18 resultater
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeide og diamantboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en skålformet struktur som er foldet i åpne, slake folder med bølgelengde ca 10-50 m. De geofysiske målinger med CP, IP, SP og VLF bekrefter det geologiske bildet. Diamantborhull i området rundt vannet har tildels truffet lovende mineraliseringstyper. I det vestlige området (vest 4800 Ø) er det imidlertid ikke observert mineraliseringer med basemetaller.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimentet, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.
Hensikten med målingene var å lokalisere eventuelle nye impregnasjoner innen- for to utvalgte områder innenfor et større gabbromassiv. I tillegg ble en tidligere kjent impregnasjon undersøkt med CP-målinger. Det fremkom både ved Lille Ste og nord for Øvervatnet flere sterke SP-ano- malier. Disse representerer trolig de sterkest miniraliserte delene av impreg- nasjonene. Området nord for Øvervatnet bør prøvetas da en her mangler refe- ranser til de geofysiske målingene.
NGU fikk i 1979 en forespørsel fra Troms fylke om undersøkelser av løsmassene på Senja. Samme år ble det foretatt en befaring med orienterende prøvetaking. På bakgrunn av dette ble det i 1980 utført kartlegging og prøvetaking av en del interessante sand -og grusavsetninger. Bergartssammensetningen i løsmassene domineres av gneis og granitt. Sprøhet- og flisighetsanalysene ligger i hovedsak i kvalitetsklasse 3 - 4 og dårligere, og egner seg derfor ikke direkte til bruk i faste veidekker.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Mulighetene for å skaffe 2 boligfelt og en skole drikkevannsforsyning fra grunnvann i fjell er vurdert. Forholdene synes gunstige ved Steinsland og Trøsemark skole, men trolig noe vanskeligere ved Dypvik.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
1. På Bømlo ble det totalt boret 147.4 m fordelt på 12 hull. Senterkoordinatene for borområdet er UTM 2. I Bergfeltet ble det totalt boret 53.7 m fordelt på 3 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5480 76310 3. På Orrefjell ble det totalt boret 68.9 m fordelt på 5 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 3835 76450 4. På Ste ble det totalt boret 121.3 m fordelt på 24 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 34 5055 77325, 5055 77355 5.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført geokjemisk prøvetaking i Finnmark og Troms med en prøvetakingstetthet på 1 prøve pr. 30 km2. Det er samlet inn prøver fra 589 lokaliteter. Fra hvert prøvepunkt er det samlet inn: bekkevann, bekkesedimenter, bekketorv, bekkemose, humus og morene. Denne rapporten beskriver den praktiske gjennomføring av feltarbeidet.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, SP-, VLF-, IP-, ledningsevne- og magnetiske målinger på Leirvassfjell sommeren 1980. Hensikten var å få kjenn- skap til form og størrelse på en nylig funnet rik Cu-Zn-mineralisering. Resultatene viser et 1.1 km2 stort mineralisert område som består av flere ledere med tildels meget god ledningsevne. Diamantboringer viser at den kjente Cu-Zn-mineraliseringen har begrenset utstrekning, og flere grafitthorisonter inngår i det mineraliserte området.
Området består vesentlig av bergarter av antatt kaledonsk alder. Grunnfjell forekommer i Salangsdalen i mindre område sør for Steinvann. Langs et N-S-gående strøk fra Brandvoll i sør til Steinvann i nord forekommer flere langstrakte granittoide bergartskropper. Disse er hovedsakelig pegmatittiske og typisk for alle er inneslutninger av gneis. Orrefjell uranforekomst er tilknyttet en av disse intrusiver. De metasedimentære kaledonske bergarter er inndelt i tre formasjoner.
Det ble totalt boret 301.6 m fordelt på 18 hull: 1. Graddis 54.1 m - 2 hull 5310 74040 2. Straumen 16.2 m - 1 " 5262 74692 3. Sommarset 45.8 m - 2 " 5270 74910 4. Mikkeljord 38.7 m - 2 " 4555 72623 5. Orrefjell 146.8 m - 11 " 3835 76450
Vannforsyning til skipsverft og forsyningsskip kan vanskelig skaffes fra dyp brønnsboring i varierende gneis- og skiferbergarter. Det kan være mulig å oppnå vannmengder i størrelsesorden 2 m3/t. 2 prøve- boringer er anvist.
Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder.
I forbindelse med Nordkalottprosjektet er det utført en begrenset geokjemisk prøvetaking i et 15 000 km2 område omkring Treriksrøysa. Med en prøvetetthet på 1 prøve pr. 30 km2 er det fra hver prøvestasjon samlet inn 6 forskjellige prøvetyper: bekkesedimenter, bekkemose, bekketorv, bekkevann, humus og morene. Denne lavtetthets geokjemiske prøvetakingen har avdekket regionale geokjemiske mønstre og lokale anomalier. Det anbefales derfor at hele Nordkalotten prøve- tas med samme tetthet.