441 resultater
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Geofysiske målinger på bakken brukes ved ressurs- og miljøundersøkelser, ingeniørgeologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.
Drikkevann føres til forbruker gjennom et utstrakt vannledningsnett. Det kommunale vannledningsnettet i Norge er over 45.000 km lang, og utenom dette kommer også stikkledningsnettet til og fra bygninger.
Kart over ankringsforhold er basert på kart over bunnsedimenter og dybdeforhold. Slike kart benyttes blant annet av fiskeoppdrettere og havnemyndigheter.
I denne ny-gotiske bygningen, som opprinnelig var ”Institutt for Døvstumme barn”, er ikke steinen det mest fremtredende byggematerialet.
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt.
Geokjemi er læren om jordklodens kjemiske sammensetning og kjemiske utvikling.
Skråninger brattere enn ca 25-30 ° kan være utsatt for ulike typer skred. NGU jobber med forskning og kartlegging av steinsprang og jord-og flomskredprosesser i bratt terreng.
Spesifikk elektrisk motstand av en bergart er en materialegenskap med benevning ohm meter (Ωm). Resistivitet er det navnet som vanligvis brukes for denne egenskapen.
Bunnreflektivitet fra multistråleekkolodd gir informasjon om variasjon i bunntype. Slike data er svært nyttige og i mange tilfeller nødvendige for framstilling av geologiske kart over sjøbunnen.
NGU har bred kompetanse på testmetoder for bestemmelse av byggeråstoffers (grus og pukk) egnethet for bruk til veg- og betongformål.
Naturstein er bergarter som deles opp til plater, blokker og emner av forskjellig slag. De kan benyttes til blant annet kledning av gulv, vegg og tak, murestein og gravmonumenter.
En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
Kull er et fast materiale av organisk opphav, primært planter, som avgir energi ved forbrenning. Opphavsmessig er kull nært beslektet med olje og gass, mens utvinningsmetodene som brukes, har mer til felles med ordinær gruvedrift.
Grunnvann er en viktig kilde for drikkevann. Hvordan beskytte vannkildene, analysere og behandle grunnvann for at det skal ha drikkevannskvalitet? Her finner du informasjon om regelverk og om forskjellen mellom drikkevann, mineralvann og kildevann.
NGU har bidratt til å få sammenhengen mellom jordforurensning i barn sine lekemiljø og helserisiko på dagsorden.
Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2.6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider.
Grunnvann er mer enn drikkevann. Uten grunnvann ville Norge vært annerledes; mange elver ville bunnfryse om vinteren og trær ville tørke inn om sommeren.
Grunnvannsstrømmen bestemmes generelt av massenes permeabilitet og grunnvannsspeilets helning. Vannet strømmer fra høyere til lavere trykk i de åpne hulrommene mellom kornene i løsmassene eller i sprekkene i fjellet.
Det har lenge vært kjent at store mengder metaller utfelles i forbindelse med varme kilder på midthavsryggene. Disse metallene utgjør en ressurs som muligens kan utnyttes i framtida.
Murestein utgjør grovt formatterte steinblokker som benyttes i tørrmurer av forskjellig slag. Flere bergartstyper benyttes til formålet, men helst dem som lett kan spaltes i plater og rektangulære stykker.
Dateringsmetoden uran-bly (U-Pb) brukes til å bestemme alderen til mineraler som inneholder grunnstoffet uran. Prinsippet bak metoden er at uran, som er radioaktivt, brytes ned til bly, som er et ikke radioaktivt grunnstoff.
Grunnvann brukes til mange formål. Der grunnvann tradisjonelt ble brukt til drikkevann, brukes grunnvann i dag i industri, akvakultur og ikke minst som en kilde til energi
Grønt skifte, blå vekst, digitalisering. Her er hele programmet for NGU-dagen 2018. Arrangementet er gratis. Merk at alle foredragene blir strømmet.
Effektene av geodynamiske prosesser på jordoverflaten gir en pekepinn på strukturen i jordens indre.
Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innen den løsmassetypen som kalles hav- og fjordavsetninger.
Grunnvannet er en skjult ressurs og det er kostbart å skaffe informasjon om grunnvann. Informasjon om grunnvann har høy samfunnsøkonomisk nytte. Derfor har Norge innført sentral forvaltning av informasjon om grunnvann gjennom Vannressursloven.
I loggehallen på Løkken finnes et rullebord for borkjerner har kapasitet på 18 standard borkjernekasser (180 meter 36 mm kjerne) av gangen. Personale ved NBPS foretar framhenting fra kaldtlageret og kan legge ut kjernekassene på rullebordet.
Kvalitetskrav til naturstein er knyttet til en rekke faktorer. Fysiske egenskaper og holdbarhet er viktig for bruksområde, mens farge og struktur (estetiske egenskaper) er ofte avgjørende for brukernes valg.
Logging av kjerner av sedimenter og fast fjell benyttes for å inspisere borkjerner, samt måle ulike fysiske parametre eller kjemisk sammensetning ved å benytte ikke-destruktive målemetoder.
Mer innhold kommer snart...
Grunnvannet finnes i bakken under oss og fyller porer og sprekker i henholdsvis løsmasser og fjell. Mengde, kvalitet og hvor dypt det er til grunnvannet vil avhenge av klima og de geologiske forholdene.
Basert på Vernadsky's (1926) bok om "The Biosphere" ble begrepet landskaps Geokjemi utviklet i 1940 årene i Russland.

Sider