264 resultater
Eirvikelva, Sandnesvannet, Sandnesheia og Utvik gull-arsenkis-forekomster er beskrevet. Forekomstene er ubetydelige, og har ingen økonomisk betydning.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn ( 12" - prøvebrønn ).
Anvisning av boresteder for hagevanning til 6-8 boliger, Sogsti, Drøbak
På initiativ fra Bø kommune tok NGU sommeren -76 opp en innledende under- søkelse av kalifeltspatrike bergarter ved Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. Man valgte i første omgang å gjøre feltundersøkelser i Bø kommune i et meget begrenset omfang, da det ble vurdert som mest relevant først å foreta en oppredningsteknisk undersøkelse av en del større prøver fra det tilsynelat- ende mest lovende området. Det ble tatt ut prøver a 50 kg fra 3 prøvepunkter.
For å gi en vurdering av Statens 7 anvisninger til kisforekomsten ble den befart, idet det forelå lite materiale om mineraliseringene. Malmen er st stratiform, sinkrik kismalm i en kalkholdig kvartsitt i kalk- glimmerskifer. Analyser av typiske håndstykker gir opptil 26,1 % Zn, men pga. lite malmmineral (mindre enn 100 m2), anses malmen som økonomisk.
Anvisning av borested for vannforsyning til Bruflat.
Anvisninger i fjell og løsmasser diverse steder, Ørsta kommune.
Kvartærgeologisk kartlegging M 1:50 000. Randtrinn, isbevegeleser og isav- smeltning.
Kisgruben ved Kongsberg består av lag av massiv svovelkis i prekambriske sedimenter. Forekomsten ble drevet periodevis fra før 1623 til 1902, fra omkring 1650 av Sølvverket. Totalproduksjonen var ca. 50 000 tonn malm som etter skeiding holdte 35-40 % S og ca. 1 % Cu. Elektromagnetiske målinger ble foretatt i 1944 og diamantboring i midten av 50-årene. I en rapport av Sølvverkets direktør H.N.
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal.
Ytre Sildvikskar skjerp omfatter 10-12 røsker langs et strøk hvor det opptrer spredt mieralisering av sinkblende og blyglans i kvarts-biotittskifer. Det forekommer også kissoner i dette strøket. Sinkblende har lav ledningsevne, og det ble på forhånd ansett som meget usikkert om den fattige mineraliseringen som sees i røskene ville gi ano- malier. Målingene skulle av den grunn legges opp som enkle forsøk. Det ble målt i to adskilte områder. I alt ble det målt 9-10 profilkilometer med VLF.
Målingene var en fortsettelse av oppdrag 1536 hvor det også var jordet i borhull 10051. Denne malmen på 187 m dyp i bh-10050 henger ikke sammen med sydmalmen, men er trolig en selvstendig linse som ligger over og vest for selve sydmalmen. Målingene i bh-10050 viste at denne linsen hadde utstrekning også til dette borhull som ligger 50 m vest for 10051. Dette resultat ble meddelt oppdragsgiver muntlig.
Det var ønsket vann til en enebolig. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Dolomitten er 25-30m mektig og 100m lang. Dolomitten opptrer som en kolle. Kollen er i øst og sør avgrenset av ei myr, og den stikker ca. 10m opp over myra. Vest for kollen står en skrent som består av grå kalkstein. Størrelsen på forekomsten er vurdert til 50-60000 tonn. Dolomitten er inhomogen med relativt høye SiO2-verdier. En annen faktor som kommer inn er at man ved en eventuell bryting av dolomitten raskt vil få uønsket overfjell.
Vannforsyning til samfunnshus og endel oppsittere fra kilden.
I samband med NGU's Nord-Norge-prosjekt ble det i august 1976 utført kart- legging og prøvetaking av dolomittdrag på vestsiden av Lyngenfjorden. Berg- artene i det kartlagte området består av opprinnelige sedimenter som er metamorfosert under den kaledonske fjellkjededannelse, ispedd ultramafiske intrusiver. Den kartlagte dolomitten er av en massiv og middels- til grov- kornet marmortype med innhold av tremolitt og diopsid. 5 hovedlokaliteter for dolomittens opptreden er beskrevet.
Rapporten er uten tekst. Den inneholder 10 kartbilag på syreløselig Ag, Cr, Fe, Mu, Mo, Ni, Pb, V, Zn, på kartblad 1823 I Andorsjøen, og 1 kartbilag fra syreløselig Zu på kartblad 1824 II Skorovatn.
For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt over anvendelsesområder til byggtekniske formål. - De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. - Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på Langøya de mest lovende.
I forbindelse med at riksvei 120 skal utvides/utbedres, ble det vurdert om arbeidet ville kunne skade 3 brønner i ømrådet. En vurdering blir gitt, og nye vannkilder ble påvist.
Uttak av borplass for grunnvannsforsyning til 2 eneboliger. Gneisbergartene på stedet er massive og kan ikke ventes å gi mye vann.
Anvisning av boresteder for vannforsyning 38 steder på Vestlandet.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk for ca. 5000 pe., anslått behov ca. 2500 l/min. Boringer er foretatt ved Sæterdalen, Skjelbreida, Langvatn, og i Malmedalen. Foreslått vertikal rørbrønn ( 20" - prøvebrønn ) i Malmedalen.
Uttak av borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til skole og boligfelt.
Formålet med VLF-forsøket var å samle erfaringer med metoden på grunnlag av tidligere undersøkelser bl.a. Turammålinger i området. VLF-målingene foregikk i samme stikningsnett som Turammålingene, og det ble målt profiler med innbyrdes avstand 50 meter over det mest aktuelle område. Noen spredte profiler ble målt lengre ut for å fange inn omkringliggende ledende soner. Det ble målt i alt 16 profilkilometer. VLF-forsøket var vellykket og ga nyttige erfariger.
Etter anmodning fra J.H. Indergaard, Rissa kommune, har NGU befart et kalksteinfelt (Baustad kalksteinfelt) på nordsiden av Botnen. "Feltet" utgjør et begrenset område av et lengre kalksteinsdrag. Kalksteinen er grovkornet, hvit til blek grå av farge. Den er overveiende massiv og må karakteriseres som meget ren. I enkelte partier er kalksteinen oppblandet med dolomitt. Området er imidlertid kraftig overdekket, og resultatene bygger på opplysninger fra små og spredte blotninger.
Anvisning av boreplass til erstatning for gravd brønn som er forurenset av diesel.
Anvisninger av borested for vannforsyning til fem boliger.
I forbindelse med letingen etter mineralske råstoffer på Vestlandet utførte NGU en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i et ca. 500 km2 stort område ved Årdal. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Pb. Rapporten be- skriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av undersøkelsen.
Hensikten med målingene var å kartlegge de kjente malmforekomster og å finne evnetuelle nye. Målingene har gitt 3 hovedanomalier: 1. Gruveanomalien. 2. En anomali beliggende 100 - 150 meter nord for gruveanomalien. Antagelig skyldes anomalien samme type mineralisering som i gruben, men er trolig fattigere. 3. En nordlig anomali som neppe skyldes økonomisk interessant mineralisering.
Kartblad 1117 IV er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. På grunn- lag av isskuring er to isrørsleretningar av ulik alder rekonstruerte, ei vestleg som må vere av pre-Yngre Dryas alder og ei NNV som korresponderar godt med Yngre Dryas - endemorenen. Kornfordeling og bergartsinnhold av lausmassane er undersøkt. Morenematerialet er gjennomgåande sandig og grusig. Morenematerialet må karakteriserast som lokalt. Breelvmateriale er funne på Furuneset. Furset og ved Askvoll sentrum.
Til hjelp for kvartærgeologisk kartlegging ble det målt en del seismiske profiler. Vanlig seismisk refraksjonsutstyr ble brukt. Store løsmassetykkelser ble påvist, opp til 170 m. Resultatene blir gitt i opptegnede profilsnitt.
Vurdering av brønnskade i forbindelse med veiarbeide.
Uttak av borplass i biotittgranitt for grunnvannsforsyning til hotell.

Sider