Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

181 resultater
5 prøver med oppredningsavfall er tatt i slamhaugene ved Knaben. Disse er analysert på ialt 23 elementer og sammenlignet med gjennomsnittsverdier for granitter. Mo verdiene varierer fra 69 ppm til 0.22% med et gjennomsnitt på 686 ppm. Det viser at avfallsproduktet kan representere en viss verdi.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Antall profilkilometer 13836. Profilavstand 500 m. Det ble også utført elektromagnestiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Undersøkelsesboringer som ble gjennomført på Homstean i Vennesla kommune i forbindelse med GiN-programmet i Vest-Agder, viser gode muligheter for å dekke vannbehovet med grunnvann fra rørbrønn.
Vennesla er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at vannbehovet for de prioriterte stedene kan løses ved grunnvann fra løsmasser.
Rapporten er en sammenstilling av tilgjengelige data om Mo og W-Mo forekomster mellom Flottorp og Ørsdalen. Det er spesielt lagt vekt på mineraliseringenes genese ut fra et prospekteringssynspunkt. I tillegg omfatter rapporten beskrivelse av Mo-forekomstene Ovedal (Sirdal), Haughom-området (Sirdal), Gursli (Lund), Konnstali og Djupetjørni (Flekkefjord) og fahlbåndsoner i Rusdal (Flekkefjord).
I forbindeølse med et prosjektert kraftanlegg ved Svartevann i Lognavassdraget ønsket oppdragsgiveren å få bestemt overdekkets mektighet i et nærmere angitt område hvor det gjalt å velge den gunstigste trase` for avløpskanal. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Overdekkets mektighet varierer mellom ca. 2 og 10 meter i det undersøkte område.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Farsund er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Mulighetene for å dekke vannbehovet innen det prioriterte området Spind synes å være tilstede ved boring i fjell; men det vil sannsynligvis kreve flere boringer.
Grusregisteret, et landsomfattende EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:10 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er registrert 5 sand- og grusforekomster og 3 pukkverk i kommunen.
Forundersøkelser for anlegg av grunnvannsbrønn nr 2 i løsavsetninger ved Røyrkilen (Evjeneset).
I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 500 l/min. Boringer i pkt. 1; 4043 64638, pkt. 2; 4043 64634 og pkt. 3; 4041 64649. Anbefalt vertikal rørbrønn ved pkt. 3.
Etter anmodning fra fylkeslegen i Vest-Agder er det utført radonmålinger i springvannn i flere områder. I tilegg er det gjort radiometriske målinger. Det er påvist flere anomale verdier på radon hvorav to skiller seg klart ut. I begge tilfeller dreier det seg om grunnvann fra fjell, og radonkonsentrasjonene antas å skyldes små uranmineraliseringer i pegmatitter.
Hensikten med diamantboringen var en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Kvartsbreksjen er omlag 7 km lang, og med tverrmål fra 6 til 10 m i nord til omlag 100 m i syd. Kvartsen er gjennomgående sterkt oppsprukket, ofte sterkt mylonittisert og porøs. Resultater fra boringene og kjemiske analyser; Konsentrasjonene av SiO2 og Al2O3 varierer relativt mye, men de korrelerer på en slik måte at et høyt SiO2-innhold som regel medfører et tilsvarende lavt Al2O3-innhold.
Det var ønsket ny vannkilde til de to tettstedene. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
NGU skulle finne vann til planlagt boligfelt for 40 boliger (senere 300 boliger). - Under befaringen ble det tatt ut 3 borsteder. - Det er foretatt kostnadsberegninger for boringer.
Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Grusregisteret i Audnedal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Audnedal kommune er det registrert 11 sand- og grusforekomster og 1 pukkverk.
I alt 19 delområder med planer for 250 hytter er vurdert.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelig opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Mandal er en B-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer vanligvis ikke feltundersøkelser, men vurdering av data som allerede foreligger. Det er imidlertid foretatt feltbefaring i Mandal kommune. Denne befaringen konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innen de prioriterte områdene synes å være mindre gode både fra fjell og løsmasser. Det er planlagt et overflatevannverk med fullrensing for områdene.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forundersøkelser for fellesvannverk,antatt behov ca. 1500 l/min. Det kan tas ut mindre grunnvannsmengder ved vertikal rørbrønn i området (0398,9-6440,7 ), men vannkvaliteten var mindre god og utbygging frarådes.
Det er små muligheter til å finne dekkmasser på land i nærheten av søppel- fyllplassen. Masser fra sjøbunnen er et aktuelt alternativ til transport av masser fra mer fjerntliggende områder. På sjøbunnen utenfor Tregde er det muligheter til å finne sand og grus. Det er nødvendig med undersøkelser på stedet før evt. drift startes.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
Eitland Kvartsforekomst ble diamantboret med 4 hull. I to av hullene ble det funnet kvarts i lengder på 6,7 m, henholdsvis 6 m. Ut fra beskrivelser av forholdene i en eldre synk, borprofilene og en antag- else over kvartlinsens rimelige form ble igjenværende kvartsmasser kalkulert til 25 000 tonn. Senere drift har vist at beregningene holdt stikk.

Sider