Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

616 resultater
Statens bergrettigheter i Borkenes-området, Kvæfjord, er nå undersøkt med geologisk kartlegging, ystematisk prøvetaking og diamantboring. Berg Gruve, som er undersøkt i detalj, er en sulfidforekomst av disseminasjonstype i silifiserte amfibolgneiser på grensa mot en granittisk intrusjon. Kobberkis og magnetkis er hovedmineralene, men bornitt og andre kobberrike sulfider finnes også. Gedigent kobber er også funnet. Inntil 83 ppm sølv er funnet, og bornitt er det viktigste sølvførende mineral.
This report establishes a link between the various methods employed in geo- chemical prospecting for gold in the lithologic and topographic regimes present on Ringvassøy; these methods are also used elsewhere in Norway. Samples of the C-horizon from 203 locations in 5 transects across the Ringvassøy Greenstone Belt, and of the B-horizon from 70 of the same sites, were analyzed for Au and 34 other elements.
Det ble utført kartlegging av de prekambriske bergarter på en del av kbl. Raisjavrre. Ved kartleggingen ble det lagt vekt på å finne soner av mulig økonomisk interesse. Hovedbergartene i gneisområdet er granittiske gneiser og mer massive granitter av mulig instrusiv opprinnelse. Det regionale strøk i gneisene er omkring NNV-SSØ med steilt fall. I gneisene opptrer linser og bånd av amfibolitter og mørke gneiser. Enkelte av disse kan være av instrusiv opprinnelse.
Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng.
Felt i Nondagsdalen og på Skogneset er målt med VLF. Samme felt på Skogneset som er dekket med VLF er prøvetatt med jordprøver i stikningsnettet. Mineraliseringene har liten utstrekning, men kommer fram både med VLF-måling og jordprøvetakning. De er uinteressante økonomisk sett.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Tromsø kommune er det registrert 71 forekomster, hvorav 19 er fjell- lokaliteter og 52 løsmasseforekomster. Volumet av sand og grus i kommunen er anslått til vel 55 mill. m3. Massene er tildels av god kvalitet.
(Forkortet) På forespørsel i brev av 25.8.98 fra Dyrøy kommune ved ordfører Rolf Espenes ble NGU forespurt om en rekognoserende undersøkelse av mulige drivverdige forekomster av industrimineraler og naturstein i kommunen. Den forespurte undersøkelsen som ble foretatt på senhøsten 1998 konkluderte med en anbefaling om en noe mer omfattende undersøkelse av karbonat-bergartene i kommunen men da med fokus på en mulig kommersiell utnyttelse av ressursene.
Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.
Etter henvendelse fra fylkesgeologen i Troms ble det høsten 1985 foretatt en undersøkelse av potensielle uttaksområder for pukk i Målselv kommune. Den primære målsetting var å finne bergarter som tilfredsstilte kravene til vegbyggingsformål. I alt 8 lokaliteter er undersøkt, og 5 av disse har tilfredsstillende materialkvalitet. Sandbakken pukkverk (i drift pr. 1985) produserer pukk av en gabbro som har meget god kvalitet.
Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i området Tomasjordtind-Laksvatn i Balsfjord.
I 1996 ble det ved NGU utabeidet planer for et landsdekkende karbonatprogram: "to locate and characterise Norwegian carbonate deposits and provinces of economical interest". Evenes-området ble valgt ut som det første som skulle evalueres. Undersøkelsene har i hovedsak vært begrenset til geologisk nykartlegging og kjemostratigrafisk aldersdatering av de ulike typene av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i området. Resultatene fra kartleggingen er oppsummert i NGU Rapport 2002.088.
Denne rapporten oppsummerer gjennomført feltarbeid og bearbeidning i forbindelse med feltsesongen i 2008 på den regional undersøkelsen av store fjellskred i Troms. Dette er en fortsettelse av et arbeid som begynte i 2003 og som siden har blitt årlig fulgt opp. Prosjektet ROS Fjellskred i Troms er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og de aktuelle kommuner i Troms.
I forbindelse med aktiviteten "Risiko Og Sårbarhetsanalyse Fjellskred i Troms", har NGU utført geofysiske målinger på Nordnesfjellet i Kåfjord kommune.
I denne rapporten gis oppsummering av Testprosjekt Finneidfjord, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge. Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU.
Ved denne regionale geokjemiske undersøkelse av bly/sink-mineralisering i kalk /dolomitt, har det utpekt seg tre områder som bør prioriteres for nærmere undersøkelse. 1. Forlengelsen av kalkstein/dolomitt-sonen håfjellet-sagfjorden. 2. Dolomittsone i Tømmerelva på Senja. 3. Dolomittsone vest for lysheia, Reisafjorden. SONE 1 Bør undersøkes nærmere mellom herjangsfjorden og Sagfjorden på grunn av kalk/dolomitt-sonens lengde og allerede kjente mineraliseringer.
Et fiskeoppdrett ved Kvaløyvågen benytter i dag overflatevann og grunnvann fra kilder i løsmasser. For å undersøke om det kan tas ut grunnvann fra fjell i området, er det foreslått en vertikal boring til 120-150 meters dyp.
En sand- og grusforekomst er detaljert undersøkt for Nord-Troms Herredsrett i forbindelse med ny E6-trasÅ over deler av forekomsten. Det er utført kartlegging og prøvetaking i samarbeid med Statens Vegvesen. Hele forekomsten inneholder ca. 660.000 m3 sand og grus. Materialet i for- komsten består av sorterte masser med stor variasjon i kornstørrelse.
Rapporten beskriver resultatene fra en orienterende undersøkelse av jordprøver langs en elektromagnetisk anomali. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
An interpretation of aeromagnetic, gravimetric and petrophysical data from the Norwegian Sea between 67°N and 71°N is reported. Most of the magnetic and gravity anomalies within the survey area may be interpreted in terms of a fault-related basement relief. Depth to basement estimates based on gravity and aeromagnetic data are 5 km and 10 km, respectively, in the Ribban Basin.
Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive fylkeskommunene. Prøvetaking av løsmasse, bekkesedimenter og bekkevann er fullført sommeren 1986. Tilsammen er det innsamlet ca. 20 tonn materiale fra 1310 lokaliteter. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Brev: 2569/71G Øvre Holtet: Vannbehovet er ca 2m³/time utjevnet. Bergarten er en uren kvartsitt som er oppsprukket på en slik måte at den gir godt håp om nok vann til ett, kansje to hull. 2 boreplasser ble anvist med boreretning N350 skrå 60o. Nedre Holtet: Bergarten er kvarts glimmerskifer, som gir håp om noen hundre liter vann pr. time. Boresteder ble anvist, ett mot øst N100 skrått 60o. Harstadåsen: Bergarten er en amfibolittisk gneis, grønnstein og virker svært tett.
Rapporten beskriver bekkesedimentundersøkelser i Alta-Kvænangenvinduet på kartbladene Kvænangen og Flintfjellet. Hensikten er å sammenstille fore- liggende bekkesedimentdata i malmletingsøyemed. Det er benyttet analyseresultater fra følgende undersøkelser: - NGU oppdrag 375, prøvetatt 1962 - A/S Sulithjelma Gruber, prøvetatt 1972 - 1975 - NGU oppdrag 1732, prøvetatt 1979 Tilsammen 1 254 prøver som er analysert på kobber, kobolt, sink, bly, sølv, nikkel, molybden, jern og mangan.
I denne sammenhengende kalkstein/dolomitt-sonen mellom Herjangsfjorden og Sagfjorden, ble det i utvalgte bekker prøvetatt geokjemisk i profiler, i bekker hvor som regel fjellet var blottet. Det ble i alt samlet inn 83 bekkesedimentprøver, 23 jordprøver og 33 fast- fjellsprøver. Prøvene er analysert på elementene Pb, Zn og Cu på atomabsorp- sjon.
MINN – NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011, etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, med løfte om tilsvarende årlige beløp ut 2014.
An integrated study of geophysical data from the offshore and onshore areas of northern Norway between 67° and 71°N was carried out as a collaboration project between Elf Petroleum, Norsk Hydro, The Norwegian Petroleum Direc- torate, Statoil and the Geological survey of Norway. The interpretation of aeromagnetic, gravimetric and petrophysical data was integrated with mapping and palaeomagnetic dating of post-Caledonian faults on land.
I denne rapporten gis en foreløpig oppsummering av Testprosjekt Finneidfjorden, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt "Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge". Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU.
Rapporten inneholder et orienterende forslag til diamantboringer på kissonen som ble funnet ved Turammålingene i 1954, Krf. GM Rapport nr. 138.
I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
Brev: 3722/71G Katastrofebehov for ca 200 personer anses dekket med høyst 400-500 l/t. Bergarten er i øst amfibolitt med kvartskifer og i vest kalk-glimmerskifer, med generell lagning fall 10-20o øst. Boreplass inne i tunnelen ble anvist skrått 70o i retning N350 mot NV. Det er gode muligheter for å oppnå den ønskede vannmengde.
Rapporten gir en samlet oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Troms fylke. Den baserer seg på en sammenstilling av tilgjengelig arkivmateriale i form av geologiske kart og rapporter. For å komplettere arkivmaterialet er det blitt gjennomført undersøkelser med prøvetaking for kjemisk analyse på en rekke nye lokaliteter, samt kontroll og supplerende undersøkelser på mange tidligere kjente forekomster. Kvartsitter opptrer i store deler av fylket, og til sammen 76 lokaliteter er omtalt.
Lineament patterns in the coast-region from Lofoten to Loppa, is investigated. Exposure of fault-rocks show a variety of modes of deformation from ductile to brittle.Relative movements are indicated in some places, showing small strike-slip components and large vertical components. The area represents an elevated substratum for post-Caledonian basin-sediments.
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset området for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 213 anmeldinger av i alt 979 punkter.

Sider