22 resultater
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, IP- og ledningsevnemålinger på bakken og i borhull ved Leirvassfjell somrene 1982 og 1983. Hensikten med målingene var å undersøke om 5 påsatte diamantborhull var lange nok til å skjære gjennom en lagpakke av ledende soner som gav geofysiske anomalier ved målinger i 1980, samt prøve å finne årsaken til disse anomaliene. Målingene viser at to av borhullene etter forlengelse skjærer gjennom den anomaligivende lagpakken.
Rapporten presenterer ett gravimetrisk Bougueranomalikart i farger over Vest- Finnmark og nordlige deler av Troms. Det er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter i målestokk 1:500 000 og er basert på observasjoner utført til og med 1984 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Brooks og Chroston, Lønne og Sellevoll, og et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling; Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S. Defence Mapping Agency.
Rapporten presenterer i tabellform grunnlagsdata til det kvartærgeologiske kart Altevatn 1532 II med beskrivelse (NGU nr, 398). Skuringsobservasjoner, flyttblokkobservasjoner, steintellinger, rundingsanalyser og data om jordartsprøver er presentert.
Mulighetene for å skaffe vannforsyning til Målsnesområdet ved brønnboring i fjell er vurdert på grunnlag av eksisterende berggrunnsgeologiske kart i målestokk 1:100.000 og 1 dags feltarbeid. To kalksteinsbenker gir de beste muligheter for brønnboring. Geologisk kartlegging foreslås for å gi best mulig grunnlag for nøyaktig uttak av boreplasser.
For Norskifer A/S er et område mellom Steinsvik og Skogberget blitt undersøkt med tanke på å finne ressursgrunnlag for ny skiferdrift i distriktet. Den geologiske undersøkelsen konkluderer med at spredte og små partier av til- gjengelig skifer gjenstår, men at råstoffmengden kun herfra neppe vil være tilstrekkelig for industriell skiferdrift.
Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker.
Et fiskeoppdrett ved Kvaløyvågen benytter i dag overflatevann og grunnvann fra kilder i løsmasser. For å undersøke om det kan tas ut grunnvann fra fjell i området, er det foreslått en vertikal boring til 120-150 meters dyp.
Caledonian structural geology and tectonics of East Hinnøy, North Norway.John M. BartleyPage(s): 1-24The gravity field of the Norwegian sector of the North Sea.J. Hospers, E.G.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i indre Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført i perioden 1958-1959 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 500 m langs bekkene. Prøvestedene ble markert på kart med målestoll 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet.
Rapporten presenterer to gravimetriske Bougueranomalikart i farger framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter. Det ene dekker Finnmark og deler av Troms målestokk 1:1 mill. Det andre dekker Finnmarksvidda, målestokk 1:250 000.
En radiometrisk anomali, kjent fra undersøkelser i 1975 og registrert ved helikoptermålinger i 1976, er radiometrisk detaljmålt og de høyeste utslag prøvetatt. Mineraliseringene er ujevne, har lang utstrekning, men synes uten økonomisk intresse.
Basert på eksisterende litteratur er det gjort et sammendrag av områdets geologi og laget en oversikt over kjente malm-mineraliseringer. Området viser en geologisk tredeling: (1) Kaledonske skyvedekker i nord igger på (2) stedegne bergarter tilhørende Dividalgruppa som er avsatt på (3) et komplekst Prekambrisk underlag. De fleste mineraliseringer finnes i den Prekambriske del av området som vurderes som mest lovende ut fra et økonomisk synspunkt.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført sammenslåing, reanalysering og oppdatering av prøvemateriale fra indre Finnmark/Troms. Prøvematerialet fra tidligere prøve- taking, utført i perioden 1958-1959 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 2 sideprøver pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk en prøvetetthet på 1 prøve pr. 500 m langs bekkene.
Radiometriske målinger fra bil foretatt på 17 kartblad i målestokk 1:50 000. Av disse ble 16 ferdigmålt. På 4 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. En radioaktiv anomali i Spansdalen er anbefalt nærmere undersøkt. Granitten som anomalien ligger i er inntegnet på berggrunnskart Narvik 1:250 000.
Rapporten fremlegger resultatene av en kartlegging i Bardu området, som hadde til hensikt å samordne Bardu's berggrunnsgeologi med geologien i Nord-Troms/ Finnmark. Kun de øverste få meter av grunnfjellet som utgjør Salangsvinduet, er kaledonsk deformert. Orrefjell- og Steinelvmassivene tolkes som deler av grunnfjellet som ble presset opp sent i den kaledonske orogenese.
Rapporten omhandler resultater av geologiske feltarbeide og kjerneboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en stor skålformet struktur med diameter ca. 1 km. Denne er igjen foldet i åpne folder med bølgelengde ca. 10 - 50 m. Kjerneboringene viser at mineraliseringene i området er av meget begrenset omfang og har en uregelmessig opptreden. To mineraliserte soner er kartlagt. Øverste sone er sinkblendedominert, mens nedre sone er kobberdominert og ligger ca.
I anledning Finnmark-undersøkelsens for-prosjekt (fase 0) har NGU i samarbeid med A/S Sydvaranger gjennomført ny prøvetaking av bekkesedimenter i udekkede områder i Indre Troms/Finnmark. Prøvemateriale fra tidligere prøvetaking, utført sesongene 1973-1974 hadde meget tett prøvetetthet, dvs. 1 prøve pr. 250 m langs bekkene, og disse ble slått sammen, reanalysert og oppdatert slik at en fikk samme prøvetetthet som den kompletterende prøvetakingen utført i sesongen 1980, dvs. 1 prøve pr.