15 resultater
Prøvemateriale til denne kartleggingen består av aktive og uorganiske bekkesedimenter, innsamlet fra 1183 lokaliteter hovedsaklig på kartblad Arendal, og på deler av kartbladene Skien og Mandal (M=1:250 000). Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet (sone 32). Analyseresultatene presenteres som edb-tegnede kart (målestokk 1:250 000). Alle data er lagret på magnetbånd ved NGU.
Geofysiske målinger (RP, Ip, SP, VLF) er utført over mulig vannførende sprekkesoner ved Gravli i Skien kommune. Hensikten med målingene var å finne fram til gunstigste brønnplassering og orientering. Målingene gir tildels meget klare ledningsevneanomalier over sprekkesoner. IP og SP viser ikke anomalier som kan indikere tettende mineraler i sonene. Anbefalt brønnplassering og orientering er gitt.
Tre dalers egnethet som søppeldeponier er hydrogeologisk vurdert. Hentiadalen som er den eneste med tykt sammenhengende løsmassedekke i bunnen er rangert som nr. 1.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart.
Delrapport fra prospekterings- og kartlegningsarbeid (USB) sammen med G. Juve og S. Bergstøl i området Kleppsvatn - Gautefall i Tørdal. Omfatter en del av forfatterens notater etter 1 mnd. feltarbeid og 3 mnd. bearbeiding av nytt og gammelt materiale. Resten av materialet (se listen bak i rapporten) er deponert i NGU's dagboksarkiv. I gneis-granitt-underlaget syd for Nissedalsutliggeren gjenfinnes utliggerens bergarter mer eller mindre opprevet og granittisert.
Rapporten omhandler Arco Norway Minerals A/S's Bamble-prosjekt fra årene 1983-85, de enkelte bergartstypene og deres opprinnelse. Spesiell vekt er lagt på de ekshalitive bergarter og tilknyttet mineralisering, bl.a. gull. Forslag til videre prospektering finnes i eget kapittel. Som vedlegg finnes en kartsammenstilling i M 1:100 000. Den bygger på nedfotograferinger av sammenstillinger i M 1:50 000, basert hovedsaklig på publiserte data.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Det gis en status over kvartærgeologisk kartlagte områder som omfattes av prosjektet "Kartlegging av kvikkleireområder 1981-87". Prosjektet omfatter 50 kartblad i M 1:50 000. Av disse er 37 kartblad rapportert. I M 1:20 000 er 36 kartblad kartlagt. I de to gjenværende år av prosjektperioden vil rapporteringen av de resterende 13 kartblad i M 1:50 000 bli fordelt med 7-8 kartblad i 1986 og 5-6 i 1987.
Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2.
Undersøkelsen ble utført som ledd i NGUs generelle geokjemiske kartlegging. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, og Zn (ICAP-analyse).
Borplass for brønn i fjell er tatt ut for vannforsyning til Høgås aldershjem. For vannforsyning til Gravliområdet bør en foreta boring i forbindelse med en regional forkastningssone vest for Høymyr. Boring kan foretas etter tidligere gitt anvisning, men bruk av geofysiske målinger for å fastslå nøyaktig beliggenhet av sprekkesonene her anbefales.