8 resultater
Undersøkelsen ved Ertelien inngår i en serie forsøksmålinger med det formål å klarlegge anvendbarheten av geofysiske metoder for påvisning av nikkel- og kromforekomster. De øvrige forekomster som omfattes av serien er Råna, Høg- åsen, Feragen og Skjækerdalen. Under siste krig foretok tyske malmletere en magnetisk undersøkelse over Ertelien Nikkelgrube. I en kartskisse i nærværende rapport har man sammenstillet magnetiske og elektromagnetiske anomalier.
Det var stilt som oppgave å klarlegge utstrekningen av malmforekomstene i Hamdals - Finnhaug - og Borsjøhø gruber. Videre skulle det undersøkes om det kunne finnes hittil ukjente malmer i dette området. I de to førstnevnte gruber opptrer forholdsvis kobberrik malm, mens det i sistnevnte opptrer impreg- nasjonsmalm med lite kobber. Fra den tidligere grubedrift visste man at malmen ligger i glimmerskifer med amfibolitt i heng. Oppdragsgivers geologiske konsulent var dr. H. Bjørlykke.
Det var avsatt begrenset tid for undersøkelsene. Oppgavene var i første rekke å påvise mulig gjenstående malm ved synkene, samt å klarlegge om det i nær- liggende områder opptrer hittil ukjente malmer. Professor Th. Vogt, som har utarbeidet geologisk oversiktskart over Ofoten- distriktet, har meddelt at den forholdsvis kobberfattige svovelkis som opptrer i synkene ligger i kalkspatmarmor. Det dreier seg om små malmmektigheter. Geologisk sett kan det være muligheter for grafittsoner i nærheten.
Målingene i felt 1 og 2 foregikk mens det lå is på vannene, og oppgaven gikk ut på å påvise eventuelle malmforekomster i områdene under og omkring vannene. I felt 3 er det tidligere utført omfattende målinger, men et lite område sto igjen. Foruten å måle i dette området skulle det foretas nye undersøkelser over Dragset Grube. I felt 4 har ABEM, Stockholm påvist en ledende sone som det er boret flere hull på med negativt resultat. Oppgaven var å undersøke dette forhold nærmere.
Undersøkelsens oppgave var å fastslå om det skulle gjenstå malm av betydning i tilknytning til Røstvangen Grube. Videre skulle det undersøkes om det i nærliggende områder finnes hittil ukjente malmer. Feltet er oppbygget over- veiende av glimmerskifer gjennomsatt av amfibolitt. Grubedriften har foregått i to avsnitt: Østre og vestre leiested som ligger ca. 100 meter fra hverandre. Malmen forekommer på grensen mellom glimmerskifer og amfibolitt og kan hen- føres til to horisonter.
Undersøkelsen inngår i en serie forsøksmålinger(Råna, Feragen, Ertelien, Høgåsen og Skjækerdalen) med det formål å undersøke geofysiske metoders anvendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Høgåsen nikkelforekomst er et vel egnet objekt for forsøksmålinger. Malmen tør betegnes som en ordinær nikkel-magnetkisimpregnasjon. Malmkroppens form og utstrekning er fastlagt ved diamantboring og oppfaring. Da det ikke har foregått drift, gjenstår malmkroppen i sin helhet.
Undersøkelsene inngår i en serie forsøksmålinger (Råna, Feragen, Ertelien, Høgåsen og Skjækerdalen) med det formål å klarlegge anvendbarheten av geo- fysiske metoder for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Nikkelforekomsten ved Bruvann er knyttet til et større felt av peridoitt i Råna norittfelts randområde. Malmen består av fattige impregnasjoner av magnetkis i peridotitter. Forekomstens form og utstrekning er tidligere undersøkt ved oppfaring og diamantboring.
I Kaldådalsfeltet skulle det foretas undersøkelser av kjente blyglans- sinkblende-soner. I Musken og ved Melkedalen Grube skulle undersøkelsene foregå på kobberholdige svovel- magnetkisforekomster. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam) i stikningsnett på vanlig måte. 1. KALDÅDALSFELTET. De kjente blyglans- sinkblendesoner ga som ventet svake indikasjoner. Likevel lyktes det å fastlegge feltutstrekningen temmelig sikkert for de fleste. Alle viste seg å være relativt korte.