Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

211 resultater
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Kviteseid, Nissedal, Fyresdal and Dalen, Telemark county in June 2015 as a part of the MINS project (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and isualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 7340 line km, covering an area of approximately 1468 km2.
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey at Drangedal in Telemark county between May-June 2014 as part of the MINS project (Mineral resources in South Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are approximately 10350 line km, covering an area of approximately 2070 km2.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommunene i Vestfold. Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelser av en porfyrgranitt i nordøstre del av Bamble kommune i Telemark. Forekomsten ligger rett sør for Rafnes og strekker seg over Tråkfjell. Porfyrgranitten er variabel. Vestlige deler av Tråkfjell består av mindre interessante blekrosa/grålige typer som synes uaktuelle som naturstein.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
I 1966 ble det tatt 9 forskjellige bergartsprøver: 4 prøver av grunnfjellsbergarter fra Folladalen i Trollheimen, 3 prøver av en granitt ved Eidfjord, Indre Hardanger, 1 prøve av en granittgneis fra Hardangerjøkulen og 1 prøve av en rhyolitt fra Hjartdal i Telemark. Resultatene er publisert i 1967 av Lab. voor Isotopen Geologi i Amsterdam.
I et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og fylkes- kommunene i Telemark, Buskerud og Vestfold har NGU fått i oppdrag å analysere og kvalitetsbedømme bergartsprøver fra Grenlandsområdet med tanke på anvendelse som byggeråstoff. Totalt 24 prøver er tatt innenfor kommunene Skien (20), Porgrunn (2) og Bamble (2) i Telemark fylke. De beste resultatene opptrer innenfor Oslo-feltets kambro-silur bergarter.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Nome kommune ble feltarbeidet med ajourhold og oppdateringen utført i 1994.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Telemark ble etablert i 1978- 1981. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Bamble ble oppda- tert sommeren 1994, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabel- ler og en kort rapport. Bamble kommune har svært små ressurser av sand og grus. Ingen forekomster anses som viktige for uttak da de er svært sandrike og har liten mektighet.
Sentralt i området opptrer en stor pluton av grovkornet porfyrgranitt, med eldre gneiser på begge sider. Gneisene består vesentlig av ulike omdannede dypbergarter (ortogneiser), men et mindre område med omdannede kvartsrike sedimenter er også funnet (Slækjenutkomplekset). Alle disse omdannede bergartene er gjennomsatt av ulike granitter (deriblant porfyrgranitten), i tillegg til ganger av mikrodioritt og diabas.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering er befart og informasjonen lagt inn i NGU's database.
I forbindelse med undersøkelser av Statens Bergrettigheter er det på bakgrunn av tidligere arbeider foretatt en vurdering av Langøy jernforekomster og Rekevik-Lindvigkollen titanforekomster. I tillegg er det sammenstillt en generell oversikt over malmforekomster i Kragerø-Risør distriktet. Jernforekomstene på Langøy og titanforekomstene ved Rekevik-Lindvigskollen blir vurdert å være uten økonomisk interesse.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret i Telemark. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering av registeret i Telemark. Alle forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjon er lagt inn i NGUs database.
Tinn kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Tinn kommune er grunnvannsmulighetene knyttet til breelv- og elveavsetninger rundt Tinnsjøen. I de prioriterte områdene Miland, Atrå og Austbygdi er det trolig gode muligheter for grunnvannsuttak. Berggrunnen i vest gir en kapasi- tet på 0.2 - 0.8 l/s. I øst er trolig bergartenes vanngiverevne mindre.
Seljord kommune er en B-kommune i GIN-prosjektet. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning. Bergartene sør for Seljordsvatnet gir trolig 0.3 - 0.8 l/s, bergartene lenger nord noe mindre. Det kan være noe kvalitetsproblem. I prioritert område Flatdal er det løsmasser som viser gode muligheter for grunnvannsforsyning.
Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark).
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukkregister for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og ajourhold av registeret i Telemark. I Bø kommune ble dette arbeidet gjennomført i 1995.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
Rutilforekomster og rutilholdige bergarter opptrer i form av (1) rutilførende eklogittiske bergarter i gneisregionen på Vestlandet mellom Nordhordland og Nord-Møre og (2) Proterozoiske metasedimenter og flere varianter av metasomat- isk omvandlede basiske bergarter i Bamble-Arendal regionen. Særlig eklogitt-forekomstene kan være store (flere hundre millioner tonn), men er gjennomgående lavgehaltige (1-3 % rutil). Deler av store forekomster kan inneholde 3-4 % rutil.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Uttalelse etter befaring
Grunnvann som erstatning for tidligere vannforsyning er vurdert. Behovet anslås til 100-200 l/t. En fjellboring ville vært tilstrekkelig, men berg- grunnen er overdekket med mektige sand/grusavsetninger med stein. Enkel rør- brønn i løsmasser anbefales.
Eksisterene brønn gir brakkvann i tørkeperioder og overflatevann ved nedbør. Skråboring med 30 grader fall er tatt ut. Også denne boringen er noe risiko- fylt.
Skapolitt har lavt smeltepunkt og smelten har lav viskositet. Et mineral med disse egenskper kan være egnet utgangsmateriale for framstilling av syntetiske fibre. Våren 1989 ble det derfor igangsatt et prøveprosjekt med følgende målsetting: 1. Finne en homogen, grovkornet bergart som har skapolitt som hovedmineral. 2. Framstille skapolittprodukt ved enkle separasjonsmetoder. 3. Undersøke om materialet er egnet for produksjon av syntetiske fibre. Denne produktutvikling skal skje utenfor NGU.
Interkommunalt søppeldoponi for Grenlandsregionen er planlagt i Finndalen. Vanntunnelen til Hæøya og Rafsnes gått svært nær deponiområdet som ligger i sterkt oppsprukket granittisk gneis. Søppeldeponiet anbefales flyttet pga. forurensningsfaren.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
Kviteseid kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Kviteseid kommune er det flere større og mindre breelv- og elveavsetninger som kan utnyttes til grunnvannsforsyning. I de prioriterte områdene Kviteseid sentrum, Fjågesund, Morgedal og Vrådal er det alle steder muligheter for vann- forsyning fra løsmasser, men med lokale begrensninger. Bergartene nord for Bandak gir ventelig 0.2 - 0.3 l/s, bergartene sør for Bandak noe mer. Grunn- vann fra begge bergartsområdene kan gi kvalitetsproblem.
Husholdningsvann og vann til pelsdyr. Ønsket å grave, sted ble tatt ut. Alternativt sted for brønnboring i fjell tatt ut.

Sider