14 resultater
Det er innsamlet 6 typer geokjemiske prøver (bekkevann, bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, morene, humus) fra 2841 prøvestasjoner i Finland, Norge og Sverige, arealer henholdsvis 40.000, 18.000 og 47.000 km2 i de tre land. Dekningsgraden varierer melleom 58% og 99%, bortsett fra bekkevann, som ble prøvetatt på alle prøvestasjoner i Finland og Norge, men utelatt i Sverige.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
NGU har kartlagt løsmassenen langs Kjosenfjorden hvor Hjellnesforekomsten er detaljkartlagt i målestokk 1:50 000. Resultatene bygger på prøvetaking, boringer og seismiske undersøkelser. Hjellnesforekomsten inneholder 7 mill. faste m3 sand og grus over grunnvannsnivå. Ut fra korngraderingen er materialet kvalitetsmessig først og fremst egnet til betongformål. Prøvestøpinger viser at materialet også egner seg til spennbetongkvaliteter.
Berggrunnen på Ringvassøya kan inndeles i 5 hovedenheter. Simavik og Mikkel- vikkompleksene er prekambriske og består av gneiser og plutonske bergarter. Hessfjord- og Skogsfjordformasjonene er også sannsynligvis av prekambrisk alder. Disse består overveiende av omdannede vulkanske bergarter. Den femte hovedenheten, Hansnesformasjonen, tilhører et kaledonsk skyvedekke, og består av glimmerskifer og andre omdannede sedimentære bergarter.
Vannprøver fra 437 bekker på Finnmarksvidda og i Reisa er analysert med ioneselektiv F-elektrode. Tre analysemetoder er forsøkt, og deteksjonsgrensens avhengighet av responstid er vurdert. Deteksjonsgrense mellom 10 og 25 ppb er praktisk/økonomisk. Reproduserbarhetsmålinger og nøyaktighetsmålinger er gjennomført og dokumentert. Analyseresultatene er presentert i kartmålestokk ca. 1:1,07 mill og sammenholdt med geologisk informasjon.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
På Harelifjell ble det totalt boret 740 m fordelt på 10 hull. På Leirvassfjell ble det totalt boret 227, 8 m fordelt på forlengelse av to hull fra -81.
Sommeren 1978 ble det foretatt en bekkesedimentundersøkelse rundt uranfore- komsten på Orrefjell i Troms. Resultatene fra den undersøkelsen er beskrevet i NGU-rapport nr. 1750/48B. Sommeren 1980 ble det prøvetatte området utvidet mot nord, mellom Salangen og Skoelv. Undersøkelsene i 1980 førte til to urananomalier like nord og nordøst for uranforekomsten på Orrefjell. Dessuten ble det funnet en svak blyanomali på sydsida av Rundfjell.
UndersUndersøkelser viser at gabbroforekomsten ved Bergeneset har god kvalitet og at reservene er tilstrekkelige for minimum 25 års drift.
Det er gjort radonmålinger i vann ved Orrefjell uranforekomst og omkringliggende områder. Det er målt i bekker, tjern, stillestående overflatevann og grunnvann. Samme prøvepunkter er målt ved forskjellig vannføring, og det framkom interessante resultater. Det ble også tatt prøver av bekkesedimenter i samme område uten at det er framkommet nye interessante anomalier.
The report combines colour photographs with existing notes on some fragmented ophiolite sequences in Norway. The notes are from the 1981 Uppsala Caledonian Symposium excursion guide to Trøndelag, and from theses on Lyngen by Munday (1970) and Minsaas (1981).
Høsten 1980 ble det laget stikningsnett over Orrefjell uranforekomst som tidligere er geologisk kartlagt. Radiometriske målinger ble gjort i stikningsnettet. Disse viste ikke klar avgrensning av anomaliområdet, og måleområdet ble derfor utvidet sommeren 1981. Anomalikartet gir et godt bilde av uranforekomstens utgående. Målingene er ikke til noen hjelp i den geologiske kartlegging av granittmassivet.
Målingene var en videreføring av målingene i 1979 og 1980 i det samme området. Vest for Øvervatnet tyder årets målinger på at det kun er impregnasjonen ved 2375X - 975Y som kan ha økonomisk interesse i dette området. Impregnasjonene nord for Øvervatnet har vesentlig lavere ledningsevne, og er trolig svakere mineralisert enn impregnasjonene i området vest for Øvervatnet. Nord for Birgivifjellet ble det påvist tre meget sterke SP-anomalier.