13 resultater
Det er boret 4 diamantborhull i Mir'kujåkka-området. 3 av disse på VLF-anomalier og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av grafittskifersoner både tilknyttet albittfels og i grønnskifre. Disse sonene er fattige på tungmetaller. Svak kobbersulfid-mineralisering finnes knyttet til breksjerte partier med karbonat som viktigste gangmineral. Gehalten når ikke over 0.14% Cu.
Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler.
Formålet med arbeidet var å bestemme utstrekning og tykkelse av sonen med kvartsittiske bergarter mellom Finnfjordvatn og Tømmervika, samt undersøke om sonen inneholder partier av en slik kvalitet og mengde at kvartsitten kunne være av interesse som industriråstoff, i første rekke til ferrosili- sium. Den ca. 6 km lange sonen ble geologisk kartlagt. Tykkelsen er 60-100 m. Bergartstypene veksler mellom kvartsitt, feltspatisk kvartsitt og kvarts- skifer.
Feltarbeidet foregikk 3. - 15. juli 1977. Det er tidligere foretatt magnetiske og elektromagnetiske målinger fra heli- kopter i området, kfr. NGU Rapport nr. 1271. Formålet med målingene på bakken var å kartlegge nøyere beliggenheten av noen av de elektromagnetiske anomali- ene som ble funnet ved helikoptermålingene og eventuelt klarlegge årsaken til anomaliene. Ved Mirkujåkka, nær grensen mot Finland, ble det målt to felt som har et areal på tilsammen 3.3 km2.
Den kvartærgeologiske kartleggingen startet i 1978 på kartblad Sætermoen i målestokk 1:25 000. Hele kartbladet er kartlagt med størst vekt på løsmassene i dalene. Langs Bardudalen og Salangdalen ligger betydelige løsmasser som bør undersøkels nærmere for å vurdere kvalitet og mengde. Det er skutt syv seismiske profiler på utvalgte steder og boret tre hull under grunnvannsnivået. Videre undersøkelser vil bli utført i samarbeid med fylkeskommunen og Bardu kommune.
Felt i Nondagsdalen og på Skogneset er målt med VLF. Samme felt på Skogneset som er dekket med VLF er prøvetatt med jordprøver i stikningsnettet. Mineraliseringene har liten utstrekning, men kommer fram både med VLF-måling og jordprøvetakning. De er uinteressante økonomisk sett.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
I Troms fylke er 17 lokaliteter av kalkstein/dolomitt undersøkt. Av disse kan 2 kalksteinsforekomster tenkes utnyttet i begrenset omfang til jord- brukskalk. Det er Breivoll og Flatberget. På Nakken ca. 4 km SØ for den mer kjente Breivikeid-forekomsten, ligger en dolomitt med gode sintringsegenskaper. Lokaliteten ligger gunstig til for eventuell utnyttelse, men med den påviste tonnasje er den ikke stor nok til industriformål.
Etter henvendelse fra utbyggingsavdelingen i Troms har NGU utført en detaljkartlegging av løsmasseforekomstene ved Holmen og Trollvik i Lyngen kommune. Hensikten med undersøkelsene var å få vurdert om løsmassene egner seg til vanlige og høyverdige betongformål i forbindelse med etablering av en betongvarefabrikk i kommunen. De kvartærgeologiske undersøkelsene viser at løsmassene ved Myrset - Holmen inneholder totalt ca. 2 - 3 mill.
Straumsfjell kobberforekomst ligger ved Kvæfjord, vest for Harstad. Geologisk sett hører de til de kaledonske skyvedekker, men bergartenes alder er usikker. Mineraliseringen er en rik kobberparagenese med bornitt, kobberglans, kobberkis med aksessorisk gull, sølv og sølvtellurid. Dannelsen har foregått i tilknytning til skarndannelse i kalkrike sedimenter. Geofysiske undersøkelser, Turam og VLF, viser at forekomstenen er ubetydelige. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.
Beskrivelsen finnes på kartet.