Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

616 resultater
I årene 1959 - 1961 ble det foretatt blokkleting i områder langs Caskias-grønnsteinssonen over flere kartblad. Blokkletingen i 1963 ble henlagt til områder utenfor Caskias-grønnsteinssonen, dels øst og dels vest for de tidligere undersøkte områdene.
Rapporten inneholder omtale av og resultater fra geofysikse helikoptermålinger over Njallaav'zi,Nordreisa, Troms i 1976. Det ble målt over fire mindre om- råder som tilsammen dekker ca. 180 km2, og resultatene er registrert både analogt på kurveskrivere og digitalt på magnetbånd. Det ble utført både mag- netiske og radiometriske målinger. Kartene som følger rapporten er i målestokk 1:50 000 og er basert på den digitale datasamlingen.
Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.
Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument.
Brev: 13/73G Prøvepumping av noen borebrønner som ved korttids blåsing gir 8m³/time, antas ved varig samtidig pumping å gi vesentlig mindre vann. Bergarten er kalk. Det tilrådes 4 ukers kontinuerlig pumping av samtlige hull med måling av vannføring to ganger ukentlig.
På Harelifjell ble det totalt boret 740 m fordelt på 10 hull. På Leirvassfjell ble det totalt boret 227, 8 m fordelt på forlengelse av to hull fra -81.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
Formålet med boringene var å lage et hull for en heisewire. Borplassen var i en påbegynt stigort i tilløpstunnelen til Kildal Kraftstasjon. Hullets lengde ble 32,20 meter. De oppførte koordinater er omtrentlige.
Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over skiferressursene i lands- delen. Undersøkelsen har omfattet befaringer i 17 større områder med skiferberg- arter. I 3 av områdene (Ballsfjordeidet, Svartnes og Olderbakken) ble det utført berggrunnsgeologisk detaljkartlegging i forbindelse med oppfølgingen av skifersonene. Ved en ytterligere avdekking av skifersonene, på anbefalte steder i disse 3 forekomstene, er det visse sjanser for å komme bort i utnyttbar skifer.
Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 5320 line km, covering an area of 1064 km2.
Rapporten omfatter resultatene av CP-, VLF- og SP-målinger over Geitskaret-Roaldsvann og Krokelvdalen. Undersøkelsen har vist at de målemetodene som ble benyttet var velegnet for påvisning av den type grafittmineraliseringer som var i de aktuelle områdene. Konklusjonen på undersøkelsen i området Geitskaret-Roaldsvann er at det i dette området trolig ikke finnes grafitt av økonomisk interesse.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse rundt uranfore- komsten på Orrefjell i Troms. Resultatene fra den undersøkelsen er beskrevet i NGU-rapport nr. 1750/48B. Sommeren 1980 ble det prøvetatte området utvidet mot nord, mellom Salangen og Skoelv. Undersøkelsene i 1980 førte til to urananomalier like nord og nordøst for uranforekomsten på Orrefjell. Dessuten ble det funnet en svak blyanomali på sydsida av Rundfjell.
I anleggsområdet for det prosjekterte kraftverk skulle bestemmes løsdekkets mektighet i visse partier. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble målt i alt 18 profiler og funnet mektigheter varierende fra 0 til 20 meter.
Som en del av prosjektet Undersøkelse av Statens Bergrettigheter er kobberforekomstene ved Middagselva, Salangen, befart. Av Statens 7 mutinger i området er sannsynligvis 2 gjenfunnet. Mineraliseringen er kobberkis knyttet til 10-20 cm mektige kvarts-kalkspat-ganger i en massiv amfibolitt. Amfibolitten ligger tilsynelatende konkordant lagningen i de omgivende glimmerskifre, men utstrekningen synes liten. De blottede mineraliseringer er ubetydelige.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av løsmassenes finfraksjon.
Statens vegvesen planlegger å bygge undersjøisk tunnel fra Grytøya til Bjarkøya nord for Harstad. I den forbindelse har NGU utført 2D resistivitetsmålinger langs to profiler, og logget 6 borehull på Bjarkøya. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge mulige svakhetssoner og eventuelt forvitret fjell som kan skape problemer under tunneldrivingen.
Rapporten beskriver følgende samordnede malmunderøkelser ved Sagelvvatnet i Balsfjord kommune, Troms: -Geologisk kartlegging ved Sagelvvatnet og diamantboringer ved malmforekomsten i Mosbergvik. -Geokjemiske undersøkelser i Mosbergvik og 3 andre utvalgte områder. -Geofysiske målinger ved malmforekomsten i Mosbergvik. Bergartene består av lavmetamorfe dolomitter, kalksteiner, grønnsteiner og klorittskifre. Konglomerater er vanlig og fossilfunn indikerer Øvre Llandovery alder.
Rapporten omhandler Neutronaktiveringsanalysen av løsmassenes finfraksjon.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 steder nær Harstad. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen hadde håp om at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2900 m. Maksimalt dyp til fjell ble beregnet til ca. 50 meter.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
"Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Troms" ble iganmgsatt 01.01.97 og skal pågå til 31.12.2002. Ved årsskiftet 1999/2000 er programmet halvveis i sin levetid. I den forbindelse gis en oversikt over resultatene så langt, en egenevaluering av framdriften og forslag til retningslinjer for resten av pro- gramperioden. Målene for programmet er å etablere basisinformasjon om geologien i fylket, som skal kunne brukes til næringsutvikling, arealplanlegging og naturinformasjon.
I følge dr. C. W. Carstens' beskrivelse av de geologiske forhold i feltet opptrer det en rekke kisforekomster i forbindelse med kvartsittiske bergarter innleiret lagvis mellom amfibolitter. Ved siden av svovelkis inngår magnetkis i de fleste forekomster. Undersøkelsesfeltene ble anvist av ingeniør Poulsen og konsul Holmboe. De undersøkte områder omfatter 5 målefelt (I - V). Undersøkelsen gikk ut på å fastlegge de malmførende soners forløp og utstrekning.
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål.
I samarbeid med Bardu kommune utførte NGU i 1990 undersøkelser av 2 områder med amfibolittiske bergarter for å dokumentere om disse bergartene tilfred- stiller de gitte krav til vegmaterialer. Fire lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene, Lunneberg, gir klart bedre resul- tater enn prøvene fra Tverrelvdalen.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger i 4 områder i Målselvdalen. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 7 profiler med en samlet lengde av 6750 meter. Maksimalt beregnet dyp til fjell var ca. 75 meter.
Boring av 716 m fordelt på 4 hull BH 700-50V/A 189,9 m Fall 45° Retn. 250g UTM 4504 7270 BH " /B 190,0 m " 45° " 50g " " " BH 500-50V/A 193,5 m " 45° " 250g " 4506 7268 BH " /B 143,5 m " L " "
150 prøver, hovedsaklig av ultramafitter i Lyngsofiolitten, er analysert på Au og PG-metallene Pt, Pd, Ru, Rh, Ir ogOs ved ICP-MS, samt hovedelementer og Zr, Y, Sr, V, Zn, Cu, Ni, Co, Cr og S ved XRF. De undersøkte ultramafittene, ved Kjosen og Russelv, representerer hovedsaklig dunittiske til wehrlittiske kumulater. Av PG-metallene er Pt og Pd helt dominerende. Dunittdominerte ultramafitter ved Kjosen har Pt+Pd mellom <1 og lokalt opp mot 100 ppb, med Au generelt godt under 5 ppb.
Rapporten markerer avslutningen av "Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Troms 1997-2002". Rapporten beskriver programmets resultater og produkter, samt nytteverdien av dem. Målene og intensjonene for programmet, samt programmets økonomi og gjennomføring gjennomgås i korthet. Det pekes også på noen forslag til videre arbeid.
The geology of the Vaddas area, Troms: a key to our understanding of the Upper Allochthon in the Caldonides of northern NorwayIngvar Lindahl, Brian P. J.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomkstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Sørreisa kommune er det registrert 9 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små og har for det meste dårlig kvalitet. En fjellforekomst er registrert som mulig uttakssted for pukk.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan dette måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGU's målinger av naturlig gammastråling langs vei og ute i terrenget er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskartet over naturlig stråling fra berggrunnen innenfor kommunen bygger påmåleresultatene og berggrunnsgeologiske kart.
Rapporten presenterer resultater av miljøundersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom NGU og Astafjordprosjektet fase III. Sedimentkjerner for undersøkelsen ble tatt fra 27 prøvestasjoner spredt over hele Astafjordområdet og Sør-Troms.
Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område mellom Kvænangen og Alta. Hovedformålet med kartleggingen var å skaffe et geo- logisk grunnlag for de fra før kjente kobber-, jern, og uranforekomster og for å legge sammenheng mellom de økonomiske skiferforekomster i Kvænangen og "Altaskifer". Området omfatter middels metamorfe bergarter som utgjør den Kaledonske skyve- dekkekomplekset kalt Kaladekkekomplekset. Komplekset betår av 4 dekker.
Rapporten er delt i 3 bind: Bind IB Bilag, Bind II plansjer nr. 01-12, Bind III Plansjer nr. 13-36 samt liste over bilag nr. 37-80 som ikke er vedlagt rapporten, men som finnes i NGU's arkiv. Rapporten er meget omfattende hva bilag angår, men synes i ettertid ikke å være noen sluttrapport over alle de arbeidene som ble utført under oppdrag 555.
De geofysiske undersøkelser som ble innledet i Birtavarre i 1953 ved målinger ved Moskogaissa Grube på vestsiden av Kåfjorddalen (rapport 113), ble fortsatt i 1954 i to adskilte områder på østsiden av dalen, ved Skaide grube og ved Sabetjok Grube. Feltene ble anvist av NGU som har foretatt geologiske under- søkelser i traktene. De kjente malmforekomster i Birtavarre er knyttet til utstrakte, konforme og stort sett flattliggende rustsoner.
Tectonometamorphic evolution of the allochthonous caledonian rocks between Malangen and Balsfjord, Troms, North norwaySteffen G.
Det ble totalt boret 301.6 m fordelt på 18 hull: 1. Graddis 54.1 m - 2 hull 5310 74040 2. Straumen 16.2 m - 1 " 5262 74692 3. Sommarset 45.8 m - 2 " 5270 74910 4. Mikkeljord 38.7 m - 2 " 4555 72623 5. Orrefjell 146.8 m - 11 " 3835 76450
Etter målingenes avslutning høsten 1949 over de tidligere kjente jern- manganforekomster i Rubben - se GM rapport nr. 71 - ble det funnet manganmalm i blotninger i fjellskråningene nord for det før undersøkte område. Det ble besluttet å forsøke om man ved en magnetometrisk undersøkelse kunne kartlegge utstrekningen i malmdannelsene som er synlige i blotningene. De topografiske forhold er meget vanskelige i området.

Sider