Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

182 resultater
Marnardal er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheten for å dekke vannbehovet innen de prioriterte stedene synes å være tilstede enten fra fjell eller løsmasser.
Grusregisteret i Songdalen kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 3,9 mill. m3 fordelt på 9 forekomster.
U-Pb zircon ages of a tonalite and a granodiorite dykefrom the southeastern part of the Bindal Batholith,central Norwegian CaledonidesAugust L. Nissen, David Roberts, L.
Forundersøkelser for anlegg av grunnvannsbrønn nr 2 i løsavsetninger ved Røyrkilen (Evjeneset).
I alt 19 delområder med planer for 250 hytter er vurdert.
Grusregisteret i Audnedal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Audnedal kommune er det registrert 11 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk.
I forbindeølse med et prosjektert kraftanlegg ved Svartevann i Lognavassdraget ønsket oppdragsgiveren å få bestemt overdekkets mektighet i et nærmere angitt område hvor det gjalt å velge den gunstigste trase` for avløpskanal. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Overdekkets mektighet varierer mellom ca. 2 og 10 meter i det undersøkte område.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 500 l/min. Boringer i pkt. 1; 4043 64638, pkt. 2; 4043 64634 og pkt. 3; 4041 64649. Anbefalt vertikal rørbrønn ved pkt. 3.
Lindesnes er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at en eventuell grunnvannsforsyning til Spangereid, Vigeland og Buhøllen sannsynligvis kan løses fra løsmasseavsetningene ved Buhøllen.
Grusregisteret i Åseral kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å kunne gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er kartlagt 28 forekomster i kommunen med et samlet volum på 7.3 mill. m3. For de vanligste bruksområder er Åseral godt forsynt med masser.
NGU skulle finne vann til planlagt boligfelt for 40 boliger (senere 300 boliger). - Under befaringen ble det tatt ut 3 borsteder. - Det er foretatt kostnadsberegninger for boringer.
Thickness, distribution and depositional environment of Holocene sediments in the Norwegian part of the SkagerrakLeif Rise, Heidi Anita Olsen, Reidulv Bøe, Dag OttesenPage(s): 5-16
Turistsenter "Jogledalen" vil trenge ca. 80 m3/døgn rent vann og kreve in- filtrasjon av tilsvarende mengder avløpsvann. Det bør gjøres forundersøkelser i Joglas delta ved Fidjeland for grunnvann fra rørbrønn. Løsmassene i terrassene langs Jogla egner seg for infiltrasjon. Det bør kreves høy grad av partikkelfjerning og intermittent drift før utløp til grunnen.
Våren 2010 starter Returkraft AS et avfallsforbrenningsanlegg i Langemyr, Kristiansand kommune. I den forbindelse har Returkraft AS ønsket å gjøre en kartlegging av konsentrasjonene av en rekke organiske miljøgifter og uorganiske elementer i overflatejord (0 -2 em) fra i alt 30 lokaliteter i et om lag 100 km2 stort område rundt anlegget.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Forundersøkelser for fellesvannverk,antatt behov ca. 1500 l/min. Det kan tas ut mindre grunnvannsmengder ved vertikal rørbrønn i området (0398,9-6440,7 ), men vannkvaliteten var mindre god og utbygging frarådes.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data for registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er små muligheter til å finne dekkmasser på land i nærheten av søppel- fyllplassen. Masser fra sjøbunnen er et aktuelt alternativ til transport av masser fra mer fjerntliggende områder. På sjøbunnen utenfor Tregde er det muligheter til å finne sand og grus. Det er nødvendig med undersøkelser på stedet før evt. drift startes.
Georadarmålingene i Kristiansand kommune er lokalisert til både Kristiansand by, Torridalen og Topdalen. Målingene er utført i tilknytning til den kvartærgeologiske kartleggingen som nå utføres i området av NGU, men det er lagt betydelig vekt på kommunens ønsker om å få bedre oversikt over grunnforholdene, spesielt løsmasseavsetningene langs elvene Otra og Topdalselva.
De geofysiske målingene i Søgne kommune er utført i tilknytning til den kvartærgeologiske kartleggingen som nå gjennomføres av NGU i området, men det er lagt vekt på kommunens ønsker om å få bedre oversikt over grunnforholdene i sentrale deler av kommunen. Målingene er avgrenset til 4 lokaliteter, dvs. Lunde, Tangvall, Linnegrøvan og Tjomsemoen. Målingene omfatter 29 georadarprofiler med samlet lengde 11,6 km, samt ett refraksjonsseismisk profil med lengde 330 m.
I sammarbeid med Jordskjelv-stasjonen, Universitetet i Bergen ble 4 profiler målt magnetisk tvers over Skagerak. Det ble målt med et flux-gatemagnetometer med en nøyaktighet på 1 gamma og en flyhøyde på 100 meter. Profilene viser krappe anomalier like ved Norskekysten og meget sterke og svake anomalier mot Danmark. Fortsatte målinger er behandlet i rapport 519.
Som et ledd i NGUs arbeid med å forbedre forundersøkelsene ved tunnelarbeider er det foretatt geofyslske målinger ved tre tunnelanlegg, hvor det har vært visse problemer knyttet til selve drivingen eller ved uhell i ettertid. De valgte tunnelene er Hanekleivtunnelen ved Sande i Vestfold, Ravneheitunnelen ved Farsund på Lista og Vadfosstunnelen ved Kragerø.
Neotectonics in the Ranafjorden area, northern NorwayOdleiv Olesen, Svein Gjelle, Herbert Henkel, Tor Arne Karlsen, Lars Olsen, Terje SkogsethPage(s): 5-8
Etter krigen ble det dumpa fleire (>30) skip fullasta av ammunisjon/kjemiske våpen i Skagerarrak. FFI lokaliserte 15 vrak ved hjelp av sidesøkende sonar i 1989 og inspiserte fem av ei med ROV. I 2002 blei fire av desse vraka inspiserte på nytt. Posisjonen til dei resterande vraka er ukjent. Siden vraka representerer ein miljøtrussel er det viktig å halde oppsikt med dei og treffe tiltak som kan avgrense trusselen.
Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er Grusregisteret i Farsund kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra Grusregisteret er presentert i form av kart og tabeller.
Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.
Med NGU's interferometriske sidesøkende sonar, multistråle-ekkolodd og seismiske utstyr kan man effektivt samle inn batymetriske data, geologiske data og informasjon om bunntyper. Disse dataene kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land, gi et mer komplett bilde av forholdene på havbunnen og i strandsonen. Deler av Østergapet og Topdalsfjorden ved Kristiansand er undersøkt med slikt utstyr. Data er sammenstilt og analysert vha.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
The Sveconorwegian magmatic and tectonometamorphic evolution of the high-grade Proterozoic Flekkefjord complex, South Norway.Torgeir FalkumPage(s): 5-33
Søgne er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede fore- ligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i de prioriterte områdene i Søgne kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene ved boring i fjell synes å være tilstede. Løsmassene i kommunen er lite egnet for grunnvannsuttak.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 150 l/min. Meget gode forhold for grunnvannsuttak. Prøvespissen kan tjene som produksjonsbrønn inntil videre.
Sammenstilling av grunnvannsundersøkelsene i Lindesnes kommune.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov for - Buhøllen separat - ca. 420 l/min., - utvidet for Vigeland og mellomliggende strekning, - ca. 1700 l/min. Gode forhold ( 0402,4-6443,8 ), anbefalt vertikalt neddrevet rørbrønn til 21 m.'s dyp og magasinanalyse.
- NGU skulle hjelpe Kristiansand kommune med å finne en forsvarlig avslutningsplan for pukkverket. - Befaring ble foretatt 13 november og 3 desember -73 og en plan for avslutningsplan er laget.

Sider