Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Porsgrunn ble oppdatert sommeren 1994, og resuktatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Porsgrunn kommune har svært små ressurser av sand og grus. Den eneste forekomsten det drives litt uttaksvirksomhet i er 1 Eidanger.
Vurdering av grunnvannets bevegelsesretning og om uttak av masse i Herremoen vil forurense grunnvannet.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 12" vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
NGU conducted an airborne geophysical survey around Kongsberg region covering Krøderen, Sokna, Høneføss, Kongsberg, Vikersund, Hokksund and Hvittingfoss regions during 2008-2011. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey preformed herein results in total 13985 line km that covers approximately an area of 2797 km2.
Rapporten inneholder dels en oppsumering av tidligere undersøkelser og dels resultatene fra nye undersøkelser av innsamlede prøver bl.a. fra vegskjering mellom Søve Gruver og Fehn gruver, skjerp i Bolladalen og jernmalmgang ved grunnstollen i Fehngruvene. Rapporten inneholder også følgende bilag: I. Analyserapporter fra IFA. II. Analyserapporter fra NGU. III. Rapport angående oppredningsforsøk fra Ing. Krogh, NTH. IV. Mineralogiske undersøkelser utført ved NGU under ledelse av T. L. Sverdrup.
Rapporten gir en grundig fremstilling av en rekke geokjemiske undersøkelser utført ved NGU i tiden 1957-1968. Særlig utførlig er her arbeidet med å fremskaffe bakgrunnsinnhold for malmelementer i myrjord behandlet (semikvantitativ bestemmelser av Co, Ni, Ag, Cu, Mo, V, Mn, Pb, Zn, (Fe) for 13 forskjellige områder i landet). I tillegg er humifiseringsgrad, pH og askeinnhold samt volumvekt bestemt.
På kartblad Arendal er det gjort en tolkning av magnetiske strukturer ut fra NGUs flymålinger. To store regionale og mange mindre skjærsoner er påvist. Tolkningen viser at en har to hovedretninger i området, NØ-SV og NV-SØ. Ø-V forekommer også ofte. Ved å kartlegge magnetisk kontakter har en kunnet dele hele landdelen av kartet inn i områder med samme magnetiske signatur.
Innen et avgrenset område på kartbladene Nordagutu og Kilebygd inneholder bekkesedimentene tildels høye Be-gehalter (maks 50,5 ppm Be). Bergarter innen dette området er prøvetatt og analysert på Be, Y og Ce. Endel av prøvene ble i tillegg analysert på Ag, Nb, Bi og Sb. Flere av bergartene er anriket på beryllium: En middelskornet granittisk gneis fra området inneholder i gjennomsnitt 8.1 ppm Be. Jernmalmene i området inneholder 9-12 ppm Be. Vismutmalm fra Lia grube inne- holder 48 - 145 ppm Be.
Undersøkelse av potensielle forekomster av zirkon, high-tech-metaller og feltspat-kvarts i bergarter som opptrer på Fitzöe skogers grunn. Fortrolig til 31.03.07.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekmster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av Grus- og Pukkregisteret. I Hjartdal ble oppdateringen utført i 1995. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og oppdatert.
Porsgrunn kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. I Porsgrunn kommune er det små muligheter for grunnvannsforsyning fra løs- masser. Bergarten Larvikitt er vanligst, og denne bergarten er en svak vanngiver. Basalt i øst og kalkstein i vest er bedre vanngivere. Bergarten i alle de prioriterte områdene Oklungen, Bergsbygda - Bjønnes og Sandøya er larvikitt, som er en dårlig vanngiver bortsett fra i enkelte forkastninger.
En kort befaring av forekomsten ble foretatt i juli 2001. Det er åpnet brudd på to steder med 150 meters avstand og 60 meters høydeforskjell i forekomsten. Forekomsten består av kvartsskfier tilhørende Seljordgruppen i Telemark suprakrustalene. Skiferen har en velutviklet planskifrighet på <1 til 5 cm skala og later til å ha stor bruddstyrke og slitestyrke på grunn av det høye kvartsinnholdet.
Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Notodden kommune har flere store løsavsetinger knyttet til vassdrag i Heddal, Gransherad og Lisleherad. Som vannkilde for Notodden by er Slidremoen, Årlifoss i Lisleherad mest aktuell for videre undersøkelser. Dominerende bergarter er granittisk gneis og kvartsitt. Ved Bolkesjø er det aktuelt med borebrønn i fjell der sannsynlig vanngiverevne kan være 0.2 - 0.8 l/s.
Rapporten omfatte pumping av 8" rørbrønn, plassert ved Sundkilen i Kvitseid kommune. Prøvepumping ble første gang utført i 1974 og annen gang i 1982. Forholdene i løsavsetningen der rørbrønnen er plassert og medfører store jernutfellinger.
NGU deltok i en grunnundersøkelse for muligheten for å legge en gassledning i rør fra Vestlandet over Haukelifjell via Oslofjorden til grensen mot Sverige ved Halden. Det er foretatt: Befaring i marken, flyfototolkning, tolkning fra geologiske kart og profil.
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.
Sommeren 2003 ble det utført rekognoserende undersøkelse av potensielle forekomster for produksjon av murestein; dvs rektangulære blokker til tørrmuring. Følgende kommuner ble prioritert: Kragerø, Drangedal, Tinn, Sauherad, Nore-Uvdal og Flå. Ved vurdering av potensielle forekomster har vi lagt vekt på følgende: Det viktigste er å få ut en størst mulig andel av rektangulære blokk av passende dimensjon uten at det må brukes mye arbeid i selve tilformingen.
Området som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartblad Møsstrand 1514 IV, og den aller østligste del av kartblad Songavatnet 1414 I. Området kan deles i to, geologisk atskilte deler,et område øst for Kalhovdforkastningen, og ett vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandaksgruppen, som består av omdannede sandsteiner, basalter og ryolitter. Disse er gjennomsatt av granitter.
I Bamble kommune finnes mange gamle gruber og skjerp på massiv Ni- og Cu- førende magnetkismalm tilknyttet små norittinstrusjoner og situerte i tektoniskinfluerte partier av grensene mellom disse og sidefjellet. Drift ffant sted mellom 1859 og 1884 og igjen mellom 1916 og 1920, med ent total- produksjon av ca. 55 000 tonn skeidet malm med rundt 1,1 % Ni og 0,5 % Cu. De viktigste forekomster var Meinkjær og Nysten, tilknyttet intrusjoner 3- 4 000 m2 i areal.
NGU conducted an airborne geophysical survey in the Hjartdal-Rjukan-Flesberg area in October-November 2013, October-November 2014 as a part of the MINS project. This report describes and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 9700 line km, covering an area of 1940 km2.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey over the Kviteseid, Notodden and Ulefoss area in Telemark county in June 2013 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). At a second phase of this survey the lakes of Norsjø and Seljordsvatn were measured on 18th of October of the same year. This report described and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Detter arbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Midt-Telemark Næringsutvikling as, som ble startet i år 2007. Prosjektet har gått ut på å detaljkartlegge ressursgrunnlaget for drift på skifer og tørrmurestein i utvalgte områder i Bø og Sauherad kommuner. I juni 2005 ble grenseområdet mellom Bø, Notodden og Sauherad kommuner kartlagt med tanke på murestein og skifer.
In cooperation with the geologist for Buskerud, Telemark and Vestfold, the NGU conducted an airborne geophysical survey in Kviteseid area in May 2012. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 3514 line km. The optically pumped cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition.
Det er foretatt radiometriske målinger i seks planlagte utbyggingsområder for å vurdere radonrisiko i framtidige boliger: 1. Sjåkjenna - Storkollen. 2. Rekevika. 3. Dalane. 4. Åtangen. 5. Gråfjell - Ørnheia. 6. Kalstad. Felles for alle områdene er meget lav stråling fra de dominerende bergartene. Det finnes imidlertid pegmatitter i alle områdene hvor det punktvis, eller over små arealer er relativt høy radioaktivitet.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn ( 12" - prøvebrønn ).
(forkortet) Akkerhaugen Gartneri i Sauherad kommune har i dag tradisjonell oppvarming av veksthusene med kombinasjon av fyringsolje og elektrisitet. Hydrogeologiske undersøkelser er utført for å vurdere muligheten til å bruke undergrunnen som energikilde og energilager, der en ved bruk av varmepumpe lagrer overskuddsvarme fra sommerhalvåret for gjenvinning og bruk i vinterhalvåret.
Denne rapporten beskriver en retolkning av gravimetri langs et profil på elvekanten i Porsgrunn. Det henvises til NGU rapport 87.169. Etter at det var utført boringer ned til fjell i et punkt på profilet, og dette viste stort avvik fra det beregnete dyp, har en gjort en ny tolkning av gravimeterdataene. En hadde nå kjent dyp i to punkt langs profilet, og kunne riktigere korrigere for et regionalfelt som gav fasitsvar i to punkt.
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet.
This report documents the petrography of a limited sample set consisting of 12 specimens from the Fen complex, Telemark, South Norway. The samples comprise several, texturally variable calciocarbonatites (søvite), one Fe-rich carbonatite (rauhaugite), two magnetite-rich rødbergites, a silico-carbonate rock ("vipetoite") and a lamprophyre termed damtjernite.
Borplass for brønn i fjell er tatt ut for vannforsyning til Høgås aldershjem. For vannforsyning til Gravliområdet bør en foreta boring i forbindelse med en regional forkastningssone vest for Høymyr. Boring kan foretas etter tidligere gitt anvisning, men bruk av geofysiske målinger for å fastslå nøyaktig beliggenhet av sprekkesonene her anbefales.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av kartblad Vinje. Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan- gruppen.
"Forbedrede forundersøkelser for tunneler" (ForForUT) er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og Norges geologiske undersøkelse. Målet med samarbeidsprosjektet er å videreutvikle forundersøkelser slik at en med større sikkerhet kan forutsi problemer en kan møte ved tunneldriving i forskjellige geologiske miljø. Prosjektet har følgende definerte delmål: 1.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen fire områder i Kviteseid kommune Formålet med undersøkelsene er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Kviteseid sentrum: Det konkluderes med at området Øyan kan være egnet for etablering av et grunnvannsverk for Kviteseid sentrum. Uttagbar vannmengde synes å være tilstrekkelig for å dekke det angitte vannbehov (10l/s).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Det er gjennomført langtidsprøvepumping (4 måneder) for testing av kvantitet/ kvalitet av grunnvann i tre lokaliteter i Kviteseid kommune: Straumsnes/Vrådal: Vannuttaket (8-9 l/s) medførte ingen store vertikale senk- ninger i grunnvannsspeilet (<0.5m). Magasinet dekker derfor vannbehovet for Straumsnes vannverk (6 l/s) med god margin.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommune i Vestfold, Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelse av en forekomst av noritt ved Skogen i Bamble kommune i Telemark. Skogen noritt kan ha en mulig potensiale som naturstein. Innen den sørlige delen er det funnet partier med liten til moderat oppsprekningsgrad som synes å ha blokkpotensiale. Bergarten virker generelt attraktiv med sin mørke, tilnærmet sorte egenfarve og noe farvespill i bronse og blått.
In september, 1998, two helicopter geophysical survey were carried out over parts of Larvik and Porsgrunn municipalities. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. A combined total of 3684 line-kilometres of VLF, radiometric, and magnetometric, and VLF data were collected in June, 1997, in a test area east from Larvik. The 1997 survey covered approximately 64 square km with a 100-m line spacing.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.

Sider