21 resultater
Statens rettigheter i skogsfjord -Dåfjord området er befart og prøvetatt. Forekomstene mellom Skogsfjord og Dåfjord er av vasskis-type med lavt innhold av metaller, mens forekomster på strekningen Skogsnes -Nonsdagsdalen har et visst lapperinnhold. Enkelte vasskis-drag på østsiden av Skogsfjordvatnet er detaljert kartlagt. Undersøkelsene som har vært av rekognoserende karakter, har ikke framskaffet opplysninger som indikerer økonomisk interessante forekomster.
Etter henvendelse fra Statens Vegvesen i Troms har NGU undersøkt løsmasseforekomster innen et avgrenset område, for anvendelse til byggetekniske formål. - Resultatene viser hvordan de mekaniske egenskapene til bergartene gjenspeiles i løsmassene. - Det vil bli undersøkt nærmere løsmassene og det faste fjell i området rundt Kjosen, sommeren 1977.
Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt over anvendelsesområder til byggtekniske formål. - De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. - Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på Langøya de mest lovende.
Formålet med målingene var om mulig å kartlegge utstrekningen av de kjente mineraliserte soner. Målingene foregikk i stikningsnett. Det ble målt 6 km pro filer med VLF. SP-målinger ble gjort i et mindre område omkring gruva/dag- bruddet. I strøket nord for dagbruddet ble det observert svake VLF-anomalier på en 125 meter lang gruntliggende sone som antakelig må være gruvesonen. Ved dag- bruddet ble det ikke observert VLF-anomalier.
Hensikten med arbeidet var å komplettere kunnskapen om Dividalsgruppens geo- logi, undersøke bergartens radioaktivitet og samle bekkesedimentprøver i profiler gjennom gruppen. Arbeidet førte ikke til vesentlig nye opplysninger om Dividalsgruppens sedi- mentologi utover Th. Vogts beskrivelse i NGU nr. 248. Det er heller ikke jort interessante malmgeologiske observasjoner. De radiometriske målingene gav, sett fra et økonomisk synspunkt, et fullstendig negativt resultat.
I denne sammenhengende kalkstein/dolomitt-sonen mellom Herjangsfjorden og Sagfjorden, ble det i utvalgte bekker prøvetatt geokjemisk i profiler, i bekker hvor som regel fjellet var blottet. Det ble i alt samlet inn 83 bekkesedimentprøver, 23 jordprøver og 33 fast- fjellsprøver. Prøvene er analysert på elementene Pb, Zn og Cu på atomabsorp- sjon.
Radioaktive anomalier over 600 i/sek ble registrert i Salangsdalen ved Sol- vang, Kistefoss, Hellefoss, Klubbefossbukt, Klubbefoss bru og Skaugum. Ano- mali 254, Klubbefoss bru, anbefales undersøkt nærmere. De radiometriske målingene med helikopter på Orrefjell viste to markerte ut- slag, ett utslag i profil 3 og ett i profil 4. Utslagene er plottet inn på tegningene 2 og 3. Som vist på tegningen, er utslagene over områder som ikke ble målt med håndinstrument.
Målsettingen har vært å skaffe en oversikt over skiferressursene i lands- delen. Undersøkelsen har omfattet befaringer i 17 større områder med skiferberg- arter. I 3 av områdene (Ballsfjordeidet, Svartnes og Olderbakken) ble det utført berggrunnsgeologisk detaljkartlegging i forbindelse med oppfølgingen av skifersonene. Ved en ytterligere avdekking av skifersonene, på anbefalte steder i disse 3 forekomstene, er det visse sjanser for å komme bort i utnyttbar skifer.
Som en del av prosjektet Undersøkelse av Statens Bergrettigheter er kobberforekomstene ved Middagselva, Salangen, befart. Av Statens 7 mutinger i området er sannsynligvis 2 gjenfunnet. Mineraliseringen er kobberkis knyttet til 10-20 cm mektige kvarts-kalkspat-ganger i en massiv amfibolitt. Amfibolitten ligger tilsynelatende konkordant lagningen i de omgivende glimmerskifre, men utstrekningen synes liten. De blottede mineraliseringer er ubetydelige.
Ønsket hjelp fra NGU for å få oversikt over forekomstene av byggeråstoff innenfor kommunens grenser. Ønsket at det ble lagt vekt på forekomster i fast fjell for nedknusing til vei og betongformål. Etablering av event. uttak til erstatning av de nåværende steinbrudd, nord på Tromsøya og i Kroken bør skje i skulgamgneisen og Kvaløygneisen vest for Sandnessundet. Før etablering bør de aktuelle områdene detaljkartlegges og uttaksplan utarbeides.
Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe en samlet oversikt over kalk- stein- og dolomittreservene i landsdelen. I alt 23 forekomster ble befart og prøvetatt for seinere analysering. Rapporten inneholder en beskrivelse av hver forekomst, med analyseresultater for hver prøve. De fleste av disse forekomstene er forurenset av kvarts, glimmer og kloritt, noe som gjør forekomstene økonomisk uinteressante.
Dolomitten er 25-30m mektig og 100m lang. Dolomitten opptrer som en kolle. Kollen er i øst og sør avgrenset av ei myr, og den stikker ca. 10m opp over myra. Vest for kollen står en skrent som består av grå kalkstein. Størrelsen på forekomsten er vurdert til 50-60000 tonn. Dolomitten er inhomogen med relativt høye SiO2-verdier. En annen faktor som kommer inn er at man ved en eventuell bryting av dolomitten raskt vil få uønsket overfjell.
I samband med NGU's Nord-Norge-prosjekt ble det i august 1976 utført kart- legging og prøvetaking av dolomittdrag på vestsiden av Lyngenfjorden. Berg- artene i det kartlagte området består av opprinnelige sedimenter som er metamorfosert under den kaledonske fjellkjededannelse, ispedd ultramafiske intrusiver. Den kartlagte dolomitten er av en massiv og middels- til grov- kornet marmortype med innhold av tremolitt og diopsid. 5 hovedlokaliteter for dolomittens opptreden er beskrevet.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp.
Beskrivelse på kartet
Vurdering av forurensningsfare for vannforsyninger langs E - 6.