14 resultater
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
Brev: 2570/71G Vannbehovet basert på 4000 personer er stipulert til 2,0-2,5 m³/minutt. Det foreslås at en tar sikte på å etablere grunnvannskilde for å dekke dette behovet, og i første omgang konsentrerer seg om tangen i Barduelva vest for Steien, noen hundre meter nordøst for Setermoen sentrum. Det foreslås først lagt seismiske profiler, deretter mekaniske grunnundersøkelser.
Borkjernelog som er utfBorkjernelog som er utført av undertegnede i 1971 og 1972 har kun foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Vaddas Gruve, Grytlia, Loftani, Njoammelloalgi og Jiek`kejav`ri med en kort kommentar til boringene og plotting av borstedene på kart. Analyseverdiene fra AAS-analyse utført av A/S Bleikvassli Gruver hos Bergverksselskapet Nord-Norge er satt inn i borkjerneloggen.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekke i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Undersøkelser av fast fjell og grusavsetninger i Troms, ble foretatt på ettersommeren -70. Undersøkelsene ble konsentrert i områder hvor behovene var størst ut fra Statens Vegvesens ønsker. Det ble foretatt prøvetaking av 13 fastfjellsforekomster og 11 sand -og grusprøver.
Brev: 2569/71G Øvre Holtet: Vannbehovet er ca 2m³/time utjevnet. Bergarten er en uren kvartsitt som er oppsprukket på en slik måte at den gir godt håp om nok vann til ett, kansje to hull. 2 boreplasser ble anvist med boreretning N350 skrå 60o. Nedre Holtet: Bergarten er kvarts glimmerskifer, som gir håp om noen hundre liter vann pr. time. Boresteder ble anvist, ett mot øst N100 skrått 60o. Harstadåsen: Bergarten er en amfibolittisk gneis, grønnstein og virker svært tett.
Brev: 3722/71G Katastrofebehov for ca 200 personer anses dekket med høyst 400-500 l/t. Bergarten er i øst amfibolitt med kvartskifer og i vest kalk-glimmerskifer, med generell lagning fall 10-20o øst. Boreplass inne i tunnelen ble anvist skrått 70o i retning N350 mot NV. Det er gode muligheter for å oppnå den ønskede vannmengde.
Skiferundersøkelsene ble sentrert om områdene Kvænangen og Alta. I Beiarn ble 5 lokaliteter undersøkt. En av disse er anbefalt prøvebrudt. I Malangen i Balsfjord ble 3 små brudd befart. Ingen av disse er drivverdige. Et område V for den midtre del av Kvænangsfjorden ble undersøkt. To av forekomstene her er drivverdige, og ble drevet under befaringen. Driften bør opprettholdes. I Loppa fins store skifermengder av varierende kvalitet, men det er mulig med selektiv drift i små brudd.
Disseminert Pb-mineralisering i sandsten forekommer på forskjellige steder langs den kaledonske fjellranden i Syd-Norge og Sverige og danner flere økonomiske konsentrasjoner. I 1970 ble det innledet arbeider med å undersøke fjellranden i Nord-Norge for denne type mineralisering. Rapporten presenterer resultatene av geologisk kartlegging og prøvetaking mellom Dividalgruppens kontakt mot grunnfjellet og grensen for det øverste skyvedekket i strøket mellom Reisaelven og Altaelven.
En rekke kvartsforekomster i de nordligste fylkene er blitt undersøkt. Bare Rolla kvartsittforekomst i Ibestad kommune, Troms fylke kan tenkes å være av økonomisk interesse. Diamantboring av denne forekomst er anbefalt.
De fleste steder i Harstad kommune kan det ved rimelige investeringer skaffes grunnvann til relativt store boligkonstentrasjoner fra boringer i fjell, enkelte steder ogsDe fleste steder i Harstad kommune kan det ved rimelige investeringer skaffes grunnvann til relativt store boligkonstentrasjoner fra boringer i fjell, enkelte steder også sannsynligvis med tilskudd fra kildevann fra avsetninger av sand og grus.