264 resultater
Eiendommen hadde tidligere vannforsyning fra en borebrønn, som ble drenert av en tunnel. Det ble tatt ut borested for en erstatningsbrønn. Bergarten er gneis og amfibolitt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Sonderingsresultater fra Hurveneset med sikte på å teste mulighet for en fjellterskel til vassdraget i området. Området avskrives som uegnet.
Denne rapporten gir en foreløpig redegjørelse over de sand og grusundersøkelser som er gjort i området Stabursnes - Stabursdalen. - Utført er kvartærgeologisk undersøkelse, sand og grusbefaring og seismiske undersøkelser. - Området deles i breelvavsetning ved Stabursdalen og elveavsetning Stabursneset. Begge områdene består av betydelig mengde sand og grus av varierende kvalitet. Det beste området til betong-vegformål ligger i Stabbursdalen.
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs en rekke profiler. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Store vanndyp skapte problemer i enkelte profiler. Lydhastigheten i løsmassene ligger mellom 1500 og 1600 m/sek. I fjell varierer lydhastigheten stort sett omkring 5000 m/sek., men betydelig lavere hastigheter forekommer. Det er tidligere (1961) utført seismiske undersøkelser i Gullsmedvik, jfr. GM Rapport nr. 336.
Uttak av borplass i ordoviciske kalk - skifer - bergarter for vannfor- syning til enebolig og vanning av hage. Forholdene er relativt dårlige og en kan ikke regne med mye vann.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige.
Rapporten gir en generell oversikt over berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i området. En vurdering av de geologiske ressursene er gitt, både for malm, mineralske råstoffer og løsmasser. Verneverdige forekomster er beskrevet og de geologiske ressursene er vurdert i sammenheng med kraftutbyggingsplanene. Tilslutt er det tatt med en oversikt over geologisk litteratur fra området.
Det var ønsket vann til en planlagt enebolig. Boreplass ble tatt ut. Berg- arten i området er gneis.
Vurdering av grunnvann i gneisbergarter for vannforsyning til 2 eneboliger. Forholdene synes så dårlige at boring frarådes.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt på ca. 200 hus. Bergarten er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til jordbruksvanning.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179
Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over skiferressursene i lands- delen. Undersøkelsen har omfattet befaringer i 17 større områder med skiferberg- arter. I 3 av områdene (Ballsfjordeidet, Svartnes og Olderbakken) ble det utført berggrunnsgeologisk detaljkartlegging i forbindelse med oppfølgingen av skifersonene. Ved en ytterligere avdekking av skifersonene, på anbefalte steder i disse 3 forekomstene, er det visse sjanser for å komme bort i utnyttbar skifer.
Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord.
For å oppnå en bedre oversikt over sulfidforekomster i Møre og Romsdal er det utført en del orienterende undersøkelser og befaringer sommeren 1977. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster og områder sett fra en økonomisk/malmgeologisk synsvinkel. Enkelte registrerte forekomster som ikke ble igjennfunnet ved befaringen, blir også tatt med i denne befaringen.
Grunnvannsforsyning til inntil 4 gårdsbruk. Bergart gneisgranitt. Boreplass tatt ut.
Som en del av prosjektet Undersøkelse av Statens Bergrettigheter er kobberforekomstene ved Middagselva, Salangen, befart. Av Statens 7 mutinger i området er sannsynligvis 2 gjenfunnet. Mineraliseringen er kobberkis knyttet til 10-20 cm mektige kvarts-kalkspat-ganger i en massiv amfibolitt. Amfibolitten ligger tilsynelatende konkordant lagningen i de omgivende glimmerskifre, men utstrekningen synes liten. De blottede mineraliseringer er ubetydelige.
Brukerbeskrivelse NGU-BILD. Systemet er laget for HP3000 og behandler sate- litt-data.
Det var ønsket vannforsyning til ca. 30 hytter. Bergarten i området er massiv gneis med mye glimmer. Boring i fjell ble frarådet. Det ble anbefalt å ut- nytte en bekk samt å grave noen brønner.
Våren 1976 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norcem A/S og NGU's Nord-Norge-prosjekt. Avtalen omfattet oppboring og detaljkartlegging av et begrenset område av Porsangerdolomitten ute ved Børselv. Diamantborkjerne- materialet er analysert ved IFA, Kjeller. Totalt ble det diamantboret ca. 1460m fordelt på 25 hull. Den oppborete tonnasje er beregnet til ca. 70 mill. tonn totalt. Dolomitten er middels- til finkornet og blek blågrå av farge.
This report describes a preliminary system for Werner deconvolution. The program system has not been tested on real data, only on theoretical data of which an example of the output is enclosed together with a flow-sheet diagram and an overview of the program system.
Rapporten omhandler fase 1 i undersøkelsene etter grunnvannsressurser i Østfold. Arbeidet omfatter oversiktsbefaringer, registreringer, sonder- boringer og rapporteringer. I rapporten blir det gitt anbefalinger vedrørende hvilke avsetninger som bør bores opp og prøvepumpes under fase 2.
Denne rapport omhandler den malmgeologiske del av en undersøkelse av malmforekomster i Årdalsområdet. Det presenteres en oversikt over de kjente forekomster, resultater av prøvetaking og analyser, og for enkelte av forekomstene en estimering av forekomststørrelse og gjennomsnittlig koppergehalt. Undersøkelsen gir for de fleste av forekomstene ikke grunnlag for videre optimisme. For en forekomst (Prins Fredrik) er kunnskapsnivået utilstrekkelig for en endelig vurdering.
Ved hjelp av lett-seismikk og spredt prøvetaking ble en del utvalgte lokaliteter i Bodø kommune undersøkt med tanke på submarine massetak. En var interessert i friksjonsmasser som en ønsket å benytte til oppfyllingsformål. Den dominerende submarine løsmassetype som forekommer i området er løst lagret skjellsand (friksjonsmasser) med underliggende leire. Geoteknisk konsulent O.
Uttak av mulig borplass i gneisbergarter for vannforsyning til hytte. Hytta ligger på en liten øy og det er stor fare for saltvannsproblemer.
Til 6 planlagte boliger var det ønsket grunnvannsforsyning. Bergarten i området er massiv gneisgranitt. Boreplass ble tatt ut.
Antall profilkilometer 2300, Profilavstand 1 kilometer, Flyhøyde 1000 fot. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1976. Prosjektleder H. Håbrekke.
Utbyggingsavdelingen i Finnmark ønsket å få undersøkt og vurdert enkelte sand- og grusforekomster i Finnmark til betongformål. I Mannskarvika, Nordkapp kommune, er en løsmasseforekomst vurdert til å være lite egnet til betongformål. Ved Musvassbakken i Lakselv er en elveslette ved sementvarefabrikken undersøkt og vurdert til å være godt egnet til betong av vanlig kvalitet. Mengden er imidlertid begrenset til ca. 40 000 m3 innenfor det konsesjonsgitte området.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
I faget geomedisin studerer man den geografiske fordeling av sykdomsmønstre. Flere sykdommer er vist å kunne ha sammenheng med overskudd av, eller mangel på bestemte kjemiske elementer. Kjente eksemplarer på dette er korrelasjonene jod - struma og fluor - tannråte. Mistanke om tilsvarende sammenhenger fore- ligger bl.a. for kreft, hjerte-karsykdommer og multippel sklerose. Ved Norges geologiske undersøkelse finnes store mengder geokjemiske data, opp- rinnelig innsamlet i malmleting.
- Som et bidrag til undersøkelse av byggeråstoffer i forbindelse med Vestlandsprogrammet, ble et ca. 15 km2 stort område i Askvoll og Fjaler kommuner, kvartærgeologisk kartlagt. - Det ble lagt vekt på avgrensing og prøvetaking av de forekomende løsmassetyper. Feltarbeidet er supplert med flyfotostudier. - Materialet fra Helle og Vårdal tilfredstiller muligens ikke kravene for produksjon av ekspandert betongtilslag p.g.a. kornstørrelsessammensetningen.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ) i løsmasser.
Dividalsgruppen mellom Bidjovagge og Porsanger, og to profiler gjennom Borrasgruppen i Kvænangen-vinduet ved Alta er undersøkt med hensyn til sedimentologi, lithostratigrafi, radiologisk aktivitet og eventuelle mineraliseringer av Pb, Zn og Cu. Sedimentene som er avsatt på overgangen mellom senprekambrium og kambrium, består vesentlig av vekslende tidevannsavsetninger og submarine sedimenter. Nederst i Dividalsgruppen er det vanligvis utviklet et basalkonglomerat over forvitret grunnfjell.
For Stokker gård ønsket en grunnvann for drift av hønseri. Det ble tatt ut 2 borplasser i rombeporfyr. Det er fare for grunnvannsforurensning fra jordbruk, søppelfylling og hønseri. For Butterud gård ønsket en bare grunnvann til husholdning og ev. frem- tidige dyr. Det ble tatt ut borplass ved en sprekksone i sandstein.

Sider