119 resultater
Dypt under vannoverflaten skjuler det seg et landskap med fjell og daler. Takket være moderne teknologi er det mulig å kartlegge disse med stor nøyaktighet, og å vise marine landformer med bare noen få meters utstrekning.

Formålet med denne karttjenesten er å vise eksempler på hvordan ulike typer havbunn ser ut ved hjelp av stedfestede undervannsbilder. Bilder er blitt tatt som en del av dokumentasjonen på de fleste MAREANO-tokt siden 2006, og benyttes som tolkningsgrunnlag for både geologer og biologer.

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Bioklastiske sedimenter er et begrep som brukes for å beskrive karbonatholdige sedimenter dannet fra døde organismer, hovedsaklig skjell og kalkalger (skjellsand) og karbonatsedimenter rundt korallrev.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. sedimentasjonsmiljø og bunnstrøm. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Datasettet viser kornstørrelsessammensetning i sjøbunnssedimentenes øvre del (øverste 0-50 cm av sjøbunnen). Kornstørrelsesdata er basert på analyser og tolkning av av sjøbunnsprøver og videodata, vanndypsdata, bunnreflektivitetsdata, samt analoge og digitale seismiske data. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til datasettet er det gitt opplysninger om de forskjellige kornstørrelsesklasser og hvilken benevnelse som brukes ut fra innholdet av ulike fraksjoner i sedimenter. Ut fra informasjon om kornstørrelsesfordeling kan det utvikles andre temakart som f.eks. Ankringsforhold og Gravbarhet. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:5 000 - 1:50 000.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Noregs geologiske undersøking (NGU) er i gang med å utarbeide nye kart over sjøområda på Søre Sunnmøre. Kartgrunnlaget frå Kartverket har svært høg oppløysing og viser detaljar på sjøbotnen som ingen har sett før.
Astafjordene i Sør-Troms skal bli et av de best dokumenterte kystområdene i landet. Målet er en bærekraftig næringsutvikling i fiske, havbruk, turisme og friluftsliv.
Jordas klima endrer seg naturlig som resultat av kombinasjonen av krefter som virker utenfra, hovedsakelig solen, og de som råder på jordoverflaten, det vil si i atmosfæren og havet og på land.
Under den berømte Saltstraumen utanfor Bodø, skjuler det seg spennande geologi og biologi. No er kystområdet kartlagd, og NGU presenterer ein fersk rapport over verdas kraftigaste tidvasstraum.
Kart over gravbarhet er basert på kart over bunnsedimenter (kornstørrelse) og bunnsedimenter (dannelse). Kartet forteller hvor enkelt det er å grave i havbunnen.
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser.
Naturtyper og biotoper kartlegges i flere prosjekter. Dette er datasett som benyttes av forvaltningen og andre, blant annet i arealplanlegging.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon. Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen.
Delelinjeavtalen med Russland åpnet opp nye havområder for geologisk kartlegging. De nye resultatene fra Barentshavet presenteres i MAREANO-programmets oppdaterte bok om havbunnen i Norge.
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.

Hovedmålet med denne applikasjonen er å tilrettelegge og formidle den geologiske kunnskapen slik at geologi i større grad innarbeides i planprosessene, både lokalt og regionalt. Geologi er viktig både for næringsutvikling, vannforsyning, planlegging av nye boligområder, ressursforvaltning, konsekvensutredninger (KU) og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). De geologiske temaene som presenteres i applikasjonen er strukturert etter saksområder som
er kjent i plansammenheng: Landskap, Ressurser og Sikkerhet. Applikasjonen legger til rette for å sjekke ut problemstillinger knyttet til disse saksområdene for eventuelt å gå dypere inn i datastruktur og innhold ved å klikke seg videre til mer kartfunksjonalitet for å få opp mer detaljerte egenskaper, for å se produktark og for å laste ned data.

Nye oljefunn i forvitret og oppsprukket berggrunn har ført til et sterkt behov for mer kunnskap. Nå etablerer NGU nye laboratorie-metoder for å finne ut mer om prosessene som har skapt denne typen berggrunn.
We are pleased to welcome you to the Fourth 'PAST Gateways' (Palaeo-Arctic Spatial and Temporal Gateways) International Conference which will take place in Trondheim, Norway on May 23-27, 2016.
Det er nå mulig å laste ned kjemidata fra MAREANOs hjemmeside. Kjemiresultatene fra sedimentprøver innsamlet i MAREANO-programmet fra 2006 til og med 2013 er tilgjengelige i én samlet excel-fil
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.
Et NGU-ledet prosjekt får midler fra Forskningsrådet, for å drive petroleumsforskning i Norskehavet og Barentshavet.
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.

Kartapplikasjonen Nasjonal arealinformasjon er utviklet av NGU for å vise mangfoldet av den tematiske arealinformasjon tilgjengelig som karttjenester på web. Applikasjonen inneholder alle WMS-tjenester NGU tilgjengeliggjør gjennom Norge digitalt (den nasjonale geografiske infrastrukturen). Den viser samtidig utvalgte WMS-tjenester fra offentlige etater som tilgjengeliggjør temadata som er interessant å vise i relasjon til den geologiske informasjonen. Applikasjonen har funksjonalitet som gir brukeren mulighet for selv å velge hvilke tema som ønskes presentert samtidig, og i hvilken rekkefølge de blir lagt opp på hverandre.

NGU har en egen database for geologisk litteratur om Norge. Her finnes en rekke rapporter og publikasjoner som omhandler geologiske tema.

Geologisk kartlegging av havbunnen og framstilling av marine grunnkart til offentlig bruk er en viktig del av NGUs virksomhet.
Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1).

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Biotoper er områder med særegne bunndyrsamfunn og likt fysisk miljø. Biotopkart er en viktig del av den nye kunnskapen, både fra MAREANO og fra kystnære kartleggingsprosjekter som Astafjordprosjektet i Sør-Troms.
Norge har store geologiske ressurser på havbunnen og under havbunnen. For å kunne høste av disse ressursene på en bærekraftig måte er det avgjørende med gode kart og databaser som viser hvor ressursene finnes, og hva de består av.
Forskning på gasshydrater og grunn gass i havbunnen er en av hovedaktivitetene til Maringeologi. Vi har gjennomført flere prosjekter i samarbeid med forskningsråd, oljeindustri og andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
NGU har et nært samarbeid med oljeindustrien for å kartlegge kontinentalsokkelens oppbygging og geologiske utvikling. Dette er data som oljeindustrien trenger for å kunne lete etter olje og gass.
Videoopptak like øst for Storeggaraset (Fig. 1), viser mange blokker med karbonatskorpe. Disse er funnet i et område med mange groper, såkalte pockmarks, utenfor Midt-Norge.
De forurensede massene som ligger tildekket av sand ved Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en undersøkelse av seks sedimentkjerner som er tatt i det omstridte deponiet i Oslofjorden.

Sider