33 resultater
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Vurdering av muligheter for grunnvannsuttak fra boringer i fjell på 6 steder mellom Bodø og Ballangen.
En generell geologisk oversikt over Saltfjell-Svartisenområdet og en kort beskrivelse av 1:50 000 kartbladene Beiardal og Bjøllådal gis. Videre red- gjøres det for undersøkelser av geokjemiske anomalier i bekkesedimenter fra området. Forekomster av malmer, mineralske råstoffer og industrielle bergarter beskrives.
Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
- Ønsket utført sand og grusundersøkelser for Jordskiftedommeren i Troms og Finnmark for framtidig fordelig av sand og fyllmasseforekomster. - Sand og grusforekomstene ved Kanstadbotn viser dårlige mekaniske egenskaper, og de inneholder forurensninger av organisk materiale. Tilfredstiller derfor ikke kravene til fast veidekke. Kan benyttes til forsterkninger i vei. Til betongformål kan materialet benyttes dersom det organiske materialet ikke er skadelig.
Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.
Det er utført en geostatisk malmberegning for en liggsone i Bruvannsfeltet.
Fjellets beliggenhet skulle bestemmes langs en rekke profiler. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Store vanndyp skapte problemer i enkelte profiler. Lydhastigheten i løsmassene ligger mellom 1500 og 1600 m/sek. I fjell varierer lydhastigheten stort sett omkring 5000 m/sek., men betydelig lavere hastigheter forekommer. Det er tidligere (1961) utført seismiske undersøkelser i Gullsmedvik, jfr. GM Rapport nr. 336.
Skiferundersøkelsene var et ledd i det avsluttende skiferinventeringspro- grammet til NGU's Nord-Norge-prosjekt. Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over landsdelens skiferressurser. Undersøkelsen omfatter ca. 15 enkeltbrudd og flere store områder med "skifer- førende" bergarter. I Beiardalen og ved Valnesfjorden ble det utført detaljkartlegging i ski- ferområdene. Ingen av de befarte lokaliteter pekte seg ut som drivverdige.
Rapporten gir en generell oversikt over berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i området. En vurdering av de geologiske ressursene er gitt, både for malm, mineralske råstoffer og løsmasser. Verneverdige forekomster er beskrevet og de geologiske ressursene er vurdert i sammenheng med kraftutbyggingsplanene. Tilslutt er det tatt med en oversikt over geologisk litteratur fra området.
Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord.
Ved hjelp av lett-seismikk og spredt prøvetaking ble en del utvalgte lokaliteter i Bodø kommune undersøkt med tanke på submarine massetak. En var interessert i friksjonsmasser som en ønsket å benytte til oppfyllingsformål. Den dominerende submarine løsmassetype som forekommer i området er løst lagret skjellsand (friksjonsmasser) med underliggende leire. Geoteknisk konsulent O.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp.
Statens anvisninger i Ranafeltet, i alt 167 stk., mineraliseringer av kis, kobber, sink og bly, og dekker en stor del av de kjente malmforekomstene i feltet. Et felt på ca. 40 km2 er geologisk oversiktskartlagt i målestokk 1:50 000. De kjente mineraliseringene er undersøkt og det er foretatt en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse. EM- og magnetiske målinger er gjort med helikopter. Berggrunnen i det undersøkte området består av en mektig serie med eneta- sedimenter.
Som en del av undersøkelsene av Statens bergrettigheter 1976 ble det tatt mineraljordprøver i Mikkeljord bly-sinkforekomst i Susendalen og oppfølgning av 2 svake bekkesedimentanomalier som kom fram ved de regionale geokjemiske undersøkelsene 1975. Hensikten med undersøkelsene var å finne ukjent malmmineralisering. I Mikkeljord er det tatt 194 mineraljordprøver som er analysert på Pb, Zn, Ag, Cd og Cu.
Etter oppdrag fra Saltfjell-Svartisenutvalget utførte NGU sommeren 1975 en geokjemisk bekkesedimentundersøkelse i området mellom Saltfjell og Svartisen. Året etter ble dette området utvidet med ca. 100 km2. Resultatene fra de to undersøkelsene er sammenstilt og beskrevet i denne rapporten.
Eirvikelva, Sandnesvannet, Sandnesheia og Utvik gull-arsenkis-forekomster er beskrevet. Forekomstene er ubetydelige, og har ingen økonomisk betydning.
På initiativ fra Bø kommune tok NGU sommeren -76 opp en innledende under- søkelse av kalifeltspatrike bergarter ved Gåslandsvann, Bø i Vesterålen. Man valgte i første omgang å gjøre feltundersøkelser i Bø kommune i et meget begrenset omfang, da det ble vurdert som mest relevant først å foreta en oppredningsteknisk undersøkelse av en del større prøver fra det tilsynelat- ende mest lovende området. Det ble tatt ut prøver a 50 kg fra 3 prøvepunkter.
For å gi en vurdering av Statens 7 anvisninger til kisforekomsten ble den befart, idet det forelå lite materiale om mineraliseringene. Malmen er st stratiform, sinkrik kismalm i en kalkholdig kvartsitt i kalk- glimmerskifer. Analyser av typiske håndstykker gir opptil 26,1 % Zn, men pga. lite malmmineral (mindre enn 100 m2), anses malmen som økonomisk.
Kvartærgeologisk kartlegging M 1:50 000. Randtrinn, isbevegeleser og isav- smeltning.
Ytre Sildvikskar skjerp omfatter 10-12 røsker langs et strøk hvor det opptrer spredt mieralisering av sinkblende og blyglans i kvarts-biotittskifer. Det forekommer også kissoner i dette strøket. Sinkblende har lav ledningsevne, og det ble på forhånd ansett som meget usikkert om den fattige mineraliseringen som sees i røskene ville gi ano- malier. Målingene skulle av den grunn legges opp som enkle forsøk. Det ble målt i to adskilte områder. I alt ble det målt 9-10 profilkilometer med VLF.
For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt over anvendelsesområder til byggtekniske formål. - De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. - Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på Langøya de mest lovende.
Formålet med VLF-forsøket var å samle erfaringer med metoden på grunnlag av tidligere undersøkelser bl.a. Turammålinger i området. VLF-målingene foregikk i samme stikningsnett som Turammålingene, og det ble målt profiler med innbyrdes avstand 50 meter over det mest aktuelle område. Noen spredte profiler ble målt lengre ut for å fange inn omkringliggende ledende soner. Det ble målt i alt 16 profilkilometer. VLF-forsøket var vellykket og ga nyttige erfariger.
Arbeidet er en oppfølging av bil- og fotmålinger som ble gjort i 1975, og omfatter radiometrisk detaljmåling av tre anomalier. Det ble også gjort tung- mineralvasking i de samme områdene. Granitt-områdene i Skjomen er påvist å ligge godt over bakgrunnsnivå i radioaktiv stråling, og i tillegg opptrer områder med ennå høyere stråling innenfor disse igjen. Vaskekonsentratene viser at det i området finnes muligheter for økonomisk interessante gehalter av wolfram.
Oversiktsbefaring med sikte på grunnvannsforsyning fra fellesvannverk med antatt behov på 350 i/min.
Formålet med oppdraget var å få undersøkt interessante mineraler innen perido- titter på Nord-Helgeland. Peridotittene ligger i granatglimmergneiser som linseformete legemer. Størrelsen på peridotittlinsene ligger i gjennomsnitt på 200-300m langs lengste utstrekning. Peridotittene inneholder de økonomisk interessante mineralene olivin, talk, magnesitt, kromitt og pentlanditt.
Bekkesedimentprøver fra området er analysert på molybden uten å finne noen spesielt anomale områder. Det er også gjort undersøkelser av uran-anomalier i bekkesedimenter uten å finn spesielt høye uraninnhold i områdets bergarter. En bly-sink anomali i Blakkeådalen er blitt nærmere undersøkt uten å finne en direkte årsak til anomalien. En kort ressursvurdering er gitt på bakgrunn av de beskrevne undersøkelsene.
Ved radiometriske bil- og fotmålinger i 1975 ble det funnet flere radioaktive anomalier ved de gamle gruvene i Oterstrand - Laksådal, og rapporten beskriver oppfølging av disse funn. Det er gjort geologiske detaljkartlegging, prøvetaking og radiometriske målinger over granittkontakten SØ for Laksådalsvatn. I tillegg er det utført diamantboringer med Packsack borutstyr. Analyseresultater viser at mineraliseringene Ø og SØ for Laksådalsvatn er økonomisk uinteressante.
Det er utført radiometriske målinger i kaledonske og prekambriske bergarter. Granittene og de granittiske gneiser er tidligere antatt å være kaledonske, men datering av Glomfjordgranitten viser at sansynlig flere av granittene i området er grunnfjellsgranitter. Rendalsvik - Laksådal/Oterstrand som salgsprodukt sammen med Mo og W, og i Rendalsvik sammen med grafitt. Den ytre Gildeskål - Meløy regionen som er bilmålt, er også interessant.