Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Tre dalers egnethet som søppeldeponier er hydrogeologisk vurdert. Hentiadalen som er den eneste med tykt sammenhengende løsmassedekke i bunnen er rangert som nr. 1.
Larvikittforekomster mellom Farrisvann og Langangen ble kartlagt for å vurdere hvilke konsekvenser tunneltrase gjennom området vil ha for fremtidig bruddrift i larvikitt.
En rekke grunneiere hadde klaget over at brønnene var blitt dårligere etter at Tokkeverkene hadde skutt ut tunneler i området. Det ble vurdert om tunnelene hadde noen påvirkning.
Kragerøitten ved Blankenberg ( 750 x 200 m) ble undersøkt med henblikk på utnyttelse til vegformål. Fra tre prøvefelt innen Kragerøittområdet ble det skutt ut prøver på 15 kg. Disse prøver ble undersøkt ved fallprøve metoden og sprøhet og flisighet ble bestemt. Bergarten ble analysert og mikroskopert. Bergarten er egentlig en kvartsalbititt med 65 % albititt, 30 % kvarts og 5 % andre mineraler. Resul- tatet av fallprøvene var så dårlig at feltet må oppgis.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Det skal foretas diamantboring på kalkforekomst, og derfor ble det målt 4 profiler på tilsammen 660 m for å finne mektigheten av løsmassene og even- tuelle svakhetssoner i fjell.
5 eneboliger var under planlegging, skal forsynes fra borebrønn i fjell. Sted for brønnboring ble tatt ut.
De naturgitte forhold i Hentidalen ligger vel tilrette for søppeldeponering. Avskjæring av nedbørsfeltet er ønskelig. Dalen vil gi god kontroll på sigevannet. Miljøproblemer som følge av kort avstand til bebyggelse er ikke vurdert.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 2004 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill. tonn sand og grus, og produsert 5.6 mill. tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus er Hurum, Ringerike og Skien. Samlet utgjorde uttakket i de tre kommunene over halvparten av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Størst produksjon av pukk til byggeformål foregikk i Øvre Eiker, Kragerø og Larvik med 600 000-650 000 tonn.
En rekke brønner langs Tokkeverkenes overføringstunneler ble vurdert, da grunneierne hadde påstått at brønnene var blitt skadet.
Formålet med boringene var å undersøke en kobberforekomst. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 456,10 meter.
Innhold av uran og thorium er bestemt i prøver av grunnvann fra Tuftestollen ved Ulefoss. Det ble tatt fem prøver i stollen og en kontrollprøve utenfor i Norsjøen, 100 meter mot Febakke. Uran-konsentrasjonen i vannet i stollen er stort sett konstant, 60-90 ppb mot 0.25 ppb utenfor. Thorium ble bare påvist i to punkter i stollen med verdier rund 30 ppb. Thorium ble ikke påvist i Norsjøen. Under prøvetakingen ble den radioaktive stråling i stollen målt med feltscintillometer.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Det var ønsket vann til skolen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Som et ledd i utbyggingen av Tokkevassdraget skulle mektighet av morenen be- stemmes på ovennevnte forekomststeder.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til hyttefelt.
Det er gjort feltundersøkelser med radiometriske og magnetiske målinger og prøvetaking av de viktigste helikopteranomaliene (Håbrekke 1982). Analyseresultater av bergartsprøver fra oppfølgingen av radiometriske anomalier viser at konsentrasjonene av thorium og uran alene er for lave til å ha økonomisk interesse. Resultatene viser at en kan ha høye konsentrasjoner av sjeldne jordarter uten at strålingen er anomal.
Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal, southern Norway, evidence for a Preboreal deglaciation.Atle Nesje, Noralf RyePage(s): 1-7
Etter forespørsel fra Kviteseid kommune, som prosjekterer et nytt grunnvanns- verk i Morgedal, er det foretatt en berggrunnsgeologisk vurdering om å sprenge ut høydebassenget i fjell.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en rekke steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut.
Ødegården rutilforekomst utgjør en langstrakt sone av rutilførende skapolitt- hornblende bergart (ødegårditt) som gjennomsettes av opptil 1 m mektige ganger av en flagopitt - enstatitt - apatitt bergart. Forekomsten er 100-150 m bred, steiltstående og minst 1200 m lang. Rutilgehalten varierer stort sett i området 1-4%; den delen av forekomsten som ligger nærmest Ødegården synes å ha noe høy- ere gehalt (2-4% rutil) enn de mindre de midtre og sydvestlige deler (1-3% rutil).
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway.Tom Andersen, Arild Andresen, Arthur G.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Det var ønsket å få en vurdering av mulig sammenheng mellom en kraftverkstunnel og redusert kapasitet i en sprengt brønn.
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Foreslått fortsatte dypsnittundersøkelser pga. høyt jern - innhold i dette prøvepunktet.
På oppdrag fra "Forprosjektet" og i samarbeid med "Prosjekt temakart, Telemark", ble et utvalgt område ved Helgja kartlagt i målestokkene 1:5 000. 1:10 000, 1:20 000 og 1:50 000. Hovedformålet var å vurdere tidsforbruk og feltkostnader mot kartenes kvalitet og bruksverdi.
Anvisning av borested for vannforsyning til boligfelt, samt anbefalinger for kloakkinfiltrasjon.
Med bakgrunn i eksisterende geokjemisk kartlegging og metodeundersøkelser ut- ført i forbindelse med kvartærgeologisk forprosjekt, er ulike geokjemiske prøvetyper, presentasjonsformer og målestokker vurdert i den hensikt å belyse anvendelsesområdet for geokjemiske data. Det blir gitt eksempler på ulike kartfremstillinger. Videre presenteres en ny brukerorientert karttype, "geokjemisk tolkningskart", for anvendelse innenfor bl.a.
The conglomerates of the Sel Group, Otta-Vågå area, Central Norway: an example of a terrrane-linking successionR. Bøe, B.A. Sturt, D.M.
Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Nome kommune er det grunne elveavsetninger langs vassdraget mellom Nomevann og Flåvatn, og to store breelvavsetninger, Stormo og Nomehaugen. Breelvav- setningene er interessante i grunnvannsforsyningssammenheng. Bergartene er hovedsakelig granittiske gneiser. I alle de tre prioriterte områdene Helgen, Svenseid og Flåbygd er det viktig å plassere boringene nær sprekker/svakhetssoner. Det kan være noen kvalitetsproblemer ved bruk av vannet.
Dette arbeidet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold, ved Regionalgelogen som ble startet i år 2000. Dette delprosjektet har gått ut på å kartlegge ressursgrunnlaget for drift på skifer og tørrmurstein i Buskerud og Telemark. (Forkortet)
Antatt behov 300-500 l/t mot utjevningsmagasin. Grunnvannsforsyning vanskelig, alternativt inntak fra Timslandstjern.
Et område innenfor eiendommen til Arthur Jacobsen ved Soppekilen er befart/ undersøkt med tanke på drift av et gammelt hellebrudd og pegmatitt. Pegmatitten synes uten økonomisk interesse. Hellebruddet ble målt opp og beregnet mulig uttak vil maksimalt være 28.000 m² bruddheller. Regulær drift vil trolig ikke være lønnsom.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitaliseringen av kartene. Oppdateringen av registeret i Seljord ble utført i 1995.
Regionale undersøkelser av larvikittforekomster mellom Sandefjord og Porsgrunn har blitt utført 1997 - 1999. Undersøkelsene har omfattet typekartlegging av larvikitt i felt, geofysiske målinger fra helikopter (magnetiske og radiometriske egenskaper samt VLF-målinger), tolkning av sprekke- og forkastningssoner samt undersøkelser av problemstillinger knyttet til omvandling av larvikittene. De ulike data er samtolket og sammenstilt i et geologisk kart.
Skifer- og muresteinspotensialet i Vinje kommune er vurdert. Det finnes rester av gamle skiferbrudd ved Hauskvam. Et område rundt disse ble sommeren 2000 detaljkartlagt av NGU. Den skiferførende sonen er på ca. 6 m tykkelse, men det ble ikke funner partier innenfor denne som synes å være drivverdige. Store deler av kommunen dekkes av kvartsitter som i utgangspunktet ofte har store potensiale til murestein. Fem områder ble undersøkt etter opplysninger fra lokale personer.

Sider