7 resultater
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
Hensikten med Grus- og Pukkregisterret er å gi en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Karlsøy kommune er det registrert 18 sand- og grusforekomster og 2 pukk- forekomster. 9 av sand- og grusforekomstene er arealberegnet, og volumet for disse er tilsammen ansalått til 2.1 mill. m3.
Somledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske refraksjons- målinger langs et 1800 m langt profil på Bergslettmoen i Bardu. Mektigheten av tørr sand og grus var opptil ca. 15 m, og største dyp til fjell var ca. 50 m.
Fra aeromagnetiske og gravimetriske kart er det tydelig at bergartsstrukturene på land i Finnmark fortsetter inn under de sedimentære bassengene i Barentshavet. Petrofysiske data er av største betydning for å tolke denne geologien fra aeromagnetiske og gravimetriske data. Denne rapporten presenterer petrofysiske data (tetthet, susceptibilitet og Q-verdier) for 6014 bergartsprøver fra Finnmark. Prøvene er koordinatfestet og kodet med hensyn på litologi og stratigrafi.