11 resultater
NGU har foretatt undersøkelse av gabbrolinse og løsmasseforekomst i Spansdalen. - Det ble undersøkt forekomstens utsrekning samt prøvetaking til laboratorieanalyser. - Resultatene av disse undersøkelsene viser at gabbroen må betegnes som utmerket vegtilslagsmateriale mens løsmassematerialet fra Bottolvbakken må gis betegnelsen betinget brukbar. Begge forekomstene har en utstrekning som kan rettferdiggjøre drift i større skala.
Rapporten gir en samlet oversikt over de kalkstein- og dolomittundersøkelser som NGU har utført i Troms fylke i 1972. Ved Mehus (12321 Kvæfjord 387 317) i Kvæfjord kommune ligger en mektig sone med en middels- til grovkornet, gråhvit kalkstein. Konsistensen virker løs og ryen. Kvaliteten er imidlertid for dårlig til at forekomsten på det nåværende tidspunkt har økonomisk interesse. Det ble også foretatt orienterende undersøkelser i Skånland, Eve- nes og Tjeldsund kommuner.
Boligområdene Ringberget, Hagan og Breivikeng i Harstad kommune har utilfredstillende vannforsyning, da de ikke er tilsluttet det kommunale fellesvannverket. Ringberget og Breivikeng vil kunne løse sine problemer ved boring. Det antas at Hagan kan skaffes noen tusen liter / time grunnvann ved boring, men neppe nok vann til 1000 - 1200 mennsker.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for i alt 19 enkeltsteder i Tranøy kommune.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Troms fylke 1972. En rekke forekomster er blitt undersøkt. De fleste er små forekomster, oftest av dårlig kvalitet. Det er bare forekomsten ved Svartnes i Balsfjord kommune som er interessant. Det ansees sannsynlig at man ved avrøsking i nærheten av bruddet kan finne nye drivverdige partier ved Svartnes.
Mestervik; de faktorer som spiller rolle for om en kvartsittforekomst kan utnyttes er: a) materialets renhet og termiske egenskaper, b) forekomstens størrelse, c) driftsforholdene på stedet. Mestervik-forekomsten ligger i grenseområdet når det gjelder a). Punkt b) tilfredsstilles i aller høyeste grad. c) tilfredsstilles. En videre undersøkelse foreslås. Aursfjell; forekomsten er ikke drivverdig. Årsaken til dette er forekomstens høye innhold av forurensninger.
Mineraliseringene i Laksvatn-området er hovedsakelig knyttet til Breksje- soner i Kaledonske sedimenter. Ertsmineralene er svovelkis, magnetkis, magne- titt og noe kopperkis. Mineraliseringene er så Cu-fattige at de har liten økonomisk interesse.
Brev: 13/73G Prøvepumping av noen borebrønner som ved korttids blåsing gir 8m³/time, antas ved varig samtidig pumping å gi vesentlig mindre vann. Bergarten er kalk. Det tilrådes 4 ukers kontinuerlig pumping av samtlige hull med måling av vannføring to ganger ukentlig.
som et ledd i NGU's råstoffundersøkelser i Nord-Norge 1972 er det foretatt en geologisk vurdering av mulighetene for blyforekomster i Dividalsgruppens berg- arter i fjellkjederanden i Troms og Finnmark. På grunnlag av geokjemiske bekkesedimentundersøkelser er undersøkelsene utført i følgende områder: a)Cæv'dne - Vuolanjunes mellom Alta og Lakselv b)Reisadalen til finskegrensen Det er registrert blymineralisering i Dividalsgruppens basalsandstein i begge områdene.
Antall profilkilometer 10 450. Profilavstand 2000 meter. Flyhøyde 5000/ 6000 fot o.h. Oppdraget inngår som en del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene er utført i 1972. Prosjektleder H. Håbrekke.