15 resultater
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vur- dert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kvænangen kommune er nå etablert og det er registrert 35 sand- og grusforekomster og 1 pukklokali- tet. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslaått til 150 mill.
NGU har i løpet av årene 1958 til 1982 tatt prøver av bekkesedimenter fra store deler av området Kautokeino - Nordreisa. Prøvene ble innsamlet i forbindelse med leting etter de tradisjonelle sulfidforekomstene. I den senere tid har interessen for nye typer mineralske råstoffer økt. NGU har derfor oppdatert og reanalysert bekkesedimenter slik at prøver fra bl.a. området Kautokeino - Nordreisa i dag er analysert på 29 elementer.
Grus- og Pukkrergisteret gir en landsdekkende oversikt over sand- grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål blir vurdert, og data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret for Lyngen kommune er nå etablert og det er registrert 16 sand- og grusforekomster, 1 ur-/skred- forekomst og 4 pukklokaliteter i kommunen.
Sand- og grusforekomstene i Nordreisa kommune er klassifisert for bruk til veg- og betongformål. Forekomstene er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. Deretter er forekomstene klassifisert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Resultater: 55 forekomster er klassifisert, og de fleste ligger i Reisadalen. De viktigste av disse er nr.
Bardu kommune og Norges geologiske undersøkelse inngikk våren 1990 avtale om kvartærgeologisk kartlegging av Bardudalen sør og nord for Setermoen i målestokk 1:20.000. Kartleggingen var ment som supplement til de områder som var kartlagt tidligere. De tidligere utgitte kartene Bardufoss EYZ 257258-20 (fargetrykt i 1985) og Setermoen EWX 252253-20 (fargetrykt i 1990.) er vedlagt denne rapporten. Mot sør er kartleggingen utvidet noe i forhold til avtalt areal.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende register som gir oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Materialenes egenskaper til veg- og betong- formål blir vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Grus- og Pukkregisteret i Kåfjord kommune er nå etablert og det er registrert 13 sand- og grusforekomster og 1 pukklokalitet i kommunen. Volumet av sand- og grusforekomstene er anslått til 17,5 mill.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1432 I Bardu er det utført georadarmålinger og kombinerte elektriske profileringer/sonderinger ved tre lokaliteter (Furumoen, Haugset og Finnkroken). Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge grensen mellom finkornige elveavsetninger og underliggende breelvavsetninger. Ved georadarmålinger var det ikke mulig å se eller følge denne grensen ved noen lokaliteter, men grunnvannsspeil ble på- vist flere steder.
I GiN-programmet for Troms fylke er grunnvannsforsyning vurdert for 47 forsyningssteder innen A-kommunene Skånland, Bjarkøy, Gratangen, Bardu, Målselv, Tranøy, Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Resultatene er rapportert i egne GiN-rapporter til kommunene. For de fire kommunene Gratangen, Bardu, Målselv og Storfjord er det i tillegg utarbeidet spesielle rapporter for utbygging av grunnvannsanlegg. De fleste av grunnvannsforekomstene er lite påvirket av forurensning.
Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes.
The Baltic Shield includes an Archaean craton in northeastern Finland.
Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.
Grus- og Pukkregisteret gir en landsdekkende oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster. Registeret er nå etablert i Troms fylke og gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, volum og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er registrert 518 sand- og grusforekomster og 73 pukklokaliteter. Det samlede volum av sand og grus er beregnet til 941 mill. m3.