6 resultater
En kort befaring av Grasbott skiferforekomst i 2001 dannet grunnlaget for en mer detaljert undersøkelse i 2002. Undersøkelsen hadde som mål å kartlegge utbredelse av økonomisk drivbare partier av forekomsten. Arbeidet har vist at det er skifer av god kvalitet over en større del og mektighet i Grasbottområdet. De beste partiene vurderes å være i de nederste 30 meter av horisonten, hvor det er lite oppsprukket og relativt tyntspaltende skifer. Skiferen synes også å ha stor bruddstyrke.
Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway.Tom Andersen, Arild Andresen, Arthur G.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser langs foreslått trasé "Alternativ 3" for ny E18 mellom Larvik og Langangen. Tilgrensende områder ble kartlagt for å vurdere om veitraséen berører potensielt drivverdige forekomster av larvikitt. larvikitten har et relativt homogent utseende innenfor det undersøkte området, med lys grå egenfarge og fargespill i nyanser av lyseblått og sølv/bronse. Fargespillet er av moderat til svak intensitet.
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje.
The Bamble Sector (Arendal-Bamble region) of the Fennoscandian Shield in S. Norway is affected by metasomatic processes related to large-scale fluid migration during Sveconorwegian (Grenvillian) tectonothermal events. In some areas such as at Ødegårdens verk, pervasive fluid infiltration has transformed gabbroic amphibolites into a characteristic scapolite-hornblende rock (ødegårdite).
I et samarbeidsprosjekt mellom Statskog og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er Grus-og Pukk-databasen sammenstilt med Statskogs Digitale Eiendoms Kartverk i kystkommunene fra Østfold til Nordland. Dette for å få en oversikt over sand-, grus- og pukkressursene innenfor disse eiendommene, og ut fra de data som finnes, vurdere en framtidig utnyttelse av ressursene. Det meste av statsgrunn i Norge finnes i innlandskommunene.