Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Formålet med boringene var å undersøke en hyperittforekomst. Det ble boret 7 hull med samlet borlengde 354,20 meter.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Kragerø ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Kragerø kommune har svært små ressurser av sand og grus, hvor det meste av arealene er båndlagt av jordbruk og bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1980. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Siljan ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Siljan kommune har svært små ressurser av sand og grus. Det foregår sporadisk uttaksvirksomhet av sand og grus fra flere forekomster.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
På oppdrag av Telemark vegkontor er det gjort gravimetri på løsmasser i Porsgrunn i forbindelse med prosjektering av ny veiforbindelse over Skienselva. Det er målt 76 punkter hvorav 57 av disse ligger langs et profil som ble ønsket undersøkt. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet to modeller, langs hovedprofilet og et på tvers av dette. Formålet er å gi et bilde av berggrunnstopografien under løsmassene og et anslag på dypet av disse.
Forekomstene ved Åmdals Verk, sølvførende kobbermineralisering knyttet til et ca. 1 650 m langt drag med kvartsganger i granitt, ga grunnlag for drift periodevis mellom 1690 og 1945 med en totalproduksjon av ca. 8 400 tonn Cu. Gjennomsnittlig kobbergehalt i utfordret gods lå på rundt 1 % i tidligere tider og 0,6-0,7 % i de siste driftsårene, men avtagende tendens mot dypet. Forekomstens gjenstående tonnasjer må ansees å være uten økonomisk betydning.
Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.
Gjennomførte undersøkelser viser at mulighetene fra løsavsetningene på Kattøyra i Gransherad er brukbare for grunnvannsuttak.
Det er foretatt grunnvannsundersøkelser innen fem områder i Notodden kommune. Formålet med undersøkelsen er å klarlegge vannkvalitet og vannmengde med tanke på utnyttelse av grunnvann for kommunal vannforsyning. Undersøkelsen gir grunnlag for følgende konklusjoner: Hovedvannkilde Notodden sentrum: Det konkluderes med at området Høymyr/Kloumannsjøen kan være egnet for etablering av et grunnvannsverk for Notodden sentrum.
Det var ønsket vann til to gårdsbruk, både husholdning og jordvanning. Bergarten i området er biotittrik gneis. Boreplasser ble tatt ut.
Det er tatt ut 3 alternative borplasser i gneisbergarter for å skaffe kjølevann til plastindustri. Forholdene synes relativt gunstige, selv om en ikke kan vente så store vannmengder som ønsket.
Eiendommen Skarpåsen forsynes med vann fra i alt fire brønner. Høsten 1983 etablerte naboen et vanninntak litt høyere opp i åsen. Rapporten vurderer eventuell sammenheng i vannforekomstene, og foreslår eventuell ny vannkilde hos Skarpås.
Arkivmaterialet ligger delvis lagret i bibliotekets kjeller, sammen med Bergarkivet, og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller.
Materialet ligger delvis i arkivskap i bibliotekets kjeller ved Bergarkivet, - og delvis i låst arkivrom, bibliotekets kjeller. En del kart og rapporter finnes også i Dagbokarkivet.
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonseismiske målinger langs et 400 m langt profil.
Kragerøitt fra Sjåen (rutil gruben) og Blankenberg er undersøkt med henblikk på mulig anvendelse til vegformål. Kragerøitten fra Sjåen er så sprø at den ikke er anvendbar. Kragerøitten fra Blankenberg som egentlig er en kvarts albititt, dekker et område på minst 5 mål med 50 m mektighet. I sprøhet og flisighetstall for en prøve fra Blankenberg ligger i et grenseområde så en kan ikke komme med sikker konklusjon angående denne bergarts anvendlighet. Systematisk prøvetaking og kartlegging foreslås.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978-1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Skien ble oppdatert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Skien kommune har store ressurser av sand og grus, først og fremst på grunn av forekomsten Geiteryggen, som for øvrig er Norges femte største med hensyn på volum.
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. NGUs kart- legging foregikk i årene 1981-1987.
Skoltenberg gruve omfatter to korte synker drevet ned på en steiltstående gang som fører bly, sink og kobber. Malmtypen har lav ledningsevne, og en var på forhånd usikker på hvorvidt en ville få anomalier på malmsonen ved VLF-målinger. De første orienterende målinger viste imidlertid at det forelå svake anoma- lier på sonen, og det ble derfor umiddelbart satt i gang stikning og videre målinger. De utførte målingene dekker 1 500 m av det aktuelle strøk.
Kartbladene Kilebygd og Kragerø har ingen enkeltanomalier som anbefales undersøkt nærmere. På kbl. Kilebygd er det så mange radioaktive anomalier at store deler av kartet må karakteriseres som anomaliområde. Et spesielt trekk er at Bamlekomplekset sydøst for den store grunnfjellsbreksjen er det ytterst få anomalier. Kbl. Kragerø har en gjennomsnittsradioaktivitet fra 30-90 i/s. Enkelte mindre områder har 100-130 i/s intensitet.
Det er tatt ut borplass i amfibolittiske gneisbergarter for vannforsyning til skole med ca. 40 elever. Mulighetene for å oppnå tilstrekkelig vannmengde synes nokså gode.
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Det var ønsket vann til fjellstuen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Forekomsten inneholder en Cu-mineralisering hovedsaklig av bornitt som ligger som spredte klumper i kvarts. Det er tidligere utført en del bergmessige arbeider. Det ble ikke påvist ledende soner ved målingene. Undersøkelsen har vist at VLF-metoden ikke egner seg til å påvise mine- raliserte soner av denne type.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til ca. 170 personer, Rambekk.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.
Vannforsyning til en rekke husstander spredt i Tokke kommune.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Hjartdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Hjartdal kommune er de beste grunnvannsforekomster i løsmasser i dalføret Sauland-Hjartdal. Boringer i bergartene vil gi en kapasitet rundt 0.2 - 0.3 1/s. Alle de tre prioriterte områdene kan få grunnvannsforsyning fra løsmasser. De prioriterte områdene er Sauland (reservebrønn), Nordbygda i Hjartdal og Bjårvatn i Tuddal. Mulighetene er best kjent ved Bjårvatn, og er høyst usikre i Sauland og Nordbygda.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Undersøkelsens oppgave var i første rekke å prøve om man ved geofysiske metoder kunne påvise en kontaktlinje mellom bergartene kvartsitt og grønnsten. Hvis forsøkene falt heldig ut, skulle man kartlegge kontaktens forløp i et nærmere angitt felt, som strekker seg fra Landsverk i Dalane, over Nystaue og Stortjern til Svarttjern i Morgedal. Det finnes i Dalane flere forekomster som fører gedigent kobber. Forekomstene er små og de er utskilt på den kon- takten som det var oppgaven å kartlegge.
Kvartsitten har et ØNØ-lig strøk, og lagningen har et SSØ-lig fall, ca. 55g. Under produksjonen har en skåret seg inn i kvartsitten langs den sydlige del av denne parallelt strøket. Feltet med meget ren kvarts er relativt smalt, og for å forsøke å utvide bruddet noe, ble det lagt opp fem profiler over kvartsitten for å undersøke feltet nord for bruddet. Analysene viser imidlertid at hele feltet nord for bruddet er relativt homo- gent og av tildels dårlig kvalitet. Al2O3 > 1%.

Sider