Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

73 resultater
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Brev: 2868/70G Beskjedne mengder vann (100-200 l/t) trenges til installasjoner. Kloakk må disponeres slik at den ikke kan forurense grunnvannet. Rasegalvarre: Bergarten er en sericitt-kvartsitt. Rikelige mengder vann må kunne forventes til relativt dypt hull, minst 70-80 m. Loddrett boring ble tilrådet på anvist sted. Iskuras: Bergarten er kvartsitt som gir godt håp om tilstrekkelig vann til dypt boreull. Boring skrå 75o retning N380 mot NNV ble anvist.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over Kvænangenvinduet i Troms og Finnmark fylker. Det ble utført radiometriske, magnetiske og elektromagnetiske målinger over et ca. 600 km2 stort område. Antall profilkm fløyet er ca. 3 000. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter. Som navigasjonsgrunnlag ble NGU-produsert mosaikk i målestokk 1:20.000 benyttet. Alle data ble registrert både digitalt og analogt. Resultatene er fremstilt som profilkurvekart.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
Rapporten presenterer et gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Finnmark i målestokk 1:500 000. Kartet er fremstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1985 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U. S. Defence Mapping Agency.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske bakkemålinger på i alt 17 objekter i Raisjavri-Kautokeino-området. De undersøkte objektene ligger innenfor et ca. 700 km2 stort område som i 1980 og 1981 ble undersøkt av NGU med geofysiske målinger fra helikopter. Hensikten med årets målinger var å kartlegge utgående på en del av de sonene som ble påvist ved helikoptermålingene.
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Rapporten omfatter alle kommuner i Finnmark. Kartet er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og det er basert på observasjoner utført til og med 1986 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency. Anomaliverdien er gitt i IGSN 71 systemet, tyngdeformel 1980.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Groundwater transit times in a small coastal aquifer at Esebotn, Sogn og Fjordane, western NorwayHelge Henriksen, Noralf Rye, Oddmund SoldalPage(s): 5-17
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 213, 175 - 196: "The Geologi of the Caledonides of the Reisa Valley Area." Se også GM Rapport nr. 229.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
High-temperature ultramafic complexes in the North Norwegian Caledonides: I - Regional setting and field relationships.M.C. Bennett, S.R. Emblin, B.
Aeromagnetic and gravimetric interpretation of regional structural features in the Caledonides of West Finnmark and North Troms, Northern Norway.Odleiv Olesen, David Roberts, Herbert Henkel, Ole Bernt Lile, Trond H.
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag.
MINN - NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011 etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, og med Iøfte om tilsvarende årlig beløp ut 2014. Sluttrapportering og publisering av resultatene forventes å fortsette også i 2015.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Reisadalen. Undersøkelsene dekker hyolyttussonens utgående og tilgrensende partier av overliggende skyredekker. og underliggende prekambrium. Prøvene er analysert på salpetersyreløselig bly, kobber, sink, nikkel og sølv.
As part of the MINN program (Mineral resources in North Norway), NGU needed a reprocessing of all radiometric data available from the Finnmark and northern Troms counties. It was also of interest to merge and compile these data with the recent radiometric data acquisition from MINN airborne surveys. Each survey area was reprocessed separately using manual and automated procedures. Coarse manual adjustments were often needed to avoid creating artifacts from the various filters applied.
Arbeidet omfatter en geologisk kartlegging av de prekambriske bergartene (grunnfjellet) på kartbladene 1733 I Mållesjåkka og 1733 II Cier'te. Fra dette området var det tidligere kjent kobber- og uranmineralisering, og ved kart- leggingen ble det lagt spesiell vekt på soner som kunne tenkes å ha økonomisk interesse. Den mest utbredte bergartsgruppen er prekambriske granittiske gneiser med kvartsittiske soner.
Det ble utført kartlegging av de prekambriske bergarter på en del av kbl. Raisjavrre. Ved kartleggingen ble det lagt vekt på å finne soner av mulig økonomisk interesse. Hovedbergartene i gneisområdet er granittiske gneiser og mer massive granitter av mulig instrusiv opprinnelse. Det regionale strøk i gneisene er omkring NNV-SSØ med steilt fall. I gneisene opptrer linser og bånd av amfibolitter og mørke gneiser. Enkelte av disse kan være av instrusiv opprinnelse.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
Rapporten beskriver bekkesedimentundersøkelser i Alta-Kvænangenvinduet på kartbladene Kvænangen og Flintfjellet. Hensikten er å sammenstille fore- liggende bekkesedimentdata i malmletingsøyemed. Det er benyttet analyseresultater fra følgende undersøkelser: - NGU oppdrag 375, prøvetatt 1962 - A/S Sulithjelma Gruber, prøvetatt 1972 - 1975 - NGU oppdrag 1732, prøvetatt 1979 Tilsammen 1 254 prøver som er analysert på kobber, kobolt, sink, bly, sølv, nikkel, molybden, jern og mangan.
MINN – NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011, etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, med løfte om tilsvarende årlige beløp ut 2014.
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.
I årene 1959 - 1961 ble det foretatt blokkleting i områder langs Caskias-grønnsteinssonen over flere kartblad. Blokkletingen i 1963 ble henlagt til områder utenfor Caskias-grønnsteinssonen, dels øst og dels vest for de tidligere undersøkte områdene.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.

Sider