37 resultater
Geofysisk Malmleting utførte i 1952 en elektromagnetisk undersøkelse over blyforekomsten (GM Rapport nr. 99). Rapporten over foreliggende undersøkelse innledes med bl.a. en oversikt over blymineraliseringene langs fjellkjedens skyveplan (fjellranden) og de spesielle problemer som er knyttet til leting etter blymalm. Rapporten inneholder videre en geologisk oversikt over Geit- vannfeltet og en beskrivelse av de geokjemiske undersøkelser og diamant- boringer som ble utført.
Rapporten omhandler geologisk og kjemisk bearbeidelse av borkjerner fra 12 diamantborhull boret på Mørkvasshei molybdenforekomst, Tørdal i Drangedal. Diamantboringene er utført av NGU under ledelse av Odd Gausdal og analyseringene er utført ved NGU, kjemisk avdeling. Rapporten inneholder geologiske borrapportskjemaer med påførte analyseresultater. Konklusjonen er negativ. Forekomsten har ingen økonomisk interesse. Rapporten er også oversatt til engelsk.
Rapporten inneholder geologiske vurderinger fra følgende befaringer: 1. Børtevann - Vinjevann - Kjela elv - Løyningsvatn - Førsvatn - Botnedalsvatn - Strandstøylvatn. 2. Strandstøylvatn - Førsvatn - Kjela elv - Løyningsvatn - Vinjevatn. 3. Strandstøylvatn. Rapporten inneholder også geologisk beskrivelse av 3 diamantborhull fra tunnelkryssing og inntak ved Kjela elv.
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er det utført geologiske undersøkelser og diamantboring ved Sande dam, avslagskommer og kraftstasjon. Sande dam er senere omdøpt til Follsjø dam.
Under stikningsarbeidet ved Mielgasjavrre i forbindelse med de geofysiske undersøkelser i 1961 i området Agjetjokka - Goaskenjavrre, jfr. GM Rapport nr. 314 B, ble det funnet kobberkisholdige blokker. Etter at stikningsarbeidet var ferdig, ble det utført en detaljert blokkleting i området. I alt ble det gjort 268 registreringer av mineraliserte blokker eller blokkgrupper. De geologiske forhold ved Mielgasjavrre er vanskelig å kartlegge da det nesten ikke finnes blotninger av fast fjell.
Profilene på Verdalsøra ble målt med tanke på å få belyst bl.a. fundamenteringstekniske spørsmål, i det de store flatearealene her kan bli aktuell som industritomter. Målingene ved Leksdalsvannet ble gjort i forbindelse med en påtenkt vannoverføringstunnel til Verdal sentrum. Ved Leksdalsvann ble det målt dyp opp til 25 m. og på Verdalsøra opp til 150 m.
Rapporten omhandler diamantboringer på Mørkvasshei molybdenforekomst i Tørdal, Drangedal kommune i Telemark. Det er gitt opplysninger om boringenes utførelse og resultater (rent teknisk) herunder spesifisering av materialforbruk og omkostninger samt en detaljert spesifisering av tidsforbruket ved boringen. Det ble boret i alt 12 hull med en samlet lengde på 604,90 m. Det er ikke gitt noen geologiske opplysninger. (LPN 1986)
I det undersøkte område, som er ca. 1,5 km2 stort, ligger mange gamle skjerp. I et skjerp 500 meter vest for Seterdal er det avdekket bly-sinkmalm med svovelkis i kalksten. Malmen er av Bleikvasslitypen. Feltet er kartlagt geologisk av Cand.mag. Bjarne Lindgård. Det ble utført el. magn. målinger (Turam) og selvpotensialmålinger (SP). Målingene hadde som formål å klarlegge om det i området finnes malmforekomster av økonomisk interesse.
Under 2. verdenskrig foretok Gesellschaft fur praktiche Lagerstattenforschung, Berlin, elektromagnetiske målinger over Joma-forekomsten og dens aller nærmeste omgivelser. (Rapport i Bergarkivet). Feltet er kartlagt geologisk av statsgeolog S. Foslie og professor Chr. Oftedal (kfr. NGU-publikasjon nr.202). Joma-forekomsten er undersøkt ved en rekke borhull fra dagen og er påvist til et vertikalt dyp av ca. 300 meter. En grunnstoll inn til forekomsten ble ferdig i 1961.
NGU utførte i 1960-61 diverse undersøkelser på Mosbergvik bly- og sinkfore- komst. Undersøkelsene ble ledet av Fr. Chr. Wolff. I 1960 ble det hoved- sakelig foretatt røsking og prøvetaking, mens det i 1961 ble foretatt geo- fysiske målinger, geologisk kartlegging og diamantboringer. Resultatene av undersøkelsene foreligger i to rapporter datert 3. januar 1961 og 1. februar 1962.
Rapporten beskriver resultater fra undersøkelser utført ved Trollheimen Kraftanlegg. Undersøkelsene omfatter geologisk kartlegging og diamantboring av kraftstasjonområdet ved Surna og geologiske undersøkelser langs overføringstunnelen fra Rinna til Sande.
Målingene i 1959 (GM Rapport 244 A) ble i partiet ved Cuovzajavrit hindret av åpent vann. Ved foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta supplerende målinger på islagte elver og vann. Det lyktes å kartlegge de dedende soner i det nevnte område mer fullstendig. Sommeren 1962 ble det foretatt diamant- boringer på de anviste soner. Resultatene av disse boringene er omtalt i GM Rapport 374 A.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til Fagernes.
Boringene var et ledd i NGU's malmletingsprogram for Kautokeinotraktene sesongen 1961. Det ble boret i alt 14 hull med samlet lengde 989,70 meter (906,75 meter i fjell og 82,95 i jord). Hullenes plassering er referert til koordinatnettet for geofysiske målinger. f
Undersøkelsens formål var å utføre de nødvendige geologiske markarbeider for å bedømme hvorvidt mer kostbare geologiske undersøkelser, som diamantboringer, skulle settes i gang. På grunn av overdekning var det ikke mulig å følge opp og prøveta bestemte soner innen dolomittlagene for å få undersøkt om den kjemiske sammensetning holder seg konstant i samme stratigrafiske nivå. Man antar konstant kjemisk sammensetning innen ett og samme lag, for seinere å basere videre undersøk- elser på dette.
Boringene var et ledd i malmundersøkelsene. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 393,50 meter.
Oppdragsgiver ønsket å få bestemt dypene ned til fast fjell i en større del av sitt industriområde. Området ble dekket med syv seismiske profiler. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. De fleste seismogrammene ble gode, men de få unntakene var til gjengjeld helt ubrukbare. Totalt vil en anslå usikkerheten i de angitte dyp til 10 - 12 c%. Dypene varierer fra ca. 5 til ca. 35 meter.
Boringene ble foretatt for å undersøke en uranmineralisert gneis. Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 120 meter.
Etter henstilling fra bergverkskontoret ble det foretatt en undersøkelse av en sand og grusforekomst. Undersøkelsen har omfattet skovelboring med prøvetaking, kartlegging, høydenivellement samt orienterende laboratorieundersøkelse av innsamlede prøver. Forekomsten er en rest av et større marint delta. Masseberegning viser ca. 200 000 m3 masse. Det er foretatt kornfordelingsanalyse, humus og egenvekt.
Grunnboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Rapporten inneholder resultatene fra: I. Geologiske iaktagelser i forbindelse med en befaring med helikopter i området mellom Folgefonn og Hardangerfjorden (nedslgsfeltet for Mauranger Kraftanlegg). II. Geologiske detaljundersøkelser ved 1. overføringstunnelen Sanavatn - Møsevatn 2. overføringstunnelen fra østsiden av Folgefonna 3. kraftstasjonsområdet ved Austerpollen. III. Diamantboring ved Møsevatn og Dravledalsvatn.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes langs flere profiler på industritomta på Fiborgtangen og i sjøen utenfor. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble gode og det ble registrert løsmasse-mektigheter fra 1 til 25 meter.
Oppgaven besto i å få bestemt dypene til fjell langs en rekke profiler ved Blussuvoll skole. På grunn av tele i bakken og sterk høyfrekvent elektrisk støy fra en nærliggende radiosender har de resulterende løpetidsdiagrammene ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger med hensyn på dypene.
Grunnboring i forbindelse med grunnvannsforsyning.
I 1961 var det funnet kismineraliserte løsblokker i Ucca - Vuovdas (GM Rapport 314 A). Formålet med målingene var å lokalisere de soner i fast fjell som blokkene var kommet fra. Det ble utført slingrammålinger og magnetiske målinger. Ved slingrammålingene ble det påvist flere tildels sterkt ledende soner som strekker seg ca. 2000 meter nordover fra Cabardasjåkka.
Oppdraget hadde karakter av grunnboring og gikk ut på å bestemme løsdekkets mektighet i det område hvor den såkalte "Nordblokken" var prosjektert. Hvert hull skulle bores minst 2 meter ned i fast fjell. Det ble boret 8 hull med en samlet borlengde 67,05 meter fordelt på 51,95 meter overdekke og 15,10 meter fjell.
Målt areal: 2367,5 km2. Profilavstand: 0,5 km. Samlet profillengde: 4735 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1963. Prosjektleder H. Håbrekke.
Statens råstofflaboratorium foretok i 1961 geokjemiske undersøkelser i Sørli. Det ble funnet anomalier flere steder, bl.a. i tilknytning til en mineralisert kalkstensbenk ved Høgberget skjerp og ved Skåleseter skjerp som ligger ca. 2,5 km sørøst for Høgberget skjerp. Ertsmineralene i skjerpene er sinkblende, blyglans, kobberkis og svovelkis. Området er kartlagt geologisk av S. Foslie. H. Carstens har gjort en geologisk undersøkelse omkring skjerpene.
Boringene var et ledd i malmundersøkelsene i Bidjovagge. Det ble boret 23 hull i gruva med samlet lengde 1.598,90 meter. Dessuten ble det boret 4 korte hull mot heng på tilsammen 31,80 meter. I dagen ble det boret 4 hull med samlet lengde 754,10 meter.
Formålet med boringene var å kartlegge årsaken til en geokjemisk anomali. Det ligger blymineralisert skjerp i området. Det ble boret i alt 5 hull med samlet borlengde 141,20 meter.
Som forsøk på å klarlegge kilden til de kobberkisførende blokker som ble funnet i Gæssemaras i 1959 ble det foruten geologiske undersøkelser utført magnetiske målinger samt diamantboringer. De magnetiske målinger ble innledet høsten 1960 og fortsatt på is- og snøføre våren 1961. Det ble boret 4 hull på tilsammen 293 meter. Tidligere har det vært utført en rekke undersøkelser i området av forskjellig art. Foreliggende rapport inneholder en liste over disse arbeidene.
The present geological map has been prepared on the basis of the official topographical map Fokstua-Kongsvoll, and upon a study of air photos provided by Folldal Verk mining Co. The air photos, scale ca. 1:10 000, are the series N grader 901 by Widerø's Flyselskap and Norsk Polarfly, Oslo. The interpretations have been checked in the field during several days' field study.
Først nevnte felt ligger på østsiden av Stourajavrre og bergartene hører til Caskias-grønnsteinsgruppen. Formålet med undersøkelsene var å følge opp tidligere kjente kobbermineraliseringer og forsøke å kartlegge disse noe nøyere. Det andre feltet ligger mellom Sodnajavrre og riksveien Alta - Kautokeino. Foranledningen til undersøkelsene i dette området var at det ved blokkleting og geokjemisk prospektering i 1962 var funnet kismineraliseringer.
I sammarbeid med Jordskjelv-stasjonen, Universitetet i Bergen ble 4 profiler målt magnetisk tvers over Skagerak. Det ble målt med et flux-gatemagnetometer med en nøyaktighet på 1 gamma og en flyhøyde på 100 meter. Profilene viser krappe anomalier like ved Norskekysten og meget sterke og svake anomalier mot Danmark. Fortsatte målinger er behandlet i rapport 519.
Langø Gruber fikk kr 120 000 til undersøkelse av jernmalmreservene mot dypet av grubene. Inntil kr 45 000 skulle kunne nyttes til ortdriving for å få angrepspunkter for diamantboringer. Det ble drevet to tverrslag og fra hvert av disse ble det boret to hull mot dypet. Foruten disse 4 hull ble det boret 3 hull fra dagen. Tilsammen ble det boret 756,50 meter. Det ble utført magnetiske målinger i en lengde av 1 600 meter langs den kjente malmsone.
Rapporten beskriver resultatene av fotogeologiske tolkninger av 1. Tunneltrase` fra Økta og vestover. 2. Tunneltrase` fra Borgåi til Tunhovdfjord. 3. Tunneltrase` fra Smådøla til Tunhovdfjord.
Rapporten inneholder korte geologiske beskrivelser fra en rekke områder på Hardangervidda som ble befart med helikopter i tiden 3/7 - 10/7 1962 i forbindelse med forundersøkelser til reguleringsplanene for utbygging av Osa-, Sima- og Veigvassdragene (Eidfjordutbyggingene).