36 resultater
NGU samarbeider med NTNUs Senter for fremragende forskning AMOS og andre relevante forsknings- og industrimiljøer i Norge og internasjonalt for å videreutvikle NGUs metodikk for kartlegging av havbunnen.
Nordland er et område med mye bevegelse i jordskropa.
Noen av verdens største malm- og mineralforekomster ligger i arktiske strøk, og det pågår omfattende letevirksomhet innen dette området.
Prosjektet "ROS-analyse for fjellskred i Troms" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Troms fylke.
Økt urbanisering er en trussel for tilpasning og bærekraftig utvikling av byer. European Cooperation in Science and Technology (COST) drifter blant annet Sub-Urban, et europeisk nettverk for å bedre forstå og bruke undergrunnen i byene våre.
"Basement fracturing and weathering on- and offshore Norway - Genesis, age, and landscape development" (BASE).

Laget for geofarer og jordobservasjon arbeider med skred som samfunnsproblem innenfor en rekke områder knyttet til skredkartlegging, forvalting og forskning. Arbeidet er hovedsakelig finansiert av Norges vassdrag- og energidirektoratet (NVE). Laget er en internasjonal gruppe med forskere fra totalt åtte land fra tre kontinenter. Medlemmene har flere års erfaring fra ulike felt innen geovitenskap, blant annet kvartærgeologi, strukturgeologi, fjernanalyse, ingeniørgeologi, geoteknikk, sedimentologi og samfunnsvitenskap. Innen forskning deltar laget i ulike forskningsprosjekter. Hovedfokuset med forskningen er bedre forståelse av skred og skredprosesser. Hvert år er flere sommerstudenter ansatt på laget, noe som innebærer tett samarbeid både på kontoret og under feltarbeid. En rekke master- og doktorgradsprosjekter er tilknyttet gruppen. Laget har en solid og høy produksjon innen vitenskapelige journaler, bøker, og både deltar og organiserer internasjonale konferanser.

Laget for geofysikk arbeider blant annet med kartlegging av grunnen i forbindelse med veg- og tunnelprosjekter. Målet er å kombinere geologiske og geofysiske metoder for å oppnå best mulig forståelse av undergrunnen, både i løsmasser og fjell. Laget utfører også geofysiske målinger fra fly og helikopter, og på bakken.

Laget er ansvarlig for de nasjonale gravimetri- og magnetometridatabasene i Norge, både på land og kontinentalsokkelen. Både datainnsamling og forskning utføres i nært samarbeid med partnere i industrien, og andre institusjoner og universiteter. Oljeindustrien trenger informasjon om de dypere deler av kontinentalsokkelen for å kunne forstå fundamentale prosesser som landhevning, bassengdannelse og temperaturutvikling gjennom geologisk tid. Kunnskapen er vesentlig for å kunne definere de mest lovende områdene for eventuelle funn av petroleumsforekomster. Informasjonen framkommer ved å integrere seismiske tolkninger med data om tyngde, magnetisme, varmestrøm og petrofysikk.

Vårt lag kartlegger Norges berggrunn på land og til havs. Vi kombinerer observasjoner fra felt med analyser og modeller for å forstå hvordan landet ble til. Våre data er fritt tilgjengelig gjennom kart og databaser.

Vi bruker en rekke metoder som strukturgeologi, geokronologi, geokjemi, petrologi, seismisk tolkning og numeriske teknikker for å karakterisere berggrunnen. Vårt arbeid gir økt forståelse av hvordan geologiske prosesser former jordens oppbygning.

Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Sogn og Fjordane" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Sogn og Fjordane fylke.
Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) studerer gasshydrater i de arktiske områdene for å kartlegge effektene det kan ha på havmiljøet og fremtidens globale klima.

Laget arbeider med regional kartlegging, leting etter mineralressurser og med å dokumentere miljøtilstanden for å avdekke forurensning og forurensningskilder. Vi utformer og gjennomfører undersøkelser for å dokumentere opptreden av de ulike grunnstoffer (biologisk: makro- og mikronæringsstoffer og sporstoffer; geologisk: hovedelementer og sporelementer) og organiske miljøgifter, som PAH, PCB, TBT og dioksiner. Prøvemedier omfatter berggrunn, morene, humus, elveslettesedimenter, bekkesedimenter, landbruksjord, overflatevann, vegetasjon, nedbør, støv, byjord, barnehagejord, veidekke, bygningsmasse og marine sedimenter.

Laget samler inn og tilgjengeliggjør kunnskap og data for å øke bruken av grunnvann. Laget driver med anvendt forskning, feltarbeid, modellering og metodeutvikling for bedre sikring av drikkevannsbrønner, bestemmelse av klausuleringssoner og bevaring av fortidsminner. Grunnvannsressursene kartlegges for å betjene samfunnets behov for grunnlagsdata, herunder EUs vannrammedirektiv. Vi forvalter og formidler kunnskap og data om brønner, grunnvannskvalitet og grunnvannsressurser gjennom Brønndatabasen, GRANADA (nasjonal database for grunnvann) og nettportalen grunnvann.no.

Maringeologi skal gjennom kartlegging og studier i norske kyst- og havområder bidra til den overordnede nasjonale målsetning om et rent og rikt hav, og bidra til å sikre at marine og geologiske ressurser forvaltes på en god og forsvarlig måte. Vi har som målsetting at all geologisk kunnskap om havbunnen skal være tilgjengelig gjennom vår maringeolgiske database. En stor del av arbeidet vårt foregår i samarbeid med forskere og institusjoner nasjonalt og internasjonalt, med finansiering eller delfinansiering fra forskningsråd, industri, EU og andre kilder. MAREANO-programmet mottar en øremerket bevilgning til kartlegging utenfor Lofoten og i Barentshavet.

Lagets fremste oppgave er kvartærgeologisk kartlegging og forskning. Kvartærgeologilaget ved NGU består av forskere med ekspertise innenfor fagfeltene terrestrisk kvartærgeologi, geomorfologi, stratigrafi, landskapsutvikling, strandforskyvning, glasiale prosesser og sedimentologi. Vi har det nasjonale ansvaret for kvartærgeologisk kartlegging i Norge, hovedsakelig i målestokk 1:50 000, men kartlegger også i større og mindre målestokk, blant annet i målestokk 1: 250.000 for fylker. Vi jobber tverrfaglig, blant annet inn mot arkeologi, dypforvitring og maringeologi. Vi driver forsking mot NGUs hovedmål "Bedre kunnskap om landets oppbygging og geologiske prosesser". Hovedfokuset med forskningen er rettet mot landskapsutvikling, glasialhistorie, stratigrafi og deglasiasjonskronologi på fastlandet gjennom ulike prosjekter. Vi har også forskningsaktiviteter i polare områder (Jan Mayen, Svalbard og Antarktis). Størstedelen av forskningsaktiviteten er eksternfinansiert. Forskningsprosjektene drives i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Gjennom vår aktivitet, og i samarbeid med andre fagmiljøer ved NGU, støtter vi NGUs hovedaktiviteter innen forvaltning, prospektering og forskning. Vi har kunnskap og ferdigheter for å separere mineraler, lage slip, identifisere mineraler, gjøre kjemiske analyser av uorganiske stoffer, kornfordelingsanalyser, mikroskopering, XRI- og XRF-skanning av kjerner, mekaniske tester, datering, bestemme petrofysiske parametre m.m.. Vi har en moderne og velholdt instrumentpark, og kvalitetssystemet vårt følger kravene i ISO/IEC 17025. Siden 1994 har NGU-Lab vært akkreditert av Norsk Akkreditering (TEST 020) for Geologisk prøving (P08) og kjemiske analyse (P12) av rent vann og geologisk materiale.

HR

Laget arbeider med NGUs menneskelige ressurser. Her avstemmes krav og forventninger til arbeidsplassen. Rekruttering, utvikling og det å beholde kvalifiserte medarbeidere er sentralt for aktiviteten.

Laget for økonomi og administrasjon har ansvaret for virksomhets-, økonomi- og prosjektstyringen ved NGU, og alle administrative tjenester. 
I dette ligger økonomi, regnskap, lønn og reise, innkjøp og kontrakter, drift og eiendom, prosjektstøtte og arkiv, serviceskranke og et kopi/repro/skanning-senter.

Økonomi og administrasjon sørger for utredningsarbeid, saksbehandling for ledelsen, økonomi og virksomhetsplanlegging/-rapportering eksternt og internt, dialog med overordnet departement. Dette i tillegg til administrative tjenester og utviklingsarbeid/-prosjekter innenfor administrative støttefunksjoner.

Mineralressurser i Sør-Norge (MINS) er et regjeringsinitiert program for å kartlegge mulighetene for å finne forekomster av gull og andre mineraler her i landet.

Laget for byggeråstoffer jobber med registrering og kartlegging av pukk- og grusforekomster i hele landet. Laget utvikler og formidler også kunnskap om norske natursteinsforekomster og deres anvendelse. I tillegg har laget ansvaret for fagområdene geologisk arv og geologisk mangfold.

Lagets oppgaver tredelt, der den ene delen handler om arbeid med naturstein, den andre om grus og pukk og den tredje om geologisk mangfold.

Innen naturstein jobber laget med å samle inn og tolke data om natursteinsforekomster og gjøre dem tilgjengelig for industri og forvaltning gjennom NGUs databaser. I tillegg til å kartlegge og vurdere forekomster som kan utnyttes i fremtiden, er laget involvert i karakterisering av fortidens steinbrudd, historisk og moderne bruk av naturstein i samfunnet samt mineralogiske og geokjemiske teknikker for karakterisering av natursteinsråstoffer.

Grus- og pukkarbeidet består i en stor del av vurdering av forekomster for utnyttelse som råstoff for bygge- og anleggsvirksomhet. Forekomstene prøvetas og analyseres i eget laboratorium. Kunnskapen om de ulike forekomstene er viktig i lokal og regional forvaltning, for å sikre at tilgangen til ressursene i et langsiktig perspektiv.

Arbeidet innen geologisk arv består i å samle og formidle informasjon om Norges viktigste steder innen geologisk forståelse, bl. a. gjennom en database for geologisk arv. I tillegg ser NGU på en rekke geologiske parametre som kilde til variasjon i naturen.

MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder.
Minerals4EU er et felles-europeisk prosjekt som løper fra september 2013 til september 2015.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av data fra grunnundersøkelser i Norge. Det er ventet at databasen vil bidra til betydelige kostnadsreduksjoner i privat og offentlig sektor.
Prosjektet "ROS analyse for fjellskred i Møre og Romsdal" tar sikte på en systematisk kartlegging av ustabile fjellpartier i Møre og Romsdal fylke.
Siden 1977 overvåkes grunnvannet i representative områder i Norge gjennom et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og NGU. NVE overvåker grunnvannsstand og -temperatur, mens NGU overvåker grunnvannskvaliteten.
All tilgjengelig informasjon om de viktigste metall- og diamantforekomstene i Arktis, nord for 60. breddegrad, er samlet og gjort tilgjengelig. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ledet arbeidet, som har omfattet åtte land i nordområdene.
I 2016 ble det startet et nytt forskningsprosjekt ”Skredvifte: prosesser og kompleks morfologi”, som er finansiert av NVE.
Hovedmålet med prosjektet er å lage et nytt 1:1 million berggrunnskart over Norge, det vil si et kart i A0-størrelse og målestokk 1:1 million, som viser hovedtypene av berggrunn i hele landet.
Alle brønner som innrapporteres til NGU blir registrert og deretter digitalisert i den Nasjonale grunnvannsdatabasen – GRANADA.

Kommunikasjonslaget har ansvar for den interne og eksterne kommunikasjonen ved NGU med områder som blant annet omfatter nettsider, mediekontakt, grafisk formgiving, bibliotek, markedsføring og arrangementer ved NGU. Laget har ti medarbeidere.

Undergrunnsprogrammet skal øke tilgangen til, og forbedre kvaliteten på informasjon om undergrunnen. Programmet bidrar til at både NGU og samfunnet kan redusere kostnader ved å nyttegjøre seg av mer geologisk informasjon.

NGU legger stor vekt på å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og avklare grenseflater med departementer, direktorater, fylker, kommuner og bransjer i privat sektor. Gjennom medlemskapet i Eurogeosurveys skal NGU bidra med beslutningsstøtte for EU-kommisjonen og utvikling av europeiske samarbeidsprosjekter. Nettverk og samarbeid understøtter virksomheten i alle deler av NGU, gjennom koordinering av strategisk viktige og langsiktige, nasjonale og internasjonale samarbeidsrelasjoner.

NORCRUST – Norwegian margin fluid systems and methane derived carbonate crusts.

Vi arbeider med å påvise og evaluere forekomster av industrimineraler og metaller som kan tenkes å kunne få økonomisk betydning i framtiden. Arbeidet er rettet mot offentlig forvaltning, industri og andre interessenter. Informasjonen lagres i NGUs mineralressursdatabase, som er tilgjengelig via www.ngu.no og www.prospecting.no. I tillegg til disse basisoppgavene gjøres prosjekter i samarbeid med industri og offentlige etater rettet mot spesielle problemstillinger.

Laget utvikler geodatabaser og brukervennlige kart og karttjenester i samarbeid med geologene. Karttjenestene er tilpasset og markedsført til prioriterte målgrupper gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. Utgangspunktet for Norge digitalt er at hver part i samarbeidet gjør sine geodata tilgjengelig for de andre deltakerne og allmennheten ved å opprette og operere sine egne geodatatjenester. Tjenestene skal være digitale, verdiskapende og skal bidra til å effektivisere forvaltningen av arealer, naturressurser og næringsutvikling.

Informasjonsteknologi er en kritisk suksessfaktor for NGU. Uten velfungerende IT-systemer får vi ikke utført oppgavene våre eller formidlet produksjonen vår på en hensiktsmessig måte. Laget drifter alle sentrale IT-systemer på NGU. Laget er også en viktig aktør i det utviklingsarbeidet som blir gjort på geologiske databaser.

Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er et regjeringsinitiert program for å kartlegge mulighetene for å finne gull og andre mineraler i nord.
Prosjektet "Nordland blir til" startet i 2015 som et treårig prosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nordland fylkeskommune. Fylkesmannen i Nordland, Museum Nord og Nord universitet er partnere i prosjektet.