14 resultater
Rapporten omfatter: Bergrunnsgeologi, kvartærgeologi og geologiske ressurser av økonomisk betydning med karter M 1:500 000. Den berggrunnsgeologiske beskrivelse inneholder følgende: Innledning grunnfjellet, senprekamriske til kambriske bergarter, overskjøvne (alloktone bergarter), geologisk utvikling, geologiske forekomster som foreslåes fredet, litteratur; berggrunnsgeologi.
- Kvartærgeologisk kartlegging ble utført i forbindelse med utvidelse av kirkegård ved Bjorelvnes og for å finne eventuelle løsmasseforekomster til veg og betongformål på Sandholmen i Gisundet i forbindelse med arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Det var unødvendig å undersøke hele avsetningen ved Bjorelvnes før endelig konklusjon. Materialet her er lite egnet til betongformål.
Undersøkelsene har kommet i stand som en avtale mellom A/S Norcem og NGU, der A/S Norcem skulle yte et tilskudd til Nord-Norge-prosjektet. Denne rapp- orten behandler resultater fra boringer i 1974 (4 lange og flere korte bor- hull). Diamantboringen i Sandstrand kalkfelt sommeren 1974 dannet avslut- ningen på et omfattende diamantborprogram som ble påbegynt februar 1974. I alt er det boret 3416.15 m i kalkfeltet, fordelt på 25 langhull og 3 korte hull.
Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt.
I brev fra Industridepartementet om å bistå med en behandling av en søknad til støtte om sand og grusundersøkelser i Godfjord. NGU befarte området og tok prøver for sprøhet og flisighet, og humusinnhold. - Prøven fra Hognfjordeidet viser at materialet ikke er brukbart til bærelag og dekke p.g.a. for svake mekaniske egenskaper . - De kvartærgeologiske forhold og berggrunnen tilsier at mulighetene er tilstede for å finne tilfredstillende materiale.
NGU har gjennomført undersøkelse av løsmasseforekomstene i Storfjord kommune, med beliggenhet, mektighet og kvalitet. - Bakgrunnen for undersøkelsen var ønske om etablering av betongfabrikk, og for bruk i arealplanlegging i kommunen. Også Statens Vegvesen er interessert i undersøkelsen. - Rapporten bygger på tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid.
Kvartærgeologisk undersøkelse er gjort av sand/grusforekomster ved munningen av Badderelva etter forespørsel fra A/S Sulitjelma Gruber som ønsket å få vurdert morenens kvalitet. Den ytre del av terrasse III på vestsiden av Badderen har de beste sand- og grusmassene til vei og betongformål. Uttak må skje på en landskapsmessig måte og de ytterste deler med fjorden mot sjøen bør bevares. De indre og midtre deler av terasse I er av mer varierende kvalitet og generelt noe dårligere enn terasse III.
Det ble utført kartlegging av de prekambriske bergarter på en del av kbl. Raisjavrre. Ved kartleggingen ble det lagt vekt på å finne soner av mulig økonomisk interesse. Hovedbergartene i gneisområdet er granittiske gneiser og mer massive granitter av mulig instrusiv opprinnelse. Det regionale strøk i gneisene er omkring NNV-SSØ med steilt fall. I gneisene opptrer linser og bånd av amfibolitter og mørke gneiser. Enkelte av disse kan være av instrusiv opprinnelse.
Resultatene fra geokjemi og helikoptermålinger gir vel definerte og sammen- fallende anomaliområder i Råg'gejav'ri - Niei'daav'zi - og Mir'kujåkka- områdene. Mineraliseringen ved Råg'gejav'ri er undersøkt med korthulls diamantboringer, som har vist at magnetkismalmen her er så fattig at den ikke har noen økono- misk interesse.
Ved denne regionale geokjemiske undersøkelse av bly/sink-mineralisering i kalk /dolomitt, har det utpekt seg tre områder som bør prioriteres for nærmere undersøkelse. 1. Forlengelsen av kalkstein/dolomitt-sonen håfjellet-sagfjorden. 2. Dolomittsone i Tømmerelva på Senja. 3. Dolomittsone vest for lysheia, Reisafjorden. SONE 1 Bør undersøkes nærmere mellom herjangsfjorden og Sagfjorden på grunn av kalk/dolomitt-sonens lengde og allerede kjente mineraliseringer.
Rapporten beskriver følgende samordnede malmunderøkelser ved Sagelvvatnet i Balsfjord kommune, Troms: -Geologisk kartlegging ved Sagelvvatnet og diamantboringer ved malmforekomsten i Mosbergvik. -Geokjemiske undersøkelser i Mosbergvik og 3 andre utvalgte områder. -Geofysiske målinger ved malmforekomsten i Mosbergvik. Bergartene består av lavmetamorfe dolomitter, kalksteiner, grønnsteiner og klorittskifre. Konglomerater er vanlig og fossilfunn indikerer Øvre Llandovery alder.
Det er utført radiometriske bilmålinger Gratangen - Skibotn - Kautokeino. Ved målingene ble det benyttet et instrument fra Gewerkchaft Brunhilde (1300 G) som er et totalstråleinstrument. Som håndinstrumenter er brukt: Dr. Berthold, Knirps 1500 GB-H75 og "Helikopter" 1300 G. Det er kjørt i kaledonske bergarter eokambriske sandsteiner og i prekambriske bergarter i Alta-Kvænangenvinduet og på Finnmarksvidda.
Har fått i oppdrag fra Troms byplan å utføre en generell kvartærgeologisk kartlegging i M = 1:5 000 på utvalgte områder. - Kartleggingen skal brukes for arealplanlegging innen kommunen. - Rapporten bygger på gjennomgåelse av tidligere undersøkelser, feltundersøkelser og laboratoriearbeid. - Den kvartærgeologiske kartlegging gir opplysninger om løsmassenes fordeling på overflaten. Kartene bør ikke brukes som grunnlag ved fundamentering av enkeltbyggverk uten at nærmere undersøkelser er utført.