Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

616 resultater
Borkjernelog som er utfBorkjernelog som er utført av undertegnede i 1971 og 1972 har kun foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Vaddas Gruve, Grytlia, Loftani, Njoammelloalgi og Jiek`kejav`ri med en kort kommentar til boringene og plotting av borstedene på kart. Analyseverdiene fra AAS-analyse utført av A/S Bleikvassli Gruver hos Bergverksselskapet Nord-Norge er satt inn i borkjerneloggen.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennom- ført oppfølgende miljøtekniske undersøkelser ved Skoddebergvatnet, Skånland kommune. I 1995 ble det på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen i sedimenter og bekkevann nedstrøms Forsvarets anlegg ved Skoddebergvatnet (Misund og Lauritsen 1995).
Frie emneord: Vegformål, Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over Kvænangenvinduet i Troms og Finnmark fylker. Det ble utført radiometriske, magnetiske og elektromagnetiske målinger over et ca. 600 km2 stort område. Antall profilkm fløyet er ca. 3 000. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Som navigasjonsgrunnlag ble NGU-produsert mosaikk i målestokk 1:20.000 benyttet. Alle data ble registrert både digitalt og analogt. Resultatene er fremstilt som profilkurvekart.
Etter henvendelse fra Bardu kommune har NGU utarbeidet er forslag til forvalt- ningsplan for sand, grus og pukk for kommunen. Arbeidet bygger både på resultater fra tidligere undersøkelser samt feltarbeid sommeren 1994. Alle forekomster er vurdert og rangert alt etter den betydning de kan ha for utnyttelse. Undersøkelsen tar særlig hensyn til de geologiske forhold, men både beliggenhet og arealbruk er vurdert. I alt har NGU klassifisert ni forekomster som viktige eller mulige grusreserv- er.
Etter oppdrag fra Nordreisa kommune har Norges geologiske undersøkelse vurdert mulighetene for infiltrasjon av avløpsvann i løsmasser ved Sappen, Kjelleren, Moskomælen og Røyelen i Reisadalen. Det er gode muligheter for infiltrasjon i alle de vurderte områdene, men det kreves oppfølgende undersøkelser før infiltrasjonsanlegg bygges. Mulighetene for grunnvannsforsyning til de samme områdene er også vurdert som gode. Dette må avklares med boringer og kapasitetstester.
Seismiske målinger ble utført på sand- og grusforekomster i Tyttebærvika og i Fauldalen. Løsmassetykkelsen på opp til 20 m ble påvist i Tyttebærvika. I Fauldalen var løsmassene opp til 25 m tykke.
Denne rapporten gir en kortfattet gjennomgang av de viktigste industrimineral- forekomstene i Troms, med unntak av karbonater. Hensikten har vært å gi en oversikt over de viktigste forekomstene som bakgrunnsinformasjon for planleg- ging av fylkesprogrammet for Troms. Totalt er 92 forekomster omtalt.
Kvænangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak fra fjell og løsmasser generelt er gode.
Nordreisa er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannvannsuttak fra løsmasser og fjell innen de prioriterte områdene er generelt gode.
Undersøkelsene som NGU har utført i kommunen siden 1969 har vært en del av NGU's Nord-Norge prosjekts geologiske ressursinventeringsprogram. Det er blitt lagt størst vekt på undersøkelsen av bygningsstein, mineralske råstoffer og løsmasser (stein, sand og grus) da malmprospekteringen stort sett ble utført av bergverkselskapene. Et kvartærgeologisk oversiktskart Nordreisa 1:250 000 fører med.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
Som utgangspunkt for målingene ble anvist noen tildels gjenraste røskegrøfter. Det forelå få opplysninger om feltet. Etter at målingene hadde pågått en tid fikk en overlatt bergmester K.L. Bøckmann's rapport etter hans befaring i 1954. Det ble målt et ca. 3 500 meter langt og 500-1 200 meter bredt felt. Det ble observert anomalier av tildels betydelig styrke, men av begrenset utstrekning. Anomaliene faller i 3 adskilte områder: 1. Innmarken like ved sjøen. 2.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 180 anmeldinger av i alt 427 punkter.
Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster.
Rapporten gir et kort resyme av prospektering etter kismalmer på Ringvassøy fram til og med begynnelsen av 1980-årene med hovedvekt på NGUs undersøkelser. Videre gis en mer omfattende sammenstilling og vurdering av gullprospekteringen til ASPRO/ A/S Sulfidmalm og Folldal Verk A/S/ AMOCO Norway i perioden 1982- 1985 (kap. 3.3 og 3.4) Enn videre gjennomgås og kommenteres malm- og bergggrunnsgeologiske arbeider i regi av universitetene i Oslo og Trømsø.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Troms fylke er kartleggingen utført av Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I Troms fylke er det totalt kartlagt 104 lokaliteter.
Det er gjort en kartlegging og prøvetaking av mineraliseringene i gullfeltet på Ringvassøya. Gullfeltet ligger i et overskjøvet grønnsteinsbelte som antas å ha kaledonsk alder. Mineraliseringen er knyttet til kvartsganger av små dimensjoner. De er fra dm til m tykkelse og et par titalls metre i utstrekning. To kryssende gangretninger finnes. Kvartsgangene i feltet anses foreløpig små og av liten økonomisk interesse.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid utført i aug. 1979 i tre områder: Orrefjell, Leirvassfjell og Kistefoss / Voll i Salangen og Bardu, Troms. Formålet med feltarbeidet var en nærmere kartlegging av Orrefjell-granitten samt diamantboring med Pack-sack utstyr av Orrefjell uranforekomst. Uran- anomalier fra helikoptermålinger i 1978 i Kistefoss / Voll området ble fulgt opp med scintillometer på bakken og prøvetatt.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse i et vel 100 km2 stort område rundt uranforekomsten på Orrefjell i Troms. Undersøkelsene i 1978 førte til en sink-kobber-bly anomali ved Leirvassfjell som ligger ca. 5 km sydøst for Orrefjell. Sommeren 1979 ble anomalien fulgt opp med feltbestemmelse av lettløselig kobber som ledet til funn av et mine- ralisert område med sinkblende som dominerende malmmineral. Mineraliseringen er omgitt av store flater med forgiftet jordsmonn.
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
Fortrolig til 01.06.2002 I tidsrommet 30.april - 9. mai 2001 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statoil, Norsk Hydro og Enterprice, et regionalt grunnseismisk tokt i Vesterålen med tilgrensende områder i Kvæfjord og Vågsfjorden. Det ble registrert data i form av seismikk, magnetometri og dybdeprofilering. Som seismiske lydkilder ble det benyttet en 15 kubikktommers Sleevegun (luft- kanon) og boomer. Seismikk var synkronisert til sekvensiell registrering.
Forkortet: Geologiske undersøkelser i Troms har vist at det har gått mange store fjellskred både i fjordene og på land. Selv om mange av de store fjellskreda kan være svært gamle, vitner naturkatastrofen i Lyngen i 1810 om at slike hendelser også kan skje i dag.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont.
I perioder med dårlig vær har MAREANOs kartlegging av bunnforhold, fauna, naturtyper og forurensing måttet foregå i beskyttede fjorder langs kysten.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Denne rapporten oppsummerer gjennomført feltarbeid og bearbeidning av data i forbindelse med feltsesongen 2009 på den regional undersøkelsen av store fjellskred i Troms. Dette er en fortsettelse av et arbeid som begynte i 2003 og som siden har blitt årlig fulgt opp. Prosjektet ROS Fjellskred i Troms er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og de aktuelle kommuner i Troms. Arbeidet har bestått av regionale undersøkelser og oppfølging av enkelte lokaliteter med GPS-målinger og LIDAR-skanning.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
Kåfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser generelt er gode innenfor de prioriterte områdene.
Undersøkelsens hovedoppgave var regional malmleting. Foruten geologisk kartlegging ble det utført geokjemiske undersøkelser, magnetiske målinger og selvpotensialmålinger. Undersøkelsene har vist at de kjente jernmalmforekomster er av beskjeden størrelse og har lave gehalter av Fe og Mn. Blyforekomsten ved Nedrefoss må også kunne anses for å være uten økonomisk interesse. I to områder hvor det foreligger geokjemiske anomalier på Pb, Co og Ni bør det foretas nøyere undersøkelser.
Under malmletingen i Reisadalen i 1958 ble det samlet inn bekkesedimenter over et større område, og det ble påvist anomalier på bly, kobber, nikkel og kobolt. Foreliggende rapport omtaler befaringen av følgende anomalier: 1. Blyanomali ved Hålgajåkka. 2. Kobberanomali ved Råggejåkka. 3. Nikkel-koboltanomali ved Raisduoddar-Haldi. Ved befaringen ble det ikke funnet mineralisering som kan antas å ha økonomisk interesse.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
NGU utførte i 1960-61 diverse undersøkelser på Mosbergvik bly- og sinkfore- komst. Undersøkelsene ble ledet av Fr. Chr. Wolff. I 1960 ble det hoved- sakelig foretatt røsking og prøvetaking, mens det i 1961 ble foretatt geo- fysiske målinger, geologisk kartlegging og diamantboringer. Resultatene av undersøkelsene foreligger i to rapporter datert 3. januar 1961 og 1. februar 1962.
- Hensikten har vert å påvise forekomster og vurdere hvilke av disse som egner seg for veiformål. Også bergarter egnet for veiformål er vurdert ut i fra to tidliger skrevne rapporter. - Området er kartlagt og det er tatt prøver for analyse på sprøhet og flislighet og til kornfordelingsanalyse. - De grovere sorterte løsmassene inneholder ofte uønsket mye sand i forhold til grus og steinfraksjonen. Kommunen har godt med rene sandforekomster som dekker store deler av dalbunnen.
Hensikten med målingene var å lokalisere eventuelle nye impregnasjoner innen- for to utvalgte områder innenfor et større gabbromassiv. I tillegg ble en tidligere kjent impregnasjon undersøkt med CP-målinger. Det fremkom både ved Lille Ste og nord for Øvervatnet flere sterke SP-ano- malier. Disse representerer trolig de sterkest miniraliserte delene av impreg- nasjonene. Området nord for Øvervatnet bør prøvetas da en her mangler refe- ranser til de geofysiske målingene.
NGU fikk i 1979 en forespørsel fra Troms fylke om undersøkelser av løsmassene på Senja. Samme år ble det foretatt en befaring med orienterende prøvetaking. På bakgrunn av dette ble det i 1980 utført kartlegging og prøvetaking av en del interessante sand -og grusavsetninger. Bergartssammensetningen i løsmassene domineres av gneis og granitt. Sprøhet- og flisighetsanalysene ligger i hovedsak i kvalitetsklasse 3 - 4 og dårligere, og egner seg derfor ikke direkte til bruk i faste veidekker.

Sider