, men i Gamlebruddet foregår det også en del brytning. Det anbefales at resultater fra tidligere undersøkelser og diamantboringer sammenstilles og tegnes inn på de nye kart med målestokk 1:1 000.
Undersøkelser er blitt utført på følgende kartblad i serie M 711 med hoved- vekt på området vest for Namsen: Namsskogan 18241, Storavatn 18242, Harran 18243, Kongsmoen 18244, Majaklumpen 18252 og Majavatn 19253 (1:50 000).
Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.
Ved radiometriske bil- og fotmålinger i 1975 ble det funnet flere radioaktive anomalier ved de gamle gruvene i Oterstrand - Laksådal, og rapporten beskriver oppfølging av disse funn. Det er gjort geologiske detaljkartlegging, prøvetaking og radiometriske målinger over granittkontakten SØ for Laksådalsvatn. I tillegg er det utført diamantboringer med Packsack borutstyr. Analyseresultater viser at mineraliseringene Ø og SØ for Laksådalsvatn er økonomisk uinteressante.
Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1975. Radiometriske bilmålinger og måling til fots med scintillometer ble utført i Troms og Finnmark, Ofoten og Skjomen, Gildeskål - Meløyområdet, Seterdalsområdet, Sørlandet og Telemark og på kysten av Sør-Trøndelag til Nordfjord. Radiometriske helikoptermålinger ble foretatt på et prøvefelt ved Kongsberg. Systematiske helikoptet målinger ble foretatt i et område i Sørli i Nord- Trøndelag.
De radiometriske undersøkelsene ble utført fordi det tidligere var funnet radiometriske anomalier i Blåfjell-området. Både til bil- og fotomålinger ble det brukt et instrument fra Gewerkscharf Brunhilde (G 1300). Som håndinstru- ment ble brukt Knirps 1500 digital. De radiometriske fotmålinger sommeren 1975 og 1976 ble gjort i prekambriske bergarter. Eilmålingene dekker de prekambriske bergartene i Grongkulminasjonen og de kaledonske bergartene i kontakt med denne.
Det er utført radiometriske målinger i kaledonske og prekambriske bergarter. Granittene og de granittiske gneiser er tidligere antatt å være kaledonske, men datering av Glomfjordgranitten viser at sansynlig flere av granittene i området er grunnfjellsgranitter. Rendalsvik - Laksådal/Oterstrand som salgsprodukt sammen med Mo og W, og i Rendalsvik sammen med grafitt. Den ytre Gildeskål - Meløy regionen som er bilmålt, er også interessant.
Uttalelse etter befaring
Undersøkelsesboring ved Tjugen viser muligheter for uttak av grunnvann fra løsmateriale ved Stryneelva. Løsmateriale har en mektighet på ca. 15 m. over fjell, med vannstand ca. 2 m. under markoverflaten. Det er anlagt en Ø 500 mm. rørbrønn.
Sommeren 1975 ble det utført rekognoserende undersøkelser av Porsanger- dolomitten for å finne frem til partier som kunne ha industriell utnyt- telse. Kjemiske analyser av overflateprøver fra området Børselvnes - Hestnes ga oppløftende resultater, og våren 1976 ble det foretatt diamant- boringer og supplerende overflateprøvetaking på Børselvnes og nordøstenden av Reinøy.
Anvisning av borested for vannforsyning til hytter.
Anvisning av borested for vannforsyning til boligfelt, samt anbefalinger for kloakkinfiltrasjon.

Sider