96 resultater
NGU er av utbyggingsavdelingen i Nord Trøndelag bedt om å bistå Verran kommune med geologisk hjelp i forbindelse med grusforekomsten i Ørsjødalen ved grensen til Sør Trøndelag. Kommunen ville ha en vurdering av forekomstens mengde og kvalitet med tanke på utnyttelse i relativt stor skala. Det ble anbefalt av NGU å foreta kvartærgeologisk kartlegging og seismiske målinger (NGU, oppdragsnr. 1396). Dette ble så gjort høsten 1976 av NGU. Ørsjødalsavsetningen innen Verran kommune, er ca.
De kvartærgeologiske undersøkelsene i Narvik kommune viser at de beste sand- og grusressursene ligger i grunnfjellsområdene nærmere bestemt i Skjomdalen, Beisfjord og Rombaksbotn. Langstranda - Hergot-områdets avsetninger representerer en mer usikker ressurs på grunn av de store variasjoner i kvaliteter. I Skjomdalen ligger den største og beste forekomsten ved Haugbakken - Råvi med et netto massevolum på 4 - 5 mill. m3.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig, Hellvik i Bunnefjorden.
Det er utført befaringer av malmforekomster på Haugesundhalvøya. Det gis en kort vurdering av de enkelte forekomster sett ut fra et økonomisk/malmgeologisk synspunkt. En molybdenforekomst ved Skjoldevik kan være av en viss økonomisk interesse, og dette området bør bli gjenstand for videre undersøkelser. De øvrige befarte forekomster er uinteressante.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergart gneis.
Anvisning av borested for vannforsyning til jordbruksvanning.
Anvisning av rørbrønnsplassering for jordbruksvanning.
Anvisninger av borested for vannforsyning til boliger etter brønnskader i forbindelse med veibygging.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et gårdsbruk. Bergarten i området er kvartsrik gneis tildels kvartsitt. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
I forbindelse med et større veiarbeid var det en rekke grunneiere som mente at deres brønner var blitt skadet. Rapporten gir en vurdering av forholdene, og anviser eventuell erstatningsform.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Det ble sondert i 13 og prøvetatt i 5 punkter. Uttaksmuligheter relativt grunnt i avsetningene langs Songe - elva v/ idrettsplassen. Avrenningen i vassdraget er uvjevn, kan være tørr elv om sommeren. Utnyttelse krever kunstig infiltrasjon, - a ) ved oppdemming ved fjellterskel nedstrøms idrettsplassen, b ) oppumping av vann fra Nidelva til feltet.
Vurdering av forurensningsfare for vannforsyninger langs E - 6.
Sommeren 1976, ble bekkene som drenerer dolomitten i Dunderlandsgruppen i Rana prøvetatt. Det ble samlet inn 168 bekkesedimentprøver som ble analysert på Pb, Zn, Cu, Ag, Cu og Mn. To områder ved Laskbekken og ved Olinatjern hadde forhøyde verdier av bly og sink. Disse ble ytterligere undersøkt sommeren 1977. Jordprøver ble tatt langs Laskbekken og profiler over området ved Olinatjern. Ingen sammenhengende felter med høye verdier ble funnet.
Undersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 100 l/min. ved Bakkemyra og ca. 50 l/min. ved Skaia. Sondert og prøvetatt i dypsnitt. Grunne avsetninger, må evt. utnyttes ved gravete brønner eller liggende rørbrønner.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
Det er målt magnetiske og radiometriske rekognoserende profiler med helikopter i Skjomen-området. Det er målt over prekambriske bergartsenheter i Rombak- vinduet. Det er kommet fram at forskjellige enheter gir anomal høy radioaktiv stråling, og dette sammen med de tidligere undersøkelsene i feltet tilsier at området bør måles systematisk fra helikopter med kombinerte målemetoder.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Alternative boresteder ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 17 forskjellige steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut de fleste stedene. Følgende kartnavn er nevnt i rapporten: Bandakslid, Åmlivatn, Holtebru, Froland, Eidsborg, Smørkleppgrendi, Askjemarki, Breiland, Kvålsgrend.
Plassering av borebrønn etter at veiarbeid hadde ødelagt tidligere vannkilde. Bergarten er forholdsvis massiv gneis med strøk nord-syd og steilt fall mot øst. Boreplass ble tatt ut.
Antatt lokalt behov ca. 2100 l/t. for boligfeltet, men hele Skåtøy trenger bedret vannforsyning. Nyttbare magasiner i løsmasser mangler, fjellboringer frarådes.
Forundersøkelser for felles vannverk med uttak av ca. 3 200 l/min. Anbefalt vertikal rørbrønn nær pkt. 3 ( 5883 77603 ).
NGU har fått i oppdrag å utføre en undersøkelse av de drivverdige grusavsetningene innen kommunen. NGU har samtidig arbeidet med følgende prosjekter: Grunnvannsundersøkelser, Kvartær og hydrogeologiske undersøkelser. Rapporten bygger på feltarbeid og laboratoriearbeid, samt gjennomgåelse av tidligere undersøkelser. Innen Ullensaker kommune er det store arealer med sand og grusforekomster av god, tildels meget god kvalitet.
Det var tidligere boret en brønn til ca. 90 m, helt uten vann. Bergarten er massiv kvartsitt. Det ble frarådet å bore flere brønner, prøv heller å grave en brønn.
Vurderinger av en fastlagt tunneltrase for overføring av vann i åpen tunnel. Mulige grunnvannsinnslag og forurensningsfare ble vurdert.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 2400 l/min. Sonderingsresultater fra Hurveneset med sikte på å teste mulighet for en fjellterskel til vassdraget i området. Området avskrives som uegnet.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagt boligfelt.
Rapporten gir en generell oversikt over berggrunnsgeologi og kvartærgeologi i området. En vurdering av de geologiske ressursene er gitt, både for malm, mineralske råstoffer og løsmasser. Verneverdige forekomster er beskrevet og de geologiske ressursene er vurdert i sammenheng med kraftutbyggingsplanene. Tilslutt er det tatt med en oversikt over geologisk litteratur fra området.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179
Valnesfjord kalkfelt; på anmodning fra bergmesteren i det Nordlandske berg- mesterembede ble det utført en sonderende undersøkelse av et kalksteins- felt i Valnesfjordområdet. Undersøkelsene omfattet geologisk kartlegging og sonderende overflateprøvetaking. De geologiske kart som finnes over om- rådet viser et mektig kalksteinsdrag som strekker seg fra Skjerstadfjorden i syd til Sørfold i nord.
Grunnvannsforsyning til inntil 4 gårdsbruk. Bergart gneisgranitt. Boreplass tatt ut.
Det var ønsket vannforsyning til ca. 30 hytter. Bergarten i området er massiv gneis med mye glimmer. Boring i fjell ble frarådet. Det ble anbefalt å ut- nytte en bekk samt å grave noen brønner.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Boreplass ble tatt ut. Bergarten i området er granitt.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ) i løsmasser.

Sider