Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

617 resultater
(Forkortet) I forbindelse med kartlegging av fjellskredavsetninger i Troms er det utført geofysiske målinger ved to lokaliteter i Kåfjord kommune (Djupvika og Manndalen). Formålet var å kartlegge tykkelse av og variasjoner i avsetningene. Målingene omfatter 5 georadarprofiler med samlet lengde på ca. 960 m og 2 refraksjonsseismiske profiler på tilsammen 385 m.
This report describes the final results from the project: Sedimentation, tectonics and uplift in Vesterålen. Phase 1 - Localizing near-shore faults and Mesozoic sediment basins, run by the Geological Survey of Norway (NGU) as a joint project with Statoil. Norsk Hydo and Enterprise Oil Norge Ltd.
Norges geologiske undersøkelse har på forespørsel fra Bardu kommune gjort grunnvannsundersøkelser ved Finnkroken, Ved Setermoen og ved Bonnes og Håkstad i Salangsdalen. Undersøkelsene er delvis finansiert gjennom det statlige Program for vannforsyning. Ved Finnkroken har NGU tidligere utredet en grunnvannsforekomst hvor det nå er satt ned en rørbrønn for prøvepumping.
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen.
The geological lineament pattern on the island of Hinnøya, Vesterålen archipelago in Norway, was studied by means of remote sensing techniques. One quarterscene of Landsat TM covering 90 km x 90 km with a spatial resolution of 30 m, registered 900720, was used to extract these structural features.
Uttak av boreplasser for grunnvannsforsyning fra fjell til gårdsbruk og boliger i Brygghaugområdet. I området har en grensen mellom prekambriske gneiser og yngre, overskjøvne kalk- og glimmerskiferbergarter. De fleste boringer er ansatt i de overskjøvne lag, der forholdene synes nokså gunstige. Forekomstens koordinater: 33 0282 33 0382, 0383, 0384, 0282
The Vaddasgaisak Metagabbro is an internally deformed and recrystallized gabbroic intrusion. Layered and non-layered zones, zones of different grainsize, and zones with and without olivine have been mapped. The western margin shows intrusive relationships with Ankerlia Metagreywacke.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Troms utførte NGU befaring og prøvetaking av 5 potensielle uttaksområder for pukk i tilknytning til bygging av ny RV19 gjennom Skånland kommune. Bergartene i traseen var ubrukbare til formålet, og man undersøkte derfor områdene vest og nord for veianlegget. Det synes ikke mulig å finne bergarter som tilfredsstiller klasse 2 etter fallprøven i det aktuelle området, men flere lokaliteter som ligger innenfor klasse 3 er påvist.
Det var stilt som oppgave, ved egnete geofysiske metoder å undersøke ut- strekningen av de kjente jern - manganforekomstene. Videre skulle man, så langt de foreliggende midler tillot det, foreta undersøkelser i nærliggende områder mot nord og vest for å fastslå om det finnes andre forekomster av betydning. Forekomstene er beskrevet av statsgeolog Arth. O. Paulsen i rapport av februar 1939. Ved foreliggende undersøkelse ble det foretatt magnetiske målinger i et område av utstrekning ca. 3,5 km2.
Rapporten inneholder data for innholdet av gull i løsmassenes finfraksjon.
Det rapporteres her en geologisk kartlegging av løsmassene i indre deler av Balsfjorden, med vekt på kartlegging av skredavsetninger og utløsningsområder for ulike typer skred. Fordi det foreligger liten kunnskap om frekvenser av jordskred i bratte dalsider er dette viet spesiell oppmerksomhet gjennom en serie gravegroper som gir informasjon om hvor ofte slike skred opptrer.
Rapporten omhandler XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag.
NGU har gjort georadarmålinger ved Storslett i Nordreisa kommune, Troms fylke. Hensikten med målingene var løsmassekartlegging og leirskredkartlegging. Undersøkelsene foregikk langs Reisaelva, et område øst for Kilsdalelva ved Kildal sør for Storslett undersøkt. Målingene omfatter i alt 20 georadarprofiler med en samlet lengde på vel 9.8 km. Rapporten presenterer data og måleopplegg. Tolkning og kvartærgeologisk beskrivelse blir gjort i NGU Rapport 2004.035.
NGU har gjennomført undersøkelse av løsmasseforekomstene i Storfjord kommune, med beliggenhet, mektighet og kvalitet. - Bakgrunnen for undersøkelsen var ønske om etablering av betongfabrikk, og for bruk i arealplanlegging i kommunen. Også Statens Vegvesen er interessert i undersøkelsen. - Rapporten bygger på tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid.
Two drill holes are located at Jettan in the Nordnes mountain in Troms county, named BH 02-2013 and BH 03-2013. The boreholes were drilled during summer/autumn 2013 by Arctic drilling and the drill cores were logged at the Geological Survey of Norway (NGU) in January 2014. Both drill cores are approximately 100 meter long (98.08 and 100.94 m) and due to fracture and/or fault zones the drill hole were cemented and re-drilled several times to keep stable.
I 2007 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 15 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars. Det ble tatt prøver på Tromsøflaket, i Lyngenfjorden, Rebbenesdjupet (mellom Nordvestbanken og Malangsgrunnen), Malangsdjupet, Andfjorden, Gavelfjorden og Hola.
MINN - NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011 etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, og med Iøfte om tilsvarende årlig beløp ut 2014. Sluttrapportering og publisering av resultatene forventes å fortsette også i 2015.
NGU ble bedt om geologisk informasjon fra Lenvik kommune i forbindelse med generalplanarbeidet i kommunen. - Befaring ble foretatt av noen områder kommunen pekte ut. De var interessert i brukbare forekomster av løsmasser til veg og betongarbeider. - Det er forholdsvis små muligheter for forekomster av løsmasser med høy kvalitet til vegbygging. - Kun løsmassene ved Bjorelvnes kan være aktuell til betongformål. Bør undersøkes nærmere.
Den kvartærgeologiske kartleggingen startet i 1978 på kartblad Sætermoen i målestokk 1:25 000. Hele kartbladet er kartlagt med størst vekt på løsmassene i dalene. Langs Bardudalen og Salangdalen ligger betydelige løsmasser som bør undersøkels nærmere for å vurdere kvalitet og mengde. Det er skutt syv seismiske profiler på utvalgte steder og boret tre hull under grunnvannsnivået. Videre undersøkelser vil bli utført i samarbeid med fylkeskommunen og Bardu kommune.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Reisadalen. Undersøkelsene dekker hyolyttussonens utgående og tilgrensende partier av overliggende skyredekker. og underliggende prekambrium. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink, nikkel og sølv.
Rapporten omhandler XRF-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon
Bergarttene på Stonglandet består for en stor del av massive gneisgranitter. Grunnvannsforsyning fra fjellboringer vil være betinget av at en kan bore i større sprekkesoner. Slike finner en i nærheten av Valvågen og Stangnes, og det er her muligheter for akseptable borresultater. Boringer i området ved Hofsøybotn vil være sjansepregede.
NGU har bistått Kvænangen kommune i kartlegging av grunnvannspotensialet i tettstedene Alteidet, Burfjord og Kvænangsbotn. Bakgrunnen for kartleggingen har vært kommunens ønske om å bedre vannforsyningssituasjonen i de tre forsyningsområdene. Forutsetningen for NGUs samarbeid med kommunen har vært at den utførte ressurskartleggingen må sees i sammenheng med EUs Vanndirektiv og behovet for bedre kunnskap om grunnvannsforekomster.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
Kvartærgeologisk undersøkelse er gjort av sand/grusforekomster ved munningen av Badderelva etter forespørsel fra A/S Sulitjelma Gruber som ønsket å få vurdert morenens kvalitet. Den ytre del av terrasse III på vestsiden av Badderen har de beste sand- og grusmassene til vei og betongformål. Uttak må skje på en landskapsmessig måte og de ytterste deler med fjorden mot sjøen bør bevares. De indre og midtre deler av terasse I er av mer varierende kvalitet og generelt noe dårligere enn terasse III.
As part of the MINN program (Mineral resources in North Norway), NGU needed a reprocessing of all radiometric data available from the Finnmark and northern Troms counties. It was also of interest to merge and compile these data with the recent radiometric data acquisition from MINN airborne surveys. Each survey area was reprocessed separately using manual and automated procedures. Coarse manual adjustments were often needed to avoid creating artifacts from the various filters applied.
This report presents the results from bedrock mapping in the Mauken tectonic window, carried out in several periods in 2011-2013. During the NGU MINN program, the Mauken area has been subject to a high-resolution airborne geophysical survey (magnetometry, radiometry, EM), followed by bedrock mapping and structural geology investigations.
Etter henvendelse fra Arild Dyre Moe og fylkesgeolog Gunnar A.Johannesen har NGU undersøkt en sand- og grusforekomst i Tønsvikdalen. Ved undersøkelsene har det vært lagt særlig vekt på a undersøke forekomstens lagfølge og oppbygning. Det ble med NGUs Borros boremaskin sonderboret i 2 adskilte områder, begge innenfor eiendommen 11/1. NGUs tolkning av boreresultatene viser at massene i det oppprinnelig fore- slåtte uttaksområdene er for finkornig til å være egnet som sand- og grusres- surser.
The Baltic Shield includes an Archaean craton in northeastern Finland.
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolommitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket.
As a part of the MINN project, NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 (Rodionov et al. 2013). For special reasons, a small area were not measured until September 2014. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of all recorded datasets from Senja. The geophysical survey results reported herein are 5620 line km, covering an area of 1124 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
Forekomsten er befart etter anmodning fra fylkesmannen i Troms, utbyggings- avdelingen. Forekomsten ligger i kaledonsk overskjøvete bergarter av ukjent alder. Malmen er knyttet til en 700 m lang opp til 3 m tykk amfibolittsone. Amfibolitten ligger i en kvartsitt og kontakten er paralell med kvartsittens skifrighet. Malmen består av magnetitt og opptrer som uregelmessige linser av opp til 30 cm tykkelse. Den totale mengde av magnetitt er vanskelig å anslå men overstiger ikke 25 %.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Troms fylke 1972. En rekke forekomster er blitt undersøkt. De fleste er små forekomster, oftest av dårlig kvalitet. Det er bare forekomsten ved Svartnes i Balsfjord kommune som er interessant. Det ansees sannsynlig at man ved avrøsking i nærheten av bruddet kan finne nye drivverdige partier ved Svartnes.
Formålet med målingene var om mulig å kartlegge utstrekningen av de kjente mineraliserte soner. Målingene foregikk i stikningsnett. Det ble målt 6 km pro filer med VLF. SP-målinger ble gjort i et mindre område omkring gruva/dag- bruddet. I strøket nord for dagbruddet ble det observert svake VLF-anomalier på en 125 meter lang gruntliggende sone som antakelig må være gruvesonen. Ved dag- bruddet ble det ikke observert VLF-anomalier.
Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger.
Frie emneord: Vegformål, Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- forekomstene i kommunene Lenvik, Dyrøy og Sørreisa. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand. grus og pukk for 1997.
Arbeidet omfatter en geologisk kartlegging av de prekambriske bergartene (grunnfjellet) på kartbladene 1733 I Mållesjåkka og 1733 II Cier'te. Fra dette området var det tidligere kjent kobber- og uranmineralisering, og ved kart- leggingen ble det lagt spesiell vekt på soner som kunne tenkes å ha økonomisk interesse. Den mest utbredte bergartsgruppen er prekambriske granittiske gneiser med kvartsittiske soner.

Sider