Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

617 resultater
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
I forbindelse med prosjektet "Forstudie til handlingsplan for havbruksprosjektet i Storfjord kommune" gjennomførte NGU i september 1998 en undersøkelse for å kartlegge potensialet for uttak av salt grunnvann innenfor den aktuelle kommunen. I 5 utvalgte områder ble det uført profilering med georadar for å fremskaffe en regional oversikt for grunnforholdene (lagdeling, saltvannsinnhold m.v.).
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
Vurdering av grunnvannsmulighetene for i alt 19 enkeltsteder i Tranøy kommune.
Storfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for grunnvannsuttak i løsmasser innen de prioriterte områdene er generelt gode. Meget gode forekomster er påvist i Skibotn og Oteren.
Hensikten med undersøkelsen var å foreta VLF- og IP-målinger over to utvalgte områder i et større gabbromassiv for å se om de kisimpregnerte sonene kom klart fram fra resten av gabbroen. Undersøkelsen viser at de kisimpregnerte sonene ved Lille Ste ga tydelige anomalier både for IP, og SP. VLF viste seg lite egnet som metode ved Lille Ste. Derimot ga de kisimpreg- nerte sonene ved Øvervatnet sterke VLF-anomalier.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.
Skånland er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke vannbehovet bed boring i fjell innen de prioriterte områder synes gode. Bergartene er for det meste kalkstein og glimmerskifre.
Feltet ble undersøkt med befaring og prøvetaking. Vasskisforekomstene Grunnfjord og Norddalen er omtalt. Det sammer er antimonforekomstene Hårskoltan og Grunnfjord. Også Gamnes kisforekomst med kobber og sink og Sørdalshøgda-området er omtalt. Vurdering av forekomstene er gitt og kun Sørdalshøgda-området bør undersøkes nærmere. De andre forekomstene har ingen økonomisk verdi.
Rapporten meddeler resultater fra CP-, SP-, VLF-, IP-, ledningsevne- og magnetiske målinger på Leirvassfjell sommeren 1980. Hensikten var å få kjenn- skap til form og størrelse på en nylig funnet rik Cu-Zn-mineralisering. Resultatene viser et 1.1 km2 stort mineralisert område som består av flere ledere med tildels meget god ledningsevne. Diamantboringer viser at den kjente Cu-Zn-mineraliseringen har begrenset utstrekning, og flere grafitthorisonter inngår i det mineraliserte området.
"Samordnet geologisk undersøkelsesprogram for Troms" ble iganmgsatt 01.01.97 og skal pågå til 31.12.2002. Ved årsskiftet 1999/2000 er programmet halvveis i sin levetid. I den forbindelse gis en oversikt over resultatene så langt, en egenevaluering av framdriften og forslag til retningslinjer for resten av pro- gramperioden. Målene for programmet er å etablere basisinformasjon om geologien i fylket, som skal kunne brukes til næringsutvikling, arealplanlegging og naturinformasjon.
NGU conducted an airborne geophysical survey at Senja in July-August 2012 and August 2013 as a part of the MINN project. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 5320 line km, covering an area of 1064 km2.
I Troms fylke er ovenstående dolomittfelter undersøkt med bakgrunn i de siste års samarbeider mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i størrelsesorden 10 mill. tonn, hvor endel av prøvematerialet viste gode sintringsegenskaper. Feltet er foreslått diamantboret og undersøkt nærmere. På den NV-lige del av Karlsøy er det prøvetatt en relativt homogen dolomitt- forekomst.
The geological lineament pattern on the island of Hinnøya, Vesterålen archipelago in Norway, was studied by means of remote sensing techniques. One quarterscene of Landsat TM covering 90 km x 90 km with a spatial resolution of 30 m, registered 900720, was used to extract these structural features.
Som en del av prosjektet Undersøkelse av Statens Bergrettigheter er kobberforekomstene ved Middagselva, Salangen, befart. Av Statens 7 mutinger i området er sannsynligvis 2 gjenfunnet. Mineraliseringen er kobberkis knyttet til 10-20 cm mektige kvarts-kalkspat-ganger i en massiv amfibolitt. Amfibolitten ligger tilsynelatende konkordant lagningen i de omgivende glimmerskifre, men utstrekningen synes liten. De blottede mineraliseringer er ubetydelige.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
The Baltic Shield includes an Archaean craton in northeastern Finland.
I denne sammenhengende kalkstein/dolomitt-sonen mellom Herjangsfjorden og Sagfjorden, ble det i utvalgte bekker prøvetatt geokjemisk i profiler, i bekker hvor som regel fjellet var blottet. Det ble i alt samlet inn 83 bekkesedimentprøver, 23 jordprøver og 33 fast- fjellsprøver. Prøvene er analysert på elementene Pb, Zn og Cu på atomabsorp- sjon.
Evenesområdet og deler av Ballangen inneholder forekomster av kalsiumkarbonat som kan tenkes å kunne bli attraktive som råvare for produksjon av høyverdige karbonatprodukter. Viktige faktorer i denne sammenheng er lavt innhold av karbonatbundet jern og mangan, fortrinnsvis under 250 ppm Fe+Mn; tilsvarende ønskes lavt innhold av magnesium, fortrinnsvis under 1 % MgO. I tillegg er det nødvendig at mineralogien er slik at det faktisk kan la seg gjøre å produsere høyverdige produkter.
Strukturanalyser av 6 grafittforekomster har blitt gjennomført på Senja, Troms. Detaljert 1:5000 kartlegging har blitt gjennomført på 4 av disse forekomster i tillegg til innsamlingen av prøver for grafittanalyser. Deler av Trælenforekomsten er kartlagt i målestokk 1:400. regionale undersøkelser har gitt ytterligere kunnskaper om strukturene i forekomstene og bidratt til å sette forekomstenes geometri inn i en regional sammenheng.
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.

Sider