44 resultater
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
Kvænangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak fra fjell og løsmasser generelt er gode.
Nordreisa er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannvannsuttak fra løsmasser og fjell innen de prioriterte områdene er generelt gode.
Kåfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser generelt er gode innenfor de prioriterte områdene.
Bjarkøy er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov generelt synes å være gode.
I tilknytning til kvartæegeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger på 2 steder på Senja. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 5 profiler med en samlet lengde av 1700 meter. Det største beregnede dyp til fjell var ca. 40 meter.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger ved Ellenelva nær Lakselvbukt. De 2 profilene ble lagt i kors på et sted hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekom- ster av sand og grus. Beregningene tydet på at det kunne være 10-20 m. tørr sand og grus i området.
Mellom Sandbukt og Oksfjordvatnet ligger en rygg som ser lovende ut med hen- blikk på nyttbar sand og grus. Tvers over denne ryggen ble det målt et seismisk profil for å bidra til å avklare forholdene. Målingene tyder på at det kan være 20-30 m tørr sand og grus i ryggen. Det største beregnede dyp til fjell er ca. 150 meter.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
Gratangen er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet innenfor de prioriterte områdene ved boring i fjell eller løsmasser synes gode. Bergartene i områdene er en veksling mellom kalkstein, granittere og glimmerskifre. Prøveboring i deltaet ved Gratangselva viser gode muligheter for uttak av grunnvann ved plassering av rørbrønner.
Bardu er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Det innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med gode muligheter for større grunnvannsuttak ved Ala og Finnkroken. Særlig randdannelse ved Finnkroken virker gunstig og representerer et alternativ for interkommunal vannforsyning til Bardu og Målselv.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Storfjord kommune er det registrert 43 sand- og grusforekomkster med et samlet anslått volum på 69 mill m3. Massene er stort sett av god kvalitet. Det er registrert en pukkforekomst hvor det sporadisk er et lite uttak av sprengt stein.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
Rapporten omfatter resultatene fra geofysiske bakkemålinger innenfor et ca. 2 km2 stort område i området Tomasjordtind-Laksvatn i Balsfjord.
En sand- og grusforekomst er detaljert undersøkt for Nord-Troms Herredsrett i forbindelse med ny E6-trasÅ over deler av forekomsten. Det er utført kartlegging og prøvetaking i samarbeid med Statens Vegvesen. Hele forekomsten inneholder ca. 660.000 m3 sand og grus. Materialet i for- komsten består av sorterte masser med stor variasjon i kornstørrelse.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på 3 steder nær Harstad. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen hadde håp om at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 8 profiler med en samlet lengde av 2900 m. Maksimalt dyp til fjell ble beregnet til ca. 50 meter.
I samarbeid med Bardu kommune utførte NGU i 1990 undersøkelser av 2 områder med amfibolittiske bergarter for å dokumentere om disse bergartene tilfred- stiller de gitte krav til vegmaterialer. Fire lokaliteter er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene. En av lokalitetene, Lunneberg, gir klart bedre resul- tater enn prøvene fra Tverrelvdalen.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske mål- inger i 4 områder i Målselvdalen. Profilene ble lagt på steder hvor man håpet å kunne påvise nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 7 profiler med en samlet lengde av 6750 meter. Maksimalt beregnet dyp til fjell var ca. 75 meter.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomkstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Sørreisa kommune er det registrert 9 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små og har for det meste dårlig kvalitet. En fjellforekomst er registrert som mulig uttakssted for pukk.
Brukbarhet av overflatevann som forsyningskilde for drikkevann, fiskeoppdrett og sportsfiske er vurdert for 1060 prøver av overflatevann i Nordland og Troms. SFTs kvalitetsnormer for overflatevann er lagt til grunn. Vann- som drikkevann er jevnt over tilfredsstillende både i Nordland og Troms. Best kvalitet finner en i Troms og minst god på begge sider av Vestfjorden og på Hinnøy. Ingen prøver er underkjent på grunn av dårlig kvalitet.
Hensikten med Grus- og Pukkregisteret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. I Skjervøy kommune er det registrert 19 sand- og grusforekomster. Alle forekomstene er små. Kvaliteten på massene varierer, men kan sjelden brukes til annet enn fyllmasse og eventuelt veggrus til lite trafikkerte veger.
Tranøy er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at forholdene virker mindre gode for grunnvannsuttak fra løsmasser. De er relativt gode fra fjell, særlig gjelder dette kalksteinsområdene ved Vangsvik.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger i Tytebærdalen ved fjordarmen Kjosen. Et grustak var her i drift. Det ble målt 3 profiler med samlet lengde av 950 m. Den maksimale løsmasse- mektighet ble beregnet til ca. 20 m., men bare en mindre del av dette var tørr sand og grus.

Sider