Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

617 resultater
Undersøkelser av fast fjell og grusavsetninger i Troms, ble foretatt på ettersommeren -70. Undersøkelsene ble konsentrert i områder hvor behovene var størst ut fra Statens Vegvesens ønsker. Det ble foretatt prøvetaking av 13 fastfjellsforekomster og 11 sand -og grusprøver.
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
Formålet med arbeidet var å bestemme utstrekning og tykkelse av sonen med kvartsittiske bergarter mellom Finnfjordvatn og Tømmervika, samt undersøke om sonen inneholder partier av en slik kvalitet og mengde at kvartsitten kunne være av interesse som industriråstoff, i første rekke til ferrosili- sium. Den ca. 6 km lange sonen ble geologisk kartlagt. Tykkelsen er 60-100 m. Bergartstypene veksler mellom kvartsitt, feltspatisk kvartsitt og kvarts- skifer.
Berggrunnen på Ringvassøya kan inndeles i 5 hovedenheter. Simavik og Mikkel- vikkompleksene er prekambriske og består av gneiser og plutonske bergarter. Hessfjord- og Skogsfjordformasjonene er også sannsynligvis av prekambrisk alder. Disse består overveiende av omdannede vulkanske bergarter. Den femte hovedenheten, Hansnesformasjonen, tilhører et kaledonsk skyvedekke, og består av glimmerskifer og andre omdannede sedimentære bergarter.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
1. På Bømlo ble det totalt boret 147.4 m fordelt på 12 hull. Senterkoordinatene for borområdet er UTM 2. I Bergfeltet ble det totalt boret 53.7 m fordelt på 3 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5480 76310 3. På Orrefjell ble det totalt boret 68.9 m fordelt på 5 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 3835 76450 4. På Ste ble det totalt boret 121.3 m fordelt på 24 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 5055 77325, 5055 77355 5.
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
Gratangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innenfor de prioriterte områdene ved boring i fjell eller løsmasser synes gode. Bergartene i områdene er en veksling mellom kalkstein, granittere og glimmerskifre. Prøveboring i deltaet ved Gratangselva viser gode muligheter for uttak av grunnvann ved plassering av rørbrønner.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.
Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten.
Bardu kommune og Norges geologiske undersøkelse inngikk våren 1990 avtale om kvartærgeologisk kartlegging av Bardudalen sør og nord for Setermoen i målestokk 1:20.000. Kartleggingen var ment som supplement til de områder som var kartlagt tidligere. De tidligere utgitte kartene Bardufoss EYZ 257258-20 (fargetrykt i 1985) og Setermoen EWX 252253-20 (fargetrykt i 1990.) er vedlagt denne rapporten. Mot sør er kartleggingen utvidet noe i forhold til avtalt areal.
Fortrolig til 13.06.2003. I faks av 10.04.00 fra Partek Norkalk Oy Ab, Finland ble NGU anmodet om å sammenstille data om 5 forsjellige dolomittfelter i Nord-Norge. Feltene ble valgt ut i samråd med sjefsgeolog Lauren fra Norkalk.
Det ble innmålt 17 hull boret med Hydiafor-maskin og 15 hull boret med Pack-Sack-maskin. På vedlagte kart er hull boret med Pack-Sack-maskin mrk. P foran nr. Hull nr.P.5 lå enda under snø, men er fra tidligere inntegnet på kart. Hydiafor-hull har nr. 1-17. Pack-Sack-hull har nr.P.1-P.9, P.10-A, P.10-B, P.11-P.15. Summen av borhull er 33.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
The Hamn gabbro on Senja is an arcuate body extending from Hamn in the N to Gryllefjordbotn in the S, a distance of just under 10 km. Its average width is ca. 2 km. Its age is 1800±3 Ma, based on U-Pb dating of zircon. The Ni mineralization at the shore at Hamn was mined from 1872-1886, yielding 105,000 t of ore: c. 1000t of nickel and cobalt and 500 t of copper were produced from ore with an average grade of 0.9%Ni. The main ore lens at Hamn is c.
i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
I september-oktober 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forskingsfartyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av undersjøiske sand- og grusforekomstar i kyst- og fjordstrøk i Troms. Formålet var å påvise førekomstar som kunne nyttast for uttak av sorterte massar eller som akviferar for salt grunnvatn. I undersøkinga vart det fokusert på relativt store randtrinn og elve-/bekke-delta og vifter.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill.
Hensikten med Grus- og Pukkregisterret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Karlsøy kommune er det registrert 18 sand- og grusforekomster og 2 pukk- forekomster. 9 av sand- og grusforekomstene er arealberegnet, og volumet for disse er tilsammen ansalått til 2.1 mill. m3.
Bardu er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Det innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med gode muligheter for større grunnvannsuttak ved Ala og Finnkroken. Særlig randdannelse ved Finnkroken virker gunstig og representerer et alternativ for interkommunal vannforsyning til Bardu og Målselv.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1432 I Bardu er det utført georadarmålinger og kombinerte elektriske profileringer/sonderinger ved tre lokaliteter (Furumoen, Haugset og Finnkroken). Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge grensen mellom finkornige elveavsetninger og underliggende breelvavsetninger. Ved georadarmålinger var det ikke mulig å se eller følge denne grensen ved noen lokaliteter, men grunnvannsspeil ble på- vist flere steder.
I brev fra Industridepartementet om å bistå med en behandling av en søknad til støtte om sand og grusundersøkelser i Godfjord. NGU befarte området og tok prøver for sprøhet og flisighet, og humusinnhold. - Prøven fra Hognfjordeidet viser at materialet ikke er brukbart til bærelag og dekke p.g.a. for svake mekaniske egenskaper . - De kvartærgeologiske forhold og berggrunnen tilsier at mulighetene er tilstede for å finne tilfredstillende materiale.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Storfjord kommune er det registrert 43 sand- og grusforekomkster med et samlet anslått volum på 69 mill m3. Massene er stort sett av god kvalitet. Det er registrert en pukkforekomst hvor det sporadisk er et lite uttak av sprengt stein.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Nordreisa area in August-September 2015 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 4286 line km, covering an area of 857 km2. The NGU modified Geotech Ltd.
På oppdrag fra Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Region Nord-Norge, har NGU utført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Bardufoss hovedflystasjon ved tettstedet Andselv i Målselv kommune. Undersøkelsen har omfattet fire avfallsfyllinger og fem områder med mulig oljeforurenset grunn. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegg utbredelsen av og forurensningssituasjonen for de foran anførte områder, tilsvarende fase 2 i SFTs veiledning 91:01 (Avklarende undersøkelser).
Boligområdene Ringberget, Hagan og Breivikeng i Harstad kommune har utilfredstillende vannforsyning, da de ikke er tilsluttet det kommunale fellesvannverket. Ringberget og Breivikeng vil kunne løse sine problemer ved boring. Det antas at Hagan kan skaffes noen tusen liter / time grunnvann ved boring, men neppe nok vann til 1000 - 1200 mennsker.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Uttak av borplasser i gneis og glimmerskifer for vannforsyning til turist- senter/serveringssted. Forholdene synes noe ugunstige.
En rekke skiferforekomster er blitt undersøkt. De fleste er uten økonomisk interesse. Enkelte kan være økonomisk interessante og bør undersøkes nærmere. Forekomstene i Reisadalen, Nordreisa kommune er lovende. Fortsatt drift i Holmevatn, Nordreisa kommune er anbefalt. Det anbefales prøvedrift på forekomstene Nordkjosbotn (Balsfjord kommune) og Olderbakken (Storfjord kommune). Forekomstene Taskebyvågen og Eneset (Skjervøy kommune) anbefales detalj- kartlagt.
De seismiske målingene har påvist to sjikt i overdekket. På toppen er et relativt tynt lag med tørre masser og lydhastighet 300 - 600 m/sek. Under dette laget er hastigheten 1 300 - 1 675 m/sek. Sjiktgrensen mellom de to lagene er sannsynligvis grunnvannspeilet. Dypet til fjell varierer mellom 15 og 52 m.
Rapporten presenterer i tabellform grunnlagsdata til det kvartærgeologiske kart Altevatn 1532 II med beskrivelse (NGU nr, 398). Skuringsobservasjoner, flyttblokkobservasjoner, steintellinger, rundingsanalyser og data om jordartsprøver er presentert.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Langs en alternativ brutrase mellom Tromsøya og Kvaløya skulle fjellets beliggenhet under sjøbunnen bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger. Seismogrammene ble gode, og de resulterende løpetidsdiagrammer har gitt grunnlag for tolkninger som synes entydige.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
For A/S Veidekke har NGU befart og kartlagt en kvartsittforekomst vest for Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. Forekomsten ble kartlagt og prøve- tatt med henblikk på anvendelse som tilslag i asfaltproduksjon. Det ble kjørt sprøhets- og flisighetsanalyser ved NGU's laboratorie for mekanisk kvalitets- vurdering. Materialet har tildels dårlige mekaniske egenskaper, men et om- råde ved Gullesfjorden har kvartsitt med en kvalitet som ved foredling mul- igens kan forbedres noe.

Sider