Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Langs planlagt jernbanetrase fra Farriseidet (Larvik) til Porsgrunn stasjon finnes det følgende bergarter: . Larvikitt mellom Larvik og Eidanger. Larvikitten er en forholdsvis uensartet og vanligvis grovkornet bergart med god mineralorientering (kløv) som er parallell med den interne strukturen i larvikitten. . Silursk kalk og knollekalk og Ringerikesandstein (silur-devon) mellom Eidanger og Porsgrunn stasjon.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Fortrolig til 21.12.2002 NGU utførte helikoptermålinger i 1999 over et område nord for Skien, Telemark. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGU's arbeider med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig larvikitt) til bruk framtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området. Det ble målt totalt ca.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov til maks. 400 pe. Foreslått vertikal rørbrønn v/ prøvepunkt 2.
Sauherad kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Sauherad kommune er det flere store løsavsetninger med muligheter for grunnvannsforsyning. I prioritert område Nordagutu er det muligheter for grunnvannsuttak etter infiltrasjon av overflate vann. I prioritert område Akkerhaugen viser boringer gode muligheter, men arealbruken gir problemer. Viktige bergarter er gneis, granitt og kvartsitt som gir gode muligheter ved boring. Men det kan være kvalitetsproblem med grunnvann fra gneisgranitt.
Fyresdal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Fyresdal kommune er det trolig muligheter for grunnvannsuttak i breelv- og elveavsetninger rundt Fyresvatnet. Bergartene i kommunen vil trolig gi 0.2 - 0.8 l/s i borhull. Vannforsyning til prioritert område Veum kan ordnes fra tre mulige avsetninger, men dette må kartlegges bedre i felt.
Nissedal kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Nissedal kommune er det flere store løsavsetninger som kan nyttes til grunnvannsforsyning både langs Nissen og sør i kommunen. Bergartene i kommunen kan trolig gi opptil 0.8 l/s i borhull. I prioritert område Gaute- fallheia kan det være mulig å dekke vannbehovet ved fjellboringer, men dette må vurderes nærmere i felt.
Kragerø kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Kragerø kommune er det mest med løsmasser ved Sannidal og Jomfruland. I prioritert område Jomfruland er magasinet lite, slik at grunnvannet som renner av må samles opp. Prioritert område Krokheia er vanskelig å vurdere uten befaring. For de fire prioriterte områdene Stabbestad, Borteid, Portør og Skåtøy er det gode muligheter for grunnvann fra fjell. Vanngiverevnen til bergartene i kommunen er ofte god, men varierer en del.
Boringene be satt igang først på nyåret og første borskiftet var 24. januar. Geolog Sverre Svinndal foretok først en befaring i feltet og drøftet plassering av hullene sammen med disp. Walther Tveit, Kragerø, som driver bruddet og ing. Velken fra Fiskaa Verk som er avtager av kvartsen. Boringene ble utført på et skift med en Longyear Prospector bormaskin med elektrisk motor. Det ble boret i alt 192,75 m. fordelt på 5 hull og boringene ble avsluttet 1. mars 1969.
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50.000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc Ce, La.).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La).
Brytningsplanen bygger på resultatene av NGU's kvartsittundersøkelser i Tele- mark. Rapporten beskriver brytning i Simones-Kantebakke og Kvitefjell kvarts- ittforekomster.
Skien kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Skien kommune er de fleste grunnvannsforekomstene i løsmasser båndlagt av bebyggelse. Geiteryggen er en stor breelvavsetning der det er mulig å ta ut store mengder grunnvann ved infiltrasjon av overvann. Bergartene i store deler av kommunen er granitt og gneis, som gir 0.3 - 0.8 l/s, men kan ha en del kvalitetsproblem. Denne bergarten opptrer i de prioriterte områdene Valebø og Stavdal.
I forbindelse med geologisk kartlegging til et nytt geologisk kart over området til geoparken Gæa Norvegica Geopark, har NGU systematisk kartlagt potensialet for tørrmurstein i Bamble og Kragerø kommuner. Dette arbeidet har allerede ført til drift på en forekomst ved Kragerø og planer om drift på en annen forekomst ved Rørholt i Bamble.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grusregisteret i Telemark ble etablert i 1983. Opplys- ningene om sand- og grusforekomster i Sauherad kommune ble oppdatert sommeren -91 og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og denne rapporten. Kommunen har store ressurser av sand og grus av god kvalitet, og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse ressursene.
The Ordovician Grøndalsfjell Intrusive Complex: Central Scandinavian Caledonides: field relations, petrography and emplacementGurli B.
Gjelder vannforsyning og avløp til boligfelter. Elveavsetningen ved Grønnvollfoss brukes resipient. Vannforsyningen foreslått dekket ved fjellboringen.
Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.
Joints and fractures were weathered during a sub-tropical climate regime and thus may contain smectite and kaolinite. The presence of such minerals prohibits groundwater flow in fracture and fault zones. The clay-bearing zones may cause mechanical problems during both tunnel construction and later operation. Due to the chemical alteration of magnetic minerals during weathering, weak zones are characterized by negative magnetic anomalies.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Nissedal area in July 2011 on behalf of the Region Geologist in Buskerud, Telemark and Vestfold; Sven Dahlgren. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded atasets.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179
Etter Rissa-raset våren 1978 ble det gjennom Landbruksdepartementet tatt initiativ til et kartleggingsprosjekt for landets leirområder. Prosjektet gjennomføres som et samarbeide mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I dette samarbeidet utfører NGU kartleggingen av leirene mens NGI foretar stabilitetsvurdering. Prosjektet administreres av Statens Naturskadefond. Østlandet og Trøndelag ble utpekt som prosjektområder.
Ved flymålinger utført av Geofysisk avdeling i årene 1965-69 ble det funnet flere radioaktive anomalier. Denne rapporten tar for seg radiometriske mål- inger og prøvetaking av disse, samt laboratoriearbeid med ineralseparasjon, autoradiografiske opptak, spektrografiske analyser og radiometriske be- stemmelser med gamma-spektrometer. det er også gjort mikroskopering av tynn- slip. Anomali 35, Dalane, Telemark, anbefales videre undersøkt idet det er påvist interessante gehalter av Ag, Cu, V og U.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Arbeidet hadde til hensikt å finne radioaktive anomalier i Telemarksuiten og dens tilstøtende bergarter. Et instrument som måler totalaktivitetet, tidligere brukt ved flymålinger, ble plassert i bil og alle tilgjengelige veier kjørt. Det ble ikke funnet radioaktive anomalier av økonomisk interesse i det under- søkte området. Bakgrunnsstrålinger i sedimentene ligger to-tre ganger lavere enn vanlig nivå i Oslo-feltet og i granittiske bergarter.
I Telemark er det totalt kartlagt 102 lokaliteter, og det er påvist eller misstanke om spesialavfall på 84 av dem. Det er registrert 8 lokaliteter i Gruppe 1 (behov for tiltak), 43 lokali- teter i Gruppe 2 (behov for undersøkelse), og 33 lokaliteter i gruppe 3 (behov for undersøkelser ved endret arealbruk). For 7 av lokalitetene i Gruppe 2 er det uavhengig av denne kartleggingen allerede foretatt under- søkelser, og resultatet av disse undersøkelsene er til vurdering av SFT.
Prospekteringen er en fortsettelse av den undersøkelse som ble påbegynt i 1971 (rapport nr 1104) og videreført i 1972 (rapp nr. 1157) og i 1973 (rapport nr. 1248). På grunnlag av sammenhengen i opptreden mellom det radioaktive thorium og opptreden av niob og sjeldne jordarer, er radioaktivitet brukt til å lete etter disse elementer. Denne rapport omhandler de radioaktive anomalier Holjum og Lerungen i Brunlanes kommune, Skisjøen, Siljan, Sæteråsen, Hedrum og Herkelås i Tjøme kommune.
Rapporten inneholder resultatene fra: 1. Innsamling og analysering av prøver. 2. Radiometriske målinger. 3. Mineralogiske målinger. 4. Forsøk med utleiting av RE fra Fenfeltets bergarter. 5. Vurdering av resultatene. 6. Forslag til videre undersøkelser.
Rapporten inneholder resultatene fra undersøkelsen etter RE i Fensfeltet sommeren 1968: 1. Tidligere undersøkelser. 2. Analyseresulteter fra innsamlede prøver. Analyseresulteter fra prøver på kjerner fra tidligere borhull. 3. Mineralogiske undersøkelser av prøvemateriale. 4. Kart og profiler.
Det er foretatt naturgrunnlagsregistreringer med sikte på grunnvannsforsyning til, - og utslipp av avløpsvann fra ca. 600 hytter i ialt 12 delfelt i Raboskogen ( ca. 10150 mål's planområde ). Grunnvann fra fjellborete brønner bør kunne dekke behovet, men det må påregnes rel. høye bomprosenter ( massiv granitt ). Fluviale avsetninger ved Lonetjern kan utprøves m/ sandspiss. Resipientforholdene er gjennomgående vanskelige og utbyggingen anbefales begrenset til ca.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert for ialt 45 forsyningssteder i fjorten kommuner i Telemark: A-kommunene er Bamble, Kviteseid, Nome, Notodden, Sauherad, Skien, Tinn og Vinje. B-kommunene er Fyresdal; Hjartdal, Kragerø, Nissedal, Porsgrunn og Seljord. I tillegg er generelle trekk ved mulighetene for grunnvannsforsyning påpekt. Resultatene er tidligere rapport- ert i egne GiN-rapporter til hver kommune.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Forkortet Rapporten gir resultatene av kvartsundersøkelser i Sør-Norge i 2003. Det er i alt innsamlet 223 prøver av kvarts fra 95 separate pegmatittkropper, 25 forekomster av hydrotermal kvarts, 2 granitter og 10 enheter av kvartsitter. Prøvetakingslokalitetene er undersøkt geologisk og mineralogisk.
Som ledd i pågående prosjektering for utbygging av Tokkevassdraget skulle løsavleiringenes mektighet bestemmes på følgende steder: 1. Songevann (damsted ved Naustnutvann og damsted ved Tjønnstøyltjønna). 2. Bordalsvann (damsted og tunneltrase). 3. Langeidvann (damsted). 4. Totak (tunneltrase). 5. Ytre Vinje (tunneltrase Leirli - Surgraf). Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av dybdebestemmelsene ble tilfredstillende.
Delrapport fra prospekterings- og kartlegningsarbeid (USB) sammen med G. Juve og S. Bergstøl i området Kleppsvatn - Gautefall i Tørdal. Omfatter en del av forfatterens notater etter 1 mnd. feltarbeid og 3 mnd. bearbeiding av nytt og gammelt materiale. Resten av materialet (se listen bak i rapporten) er deponert i NGU's dagboksarkiv. I gneis-granitt-underlaget syd for Nissedalsutliggeren gjenfinnes utliggerens bergarter mer eller mindre opprevet og granittisert.

Sider