452 resultater
Effektene av geodynamiske prosesser på jordoverflaten gir en pekepinn på strukturen i jordens indre.
Passive marginer finnes langs randen til kontinenter som har sprukket opp og blitt adskilt av hav. De er blant verdens største produsenter av olje og gass og er mye studert av geologer.
Det er bevegelsen av jordens tektoniske plater som bestemmer fordelingen av kontinenter og hav. Kollisjoner langs plategrenser danner fjell og vulkaner og forårsaker jordskjelv, mens ekstensjon danner rifter og riftmarginer.
Grunnvann er en usynlig ressurs, men spiller likevel en stor rolle for mange av oss som benytter vannet til for eksempel drikkevann, oppvarming og kjøling.
Fra barnsben av har mange av oss latt oss forundre av steiner i mange farger og fasonger. Fascinasjonen for mineralriket har utviklet seg til en hobby hos en rekke mennesker. Flere er organisert i lokale amatørgeologiske foreninger.
Geologi er en betydelig del av naturfag-opplæringen i grunnskolen. Den videregående skolen har eget geofag. På høgskoler og universiter er geofag populære. Her er en oversikt over nyttige linker og ressurser innenfor skole og utdanning.
Petrofysikk er kunnskapen om bergartenes fysiske egenskaper (G. E. Archie, 1950).
Logging av kjerner av sedimenter og fast fjell benyttes for å inspisere borkjerner, samt måle ulike fysiske parametre eller kjemisk sammensetning ved å benytte ikke-destruktive målemetoder.
Kjemisk analyse gir verdifull informasjon for klassifisering og karakterisering av bergarter, ved kvantifisering av potensielle miljøgifter, og ved undersøkelse av mineralressurser, malmer og annet geologisk materiale.
XRF
Røntgenfluorescens-spektrometri (XRF) er en ikke-destruktiv målemetode for kvantifisering av grunnstoffer i faste materialer.
Bestemmelse av total svovel (TS), total karbon (TC) og total organisk karbon (TOC) er viktig for en rekke sedimentologiske, geologiske og geokjemiske undersøkelser, særlig kartlegging av mineralforekomster og miljøstudier.
Induktivt koblet plasma massespektrometri (ICP-MS) er en teknikk med mange muligheter for analyse av elementer i væsker og i faste materialer. I tillegg kan teknikken benyttes til målinger av isotopforhold.
Induktivt koblet plasma emisjonsspektrometri (ICP-OES eller ICP-AES) er en verdifull teknikk innen områder med behov for hurtige og nøyaktige multielementanalyser på lavt konsentrasjonsnivå, bl.a.
Atomabsorbsjonsanalyse av kvikksølv (Hg) med kalddampteknikk (CV-AAS) benyttes ved NGU både i analyse av Hg i vannprøver og i geologiske materialer.
For analyse av hovedanionene brom, fluor, fosfat, klor, nitritt, nitrat og sulfat i prøver av type rent vann, f.eks. naturlig rent drikkevann, overflatevann og grunnvann, eller saltrike prøver, f. eks.
Gløding av prøver gjøres ved ulike temperatur alt etter hva som er formålet med målingene. For å bestemme innhold av organisk materiale vil f. eks. prøven glødes ved 430°C men andre temperaturer i området fra 400°C til 550°C kan også velges.
Kornfordeling betyr mengden korn som funksjon av kornstørrelse og brukes for å beskrive og klassifisere sedimenter, i karakterisering av råstoff (pukk og grus), for å forstå avsetningsprosesser, i problemstillinger knyttet til kartlegging av forurens
NGUs Nasjonale Borkjerne- og Prøvesenter (NBPS) på Løkken i Meldal kommune er et nasjonalt arkiv for geologisk prøvemateriale, med hovedvekt på borkjerner.
NGUs laboratorium støtter institusjonens hovedaktiviteter innen prospektering, forvaltning og forskning.
Her finner du en liste over brosjyrer fra Norges geologiske undersøkelse. Listen omfatter både faglige brosjyrer og brosjyrer som presenterer NGUs virksomhet.
Norges geologi gir rom for majestetiske og minnerike opplevelser. Geoturisme har blitt en sterk nisje, med både geoparker og geologiske attraksjoner.
Datasett er grunnsteinen for våre karttjenester og kartinnsyn.
I Noreg er det vanleg å finne skjel og andre spor etter havet langt inne på land, høgt over dagens havnivå. Årsaka til dette er at isen pressa Noreg ned under siste istid. Da isen smelta, fløymde havet utover store delar av dagens landområde.
Statlige programmer for kartlegging av kvikkleire har funnet sted siden 1980. For tiden er det NVE som har ansvaret for denne kartleggingen og er Nasjonal Skredetat. NGU bistår NVE i kartleggingen.
Kvikkleire er leire* med «kvikke» egenskaper. Det vil si et finkornet sediment hvor kornstrukturen kan kollapse selv om sedimentet i utgangspunktet er ganske fast.
Løsmassene som ligger over berggrunnen er en av våre aller viktigste, ikke-fornybare naturressurser.
Skred tar liv hvert år. De ødelegger for millioner og hindrer ferdsel i mange områder av landet. Geologisk kartlegging gir viktig grunnlagsdata til håndteringen av skredproblemer.
Kvikkleire (og andre typer sensitiv leire) finnes i områder med marine avsetninger, herunder marin leire. Dette er leire som opprinnelig er avsatt i saltvann, og som på grunn av landhevning etter istiden finnes nær eller over havnivå.
Jordens overflate preges av naturlige prosesser, blant annet jordskjelv, vulkanutbrudd, flom og skredprosesser, som både bygger og bryter ned fjellområder.
Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) skal sikre deling og gjenbruk av samfunnsviktige data fra grunnundersøkelser i Norge.
Karbonatmineraler som kalkspat og dolomitt er viktig for både papirindustrien, til sementproduksjon og til miljøformål og nøytralisering av syrer.
NGUs 17 meter lange forskningsfartøy FF "Seisma" er godt egnet til maringeologisk kartlegging av havbunnen i fjord- og kystfarvann.
Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap.
Mellom 250 og 300 nordmenn pådreg seg lungekreft kvart år som følgje av langvarig eksponering av for høge konsentrasjonar av radon i luft innomhus. Aktsemdkart frå det sentrale austlandsområdet hjelp til med å identifisere dei radonutsette områda.
En norsk studie viser at 10 prosent av boligene bygget på alunskifer har radonkonsentrasjon over 1000 Becquerel per kubikkmeter inneluft (Bq/m3). Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gir økt risiko for lungekreft.
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.
Vannets kretsløp er naturens system for sirkulasjon av vann fra fordampning, gjennom nedbør og avrenning, til ny fordampning. Kretsløpets drivkraft er solen.
Boreslam er en væske for å stabilisere brønnen under boring, og som hovedsakelig består av vann og leirpartikler. En rekke tilsetningsstoffer brukes for å oppnå gode smøre- og flyteegenskaper.
Grunnvannet er en skjult ressurs og det er kostbart å skaffe informasjon om grunnvann. Informasjon om grunnvann har høy samfunnsøkonomisk nytte. Derfor har Norge innført sentral forvaltning av informasjon om grunnvann gjennom Vannressursloven.

Sider