452 resultater
Nesten alt vi omgir oss med av infrastruktur, inneholder byggeråstoffer. Enten i form av sand, som er stein som er knust fra naturens side, eller knust stein (pukk) som vi mennesker har knust ned til løsmasser i ulike fraksjoner.
Sammen med Tollboden, er Hovedpostkontoret ett av de siste byggene signert Karl Norum, som døde like etterpå.
Brosjyrer, kart og data fra geofysiske flymålinger.
Gruvedeponier har eksistert i Norge i flere hundre år. Gruvedeponier utgjør ofte store miljømessige utfordringer. Det finnes flere forskjellige typer gruvedeponier: på land og i sjøen, og det gir forskjellige miljøutfordringer.
Engebøfjellet er den største kjente rutilforekomsten i Norge og så langt er 400 millioner tonn med god rutilførende eklogitt kartlagt. Det er en 2,5 km lang rutilførende eklogittkropp som ligger i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane.
Konsentrasjoner av radon i inneluft bør være så lav som mulig. Tiltaksgrensen er på 100 Bq/m3.
Til tross for sitt organiske opphav regnes de fossile brenslene, olje, gass, kull og torv til energimineralene. Av disse er kull den desidert viktigste bidragsyteren til produksjon av elektrisitet på verdensbasis.
Lademoen kirke er faktisk en ”milestein” i norsk steinarkitektur. Dette er den første råkoppkirke utenfor Oslo.
I denne ny-gotiske bygningen, som opprinnelig var ”Institutt for Døvstumme barn”, er ikke steinen det mest fremtredende byggematerialet.
Bygningen beskrives som en vellykket symbiose mellom ny-klassisisten Schirmer og von Hanno, som har satt sitt preg på bygningen i form av en ny-gotisk portal.
Ved NGU anvendes røntgendiffraksjon (XRD) til identifikasjon av mineraler. Dette er en viktig del av studier tilknyttet utvikling av mineralressurser, spesielt industrimineraler, samt generell geologisk kartlegging.
Please find below the program and presentations (.pdf) from the 2016 Nordic Mining Day.
Mellom 250 og 300 nordmenn pådreg seg lungekreft kvart år som følgje av langvarig eksponering av for høge konsentrasjonar av radon i luft innomhus. Aktsemdkart frå det sentrale austlandsområdet hjelp til med å identifisere dei radonutsette områda.
Når en skal kartlegge havbunnen er tilgang til detaljerte dybdekart like viktig som detaljerte topografikart er for de som arbeider på land. NGU benytter slike data i stort omfang
En streng, lukket karakter i ny-romansk stil. Slike beskrives Christies biblioteksbygning for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap.
Scanning elektronmikroskopi (SEM) er en meget allsidig teknikk som benyttes til å studere objekter ved stor forstørrelse.
Hva er egentlig materialet som dekker havbunnen, og som gjør at noen områder gir et godt feste for koraller og svamper, mens andre områder vrimler av børstemark og slangestjerner?
Kart over bunnfellingsområder er basert på bunnsedimenter (kornstørrelse) og dybdeforhold. Kartet er nyttig for fiskeoppdrettere og andre som trenger informasjon om vannkvalitet.
Folkets Hus sto ferdig rett etter krigen, etter tegninger av Jacob Holmgren. Tegningene var ferdige i 1925, men på grunn av vanskelige tider ble ikke byggingen satt i gang før i 1939.
Nær grensen mot Sverige ved Kaldvatnet øst for Mo i Rana finnes en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt.
Tynnslip er svært viktige preparater for NGUs forskere, spesielt for de som studerer prosesser i fast fjell. Tynnslip er svært tynne flak av stein som er limt fast på glassplater.
Datering av overflateeksponering med terrestriske kosmogene nuklider (TCN) er etablert som en pålitelig metode for å datere blant annet glasiale prosesser, forkastninger, erosjon, lava og meteoritter.
Syenitt er en dypbergart som inneholder to feltspattyper men lite kvarts. Det finnes mange varianter i farge og struktur. To typer syenitt har blitt eller blir produsert som naturstein.
Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge.
Økende urbanisering og utbygging av infrastruktur krever kunnskap om undergrunnen og grunnvann.
Karakterisering av mikrostruktur av faste stoffer samt kjemisk analyse av disse kan gjøres ved hjelp av Scanning elektronmikroskopi (SEM) og røntgendffraksjon (XRD).
For å kunne benytte analysemetoder som ICP-MS, ICP-OES eller CV-AAS bør prøvene være i væskefase. Geologiske materialer vil kunne ha svært variabel sammensetning, ofte med et høyt innhold av silikatmineraler, karbonater, organiske materialer m. m.
Hvorfor ikke høste energi fra egen hage? Under plenen og parkeringsplassen utenfor husveggen er det lagret varme fra sommeren, og stadig flere utnytter denne energien i den kalde årstiden.
Fastsetting av fare- og risikonivået følger en systematisk framgangsmåte for kartlegging av de aktuelle ustabile områdene.
Kartlegging av kvikkleireforekomster er viktig for å kunne forebygge kvikkleireskred. 2D resistivitetsmålinger vil kunne indikere hvor det finnes kvikkleire og andre sedimenter.
Kalkstein dannes ved forsteining av lag med kalkskall og kalkslam på havbunnen. I Norge har vi kalksteinsforekomster på Østlandet.
Fauskemarmoren er viden kjent for sine vakre fargenyanser. I forekomstene ved Løvgavlen like nord for Fauske finnes flere unike varianter av marmor, hvorav den rosa og hvite ”Norwegian Rose” er best kjent.
Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.
NGU benytter i stor grad fjernmålingsanalyser innen skredkartlegging. Ved bruk av digital fotogrammetri er det mulig i høyere detalj å identifisere, karakterisere og overvåke store områder.
Havbunnen, som de fleste landskap, formes langsomt, og det har tatt tusener av år å komme til dagens tilstand. Kartet over sedimentasjonsmiljø viser hvilke prosesser som påvirker havbunnen i dag.
Geofysiske målinger på bakken brukes ved ressurs- og miljøundersøkelser, ingeniørgeologiske undersøkelser og geotekniske undersøkelser.
Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen er den største lagdelte intrusjonen i Nord-Europa og utgjør en viktig framtidig ressurs for en kombinert gruvedrift på apatitt, ilmenitt og vanadium-rik magnetitt.
Overflatevann (bekker, innsjøer) så vel som grunnvann er viktige prøvematerialer for geokjemisk kartlegging.
Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.

Sider