Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

351 resultater
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Bø kommune ble dette arbeidet gjennomført i 1995.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Et område av ca. 65 km lengde fra Tvedestrand til Langesundsfjorden, fra kysten og ca 20 km inn i landet ble dekket med magnetiske målinger fra fly. Flyhøyden ble holdt på 500 fot og profilavstand var 500 meter. Resultatet er gjengitt som magnetiske kart i målestokk 1:25 000. Som topografisk grunnlag er benyttet en flyfotografisk mosaikk.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved kraftstasjonsområdet Tokke 4 ved Førsvatn, tunneltraseen fra Botndalsvatn til Børtevatn, Tokke 5 og tilløpstunnelen fra Børtevann og fram til kraftstasjonen ved Rukkeåi, Tokke 6. Rapporten inneholder også beskrivelse fra 4 diamantborhull ved Førsvatn.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges langs et antall profiler i 2 områder: 1. Tunneutslag i nordre ende av Våmarvatn, 32 4372 66165. 2. Tunneutslag i nordre ende av Totak, 32 4279 66270. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av seismogrammene er stort sett gode, men de har likevel ikke gitt grunnlag for entydige tolkninger. Det anbefales at det i noen punkter foretas boringer/sjaktingerfor å klarlegge forholdene.
Bessefjellgranitten ligger på berggrunnskart Sauda 1:250 000. Det ble utført radiometriske fotmålinger og prøvetatt i 10 profiler som dekker hele granitten. I alt ble det samlet inn 87 prøver. Radioaktiviteten varierte fra 90 i/s til 350 i/s. Prøvene fra de mest aktive områdene hadde gehalter fra 20 til 30 ppm uran og 70 til 150 ppm XRF thorium. Høyeste radioaktivitet ble målt i den sydøstlige del av granitten.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyse- resultatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordel- inger redusert inn på A4-format.
Uttalelse etter befaring
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU.
Interkommunalt søppeldoponi for Grenlandsregionen er planlagt i Finndalen. Vanntunnelen til Hæøya og Rafsnes gått svært nær deponiområdet som ligger i sterkt oppsprukket granittisk gneis. Søppeldeponiet anbefales flyttet pga. forurensningsfaren.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Det var ønsket å få en vurdering av muligheten for å skaffe grunnvann i området. Forslag til undersøkelsesprogram for å prøve mulighetene for grunnvann i løsmasser blir gitt.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Grunnboring i forbindelse med grunnvannsforsyning. Områdene er lite egnet for grunnvannsuttak, for liten vannførende mektighet.
Kviteseid kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Kviteseid kommune er det flere større og mindre breelv- og elveavsetninger som kan utnyttes til grunnvannsforsyning. I de prioriterte områdene Kviteseid sentrum, Fjågesund, Morgedal og Vrådal er det alle steder muligheter for vann- forsyning fra løsmasser, men med lokale begrensninger. Bergartene nord for Bandak gir ventelig 0.2 - 0.3 l/s, bergartene sør for Bandak noe mer. Grunn- vann fra begge bergartsområdene kan gi kvalitetsproblem.
I den granittiske fjellsiden nord for Dalen forekommer feltspatførende kvarts- ganger stedvis rik på molybdenglans og med litt kobberkis og bornitt. Drift fant steds mellom 1915 og 1918, hvor mesteparten av den totale produksjonen på 101 tonn molybdenglans ble tatt fra Hovedgangen, den rikeste av forekomst- ene. Hovedgangen ble omtrent tømt, de øvrige forekomster er mindre og fattig- ere.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Husholdningsvann og vann til pelsdyr. Ønsket å grave, sted ble tatt ut. Alternativt sted for brønnboring i fjell tatt ut.
De foreliggende magnetiske målinger ble utført på annmodning av Egil Sæther som har kartlagt feltet geologisk. Målingene ble foretatt av R. Ingdahl og R. Kirkeeng. Ø.Logn har utført videre bearbeidelse av målingene og beskrevet det magnetiske kart. Egil Sæther fore- tar i rapporten en vurdering av de magnetiske målingene på grunnlag av geo- logien i feltet.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det utført seismiske målinger langs 10 profiler med samlet lengde av 3300 m. Profilene skulle bidra til å kartlegge grusressurser. Den største mektighet av tørre masser ser ut til å være ca. 60 m, mens totalt dyp til fjell kan være ca. 80 m.
Oversiktsbefaring med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått forundersøkelser ( dypsnittboringer ).
Vannforsyning bolighus, Rauland. Boring i steiltstående kvartsitt.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt behov ca. 200 l/min. Freslått gravet brønn m/ masseskifte / filterduk pga. enskornete, finkornete avsetninger og liten mektighet.
Vannforsyning i fjellbrønner til planlagt boligfelt, i første omgang ca. 20 hus. Har en borebrønn med 2 000 l/time - høyt kimtall. Bergart, forholdsvis finkornet granitt og gneisgranitt, hovedsprekker nordnordvestsydsydvest, steilt fall mot vestsydvest. Alternative boreplasser ble tatt ut.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til planlagte husgrupper.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Etter forespørsel fra Tinfos Jernverk A/S har NGU foretatt geologiske under- søkelser i kvartsittfeltene vest for Heddalsvann i Telemark. Området ble kartlagt geologisk i målestokk 1:5.000, dessuten ble det foretatt overflate- prøvetakning på Kvitefjell, det mest aktuelle området for kvartsittbrudd. Resultatene av et diamantboringsprogram fra 1961 er inkorporert i rapporten.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 550 lokaliteter i Telemark fylke. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart i A4-format (målestokk ca. 1:1,36 mill). Alle data er laget på magnetbånd ved NGU.

Sider