15 resultater
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
I forbindelse med prosjektet "Forstudie til handlingsplan for havbruksprosjektet i Storfjord kommune" gjennomførte NGU i september 1998 en undersøkelse for å kartlegge potensialet for uttak av salt grunnvann innenfor den aktuelle kommunen. I 5 utvalgte områder ble det uført profilering med georadar for å fremskaffe en regional oversikt for grunnforholdene (lagdeling, saltvannsinnhold m.v.).
Den 26.3.99 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S og Norges geologiske undersøkelse (NGU) med hovedmål å Lokalisere dolomittforekomster som er av en slik størrelse og kvalitet at Norwegian Talk eller samarbeidende selskaper vil vurdere muligheten av å fremstille økonomisk interessante fyllstoffprodukter med basis i ressursen(e).
Det er gjort en undersøkelse for å framskaffe nye data for å kunne vurdere om jernmalmen på Andørja har spesielle fordeler for økonomisk utnyttelse. Det er gjort mineralogiske undersøkelser av malmen og av magnetitt- og apatittkonsentrat fra forekomsten. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så videre er undersøkt. En prøve på ca.
(Forkortet) I forbindelse med kartlegging av fjellskredavsetninger i Troms er det utført geofysiske målinger ved to lokaliteter i Kåfjord kommune (Djupvika og Manndalen). Formålet var å kartlegge tykkelse av og variasjoner i avsetningene. Målingene omfatter 5 georadarprofiler med samlet lengde på ca. 960 m og 2 refraksjonsseismiske profiler på tilsammen 385 m.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
I denne rapporten gis oppsummering av Testprosjekt Finneidfjord, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge. Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt.
Det har blitt utført permroll separasjon og hvithetsmåling av rågods, magnetisk og umagnetisk fraksjon på talkrik kleber fra Grunnes, Nyeng, Steien og Brokskardet kleberforekomster i Troms. Disse er de mest talkrike forekomstene som er kjent i fylket. Alle forekomstene er små og svært overdekket. Grensene mot sidebergartene er ikke blottet og noen intern sonering kan heller ikke studeres. Prøvene ble knust til kornstørrelse mellom 0.1 til 0.25 mm.
I Troms fylke ble det i 1997 tatt ut og forbrukt ca. 1.0 mill. tonn sand og grus og 1.4 mill. tonn pukk (knust fjell). Halvparten av sand- og grusuttaket foregikk i Tromsø kommune, men også i Bardu og Målselv ble det tatt ut betydelige mengder. Hovedtyngden av fylkets steinuttak (86%) foregikk i Tromsø, Målselv og Skjervøy kommune. Entreprenørvirksomhet i Tromsø og to større byggeprosjekter ga et relativt høyt forbruk av stein som fyllmasse dette året.
(Forkortet) I august 1998 utførte NGU eit maringeologisk tokt - 9802 - med forskingsfartyet "Seisma" for å kartlegge skjelsandførekomstar i Tromsø og Karlsøy kommuner på kysten av Troms. Kartlegginga var eit framhald av undersøkingane av skjelsandførekomstar i Troms som er rapportert i NGU rapport 98.059. Dei undersøkte lokalitetane vart plukka ut i eit forstadium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
Georadarmålingene er utført på toppen av sand- og grusavsetningene som ligger langs nordøstsiden av dalen og som strekker seg 800 m mot nordnordvest fra nåværende grustak. Målingene omfatter 6 georadarprofiler med samlet lengde 1300 m. I Grusdatabasen ved NGU har forekomsten referansenr. 1940-1 med navnet Holmen Øst. Vinderosjon og derpå følgende plager av sandflukt fra dette massetaket har gjort det ønskelig å flytte massetaket til en ny lokalitet som kan hindre ulempene.
Denne rapporten omfatter resultatene fra georadarmålinger og refraksjonsseismikk på land utført som et ledd i et testprosjekt. Prosjektformålet er å vurdere anvendelse og nytte av ulike geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. (Forkortet)