Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

617 resultater
I GiN-programmet for Troms fylke er grunnvannsforsyning vurdert for 47 forsyningssteder innen A-kommunene Skånland, Bjarkøy, Gratangen, Bardu, Målselv, Tranøy, Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Resultatene er rapportert i egne GiN-rapporter til kommunene. For de fire kommunene Gratangen, Bardu, Målselv og Storfjord er det i tillegg utarbeidet spesielle rapporter for utbygging av grunnvannsanlegg. De fleste av grunnvannsforekomstene er lite påvirket av forurensning.
I 1976 ble det utført VLF-målinger ved Berg gruve (NGU Rapport 1430/1A) og det ble påvist en svakt ledende sone nordøst for gruva. Ved jordprøvetaking i dette strøket i 1978 ble det i et par punkter funnet forholdsvise høye ge- halter av kobber og det ble derfor besluttet å undersøke sonen nærmere. VLF-målingene i 1979 ble utført med sikte på en sikrere lokalisering av sonen før røsking/boring ble igangsatt. Målingene forgikk i nytt stikningsnett til- passet sonens strøkretning.
I forbindelse med prosjektet "Forstudie til handlingsplan for havbruksprosjektet i Storfjord kommune" gjennomførte NGU i september 1998 en undersøkelse for å kartlegge potensialet for uttak av salt grunnvann innenfor den aktuelle kommunen. I 5 utvalgte områder ble det uført profilering med georadar for å fremskaffe en regional oversikt for grunnforholdene (lagdeling, saltvannsinnhold m.v.).
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta VLF- og IP-målinger over to utvalgte områder i et større gabbromassiv for å se om de kisimpregnerte sonene kom klart fram fra resten av gabbroen. Undersøkelsen viser at de kisimpregnerte sonene ved Lille Ste ga tydelige anomalier både for IP, og SP. VLF viste seg lite egnet som metode ved Lille Ste. Derimot ga de kisimpreg- nerte sonene ved Øvervatnet sterke VLF-anomalier.
Anvisning av boreplasser i fjell og gravde brønner i løsmasser for grunnvanns- forsyning til Nordstraumhalvøya.
A/S Norske Shell har et oljetankanlegg på Skjelnan ved Tromsø. Det arbeides med prosjektering av ny kai for anlegget. I den anledning ble NGU engasjert til å gjøre seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler i området. Seismogrammene ble gode, og de har gitt grunnlag for tolkninger som synes å være entydige.
Etter henvendelse fra Statens Vegvesen i Troms har NGU undersøkt løsmasseforekomster innen et avgrenset område, for anvendelse til byggetekniske formål. - Resultatene viser hvordan de mekaniske egenskapene til bergartene gjenspeiles i løsmassene. - Det vil bli undersøkt nærmere løsmassene og det faste fjell i området rundt Kjosen, sommeren 1977.
Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter.
Boringene foregikk på grunnlag av anomalier fra GM's målinger i området i 1953, jfr. GM Rapport nr. 113. Fjellet er tildels dekket av tykk morene som det var meget vanskelig å komme i gjennom. 9 hull på tilsammen ca 850 meter ble boret ned til mineralisert sone. 6 hull på tilsammen 77 meter måtte oppgis før man kommer igjennom morenen. Rapporten inneholder bergartsbeskrivelse av enkelte hull.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for i alt 19 enkeltsteder i Tranøy kommune.
A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway - implications for ice extent and volumeLars OlsenPage(s): 1-14Download
Groundwater transit times in a small coastal aquifer at Esebotn, Sogn og Fjordane, western NorwayHelge Henriksen, Noralf Rye, Oddmund SoldalPage(s): 5-17
Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
På oppdrag fra Kystverket 4.Distrikt og 5.Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking med grabb i Sandtorg- straumen i Tjeldsundet. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge vanndyp, mektighet og hovedtyper av sedimenter i forbindelse med mudring og deponering av masser i reservoar. Sedimentene i det kartlagte området er tolket til å bestå av et øvre lag med sandige sedimenter (skjellsand i overflaten).
Den 26.3.99 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S og Norges geologiske undersøkelse (NGU) med hovedmål å Lokalisere dolomittforekomster som er av en slik størrelse og kvalitet at Norwegian Talk eller samarbeidende selskaper vil vurdere muligheten av å fremstille økonomisk interessante fyllstoffprodukter med basis i ressursen(e).
Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal, southern Norway, evidence for a Preboreal deglaciation.Atle Nesje, Noralf RyePage(s): 1-7
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 213, 175 - 196: "The Geologi of the Caledonides of the Reisa Valley Area." Se også GM Rapport nr. 229.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, SP-, VLF-, IP-, ledningsevne- og magnetiske målinger på Leirvassfjell sommeren 1980. Hensikten var å få kjenn- skap til form og størrelse på en nylig funnet rik Cu-Zn-mineralisering. Resultatene viser et 1.1 km2 stort mineralisert område som består av flere ledere med tildels meget god ledningsevne. Diamantboringer viser at den kjente Cu-Zn-mineraliseringen har begrenset utstrekning, og flere grafitthorisonter inngår i det mineraliserte området.
Undersøkelsens formål var å utføre de nødvendige geologiske markarbeider for å bedømme hvorvidt mer kostbare geologiske undersøkelser, som diamantboringer, skulle settes i gang. På grunn av overdekning var det ikke mulig å følge opp og prøveta bestemte soner innen dolomittlagene for å få undersøkt om den kjemiske sammensetning holder seg konstant i samme stratigrafiske nivå. Man antar konstant kjemisk sammensetning innen ett og samme lag, for seinere å basere videre undersøk- elser på dette.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Undersøkelser i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmateriale i området Vannforsyninger gjelder forsvaret, men området vurdert for kombinert vannfor- syning mellom forsvaret og det sivile. Mulighetene virker gunstig ved Råvannet.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt over anvendelsesområder til byggtekniske formål. - De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. - Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på Langøya de mest lovende.
Somledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs et 1800 m langt profil på Bergslettmoen i Bardu. Mektigheten av tørr sand og grus var opptil ca. 15 m, og største dyp til fjell var ca. 50 m.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
Det er gjort en undersøkelse for å framskaffe nye data for å kunne vurdere om jernmalmen på Andørja har spesielle fordeler for økonomisk utnyttelse. Det er gjort mineralogiske undersøkelser av malmen og av magnetitt- og apatittkonsentrat fra forekomsten. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så videre er undersøkt. En prøve på ca.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
Mulighetene for å skaffe vannforsyning til Målsnesområdet ved brønnboring i fjell er vurdert på grunnlag av eksisterende berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:100.000 og 1 dags feltarbeid. To kalksteinsbenker gir de beste muligheter for brønnboring. Geologisk kartlegging foreslås for å gi best mulig grunnlag for nøyaktig uttak av boreplasser.
Boringen foregikk på grunnlag av anomalier fra geofysiske målinger utført i 1953, jfr. GM Rapport nr. 108. Det ble boret i alt 360 meter fordelt på 11 hull.
Aeromagnetic and gravimetric interpretation of regional structural features in the Caledonides of West Finnmark and North Troms, Northern Norway.Odleiv Olesen, David Roberts, Herbert Henkel, Ole Bernt Lile, Trond H.
Feltarbeidet foregikk 3. - 15. juli 1977. Det er tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra heli- kopter i området, kfr. NGU Rapport nr. 1271. Formålet med målingene på bakken var å kartlegge nøyere beliggenheten av noen av de elektromagnetiske anomali- ene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Ved Mirkujåkka, nær grensen mot Finland, ble det målt to felt som har et areal på tilsammen 3.3 km2.
This drill hole is the first at Jettan in the Nordnes mountain, named NN-01-12. The borehole was drilled during summer/autumn 2012 by Arctic drilling and the drill core was logged at the Geological Survey of Norway (NGU) in May 2013. The cores are now stored at Løkken drill core and rock sample storage at the NGU. The drill core is approximately 200 metre long (198.8 m) and due to fracture and/or fault zones the drill hole was cemented and re-drilled several times to keep stable.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
I samarbeid med Troms Fylkeskommune gjennomfører NGU et undersøkelsesprogramkalt "Geologisk fylkesprogram i Troms". Høsten 2000 startet programmet endetaljert løsmassekartlegging i strandsonen, en aktivitet som vil pågå i flereår. Tre mindre områder i Nordreisa kommune ble valgt ut: Oksfjordhamn, Storvikaog Leirbukt.

Sider