Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

355 resultater
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Statens kartverk Telemark hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1983. NGU har ansvaret for vedlikehold av Grus- og Pukkregisteret og skal oppdatere opplysningene om forekomstene før digitalisering av kartene. Oppdateringen av registeret i Drangedal ble utført i 1994.
Det gis fylkesvis status over områder som er kvartærgeologisk kartlagt i M 1:20 000 og 1:50 000. Planer for nye foreløpige kart i 1986 er skissert.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i hele landet. I Telemark ble registeret etablert i 1983 av Fylkeskartkontoret. Etter den tid har NGU fått ansvaret for å etablere et EDB-basert Grus- og Pukk- register for hele landet. I 1994 ble det startet oppdatering og sjourhold av registeret i Telemark. De aller fleste forekomstene fra første gangs registrering ble befart og informasjonen lagt inn i NGUs database.
5 eneboliger var under planlegging, skal forsynes fra borebrønn i fjell. Sted for brønnboring ble tatt ut.
Formålet med boringene var å undersøke en kobberforekomst. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 456,10 meter.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Forundersøkelser for fellesvannverk med antatt behov 500 l/min. Anbefalt 10" - vertikalt neddrevet rørbrønn og magasinanalyse.
Undersøkelsens oppgave var i første rekke å prøve om man ved geofysiske metoder kunne påvise en kontaktlinje mellom bergartene kvartsitt og grønnsten. Hvis forsøkene falt heldig ut, skulle man kartlegge kontaktens forløp i et nærmere angitt felt, som strekker seg fra Landsverk i Dalane, over Nystaue og Stortjern til Svarttjern i Morgedal. Det finnes i Dalane flere forekomster som fører gedigent kobber. Forekomstene er små og de er utskilt på den kon- takten som det var oppgaven å kartlegge.
Bekkesedimenter ble prøvetatt med en tetthet på 1 prøve per 25 km2 innenfor et område på 110,000 km2 i Trøndelag og på Østlandet (dvs. 4390 lokaliteter). Området dekker 159 kommuner. For hver kommune ble det laget en samleprøve av like volum fra alle underprøver innenfor kommunen.
Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Et område innenfor eiendommen til Arthur Jacobsen ved Soppekilen er befart/ undersøkt med tanke på drift av et gammelt hellebrudd og pegmatitt. Pegmatitten synes uten økonomisk interesse. Hellebruddet ble målt opp og beregnet mulig uttak vil maksimalt være 28.000 m² bruddheller. Regulær drift vil trolig ikke være lønnsom.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Det var ønsket vann til fjellstuen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei og rundt større vann. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La).
Antatt lokalt behov ca. 2100 l/t. for boligfeltet, men hele Skåtøy trenger bedret vannforsyning. Nyttbare magasiner i løsmasser mangler, fjellboringer frarådes.
Skien kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. I Skien kommune er de fleste grunnvannsforekomstene i løsmasser båndlagt av bebyggelse. Geiteryggen er en stor breelvavsetning der det er mulig å ta ut store mengder grunnvann ved infiltrasjon av overvann. Bergartene i store deler av kommunen er granitt og gneis, som gir 0.3 - 0.8 l/s, men kan ha en del kvalitetsproblem. Denne bergarten opptrer i de prioriterte områdene Valebø og Stavdal.
I forbindelse med geologisk kartlegging til et nytt geologisk kart over området til geoparken Gæa Norvegica Geopark, har NGU systematisk kartlagt potensialet for tørrmurstein i Bamble og Kragerø kommuner. Dette arbeidet har allerede ført til drift på en forekomst ved Kragerø og planer om drift på en annen forekomst ved Rørholt i Bamble.
Snekkevik kvartsittforekomst drives av firmaet Lunøe, Kragerø. Variasjon i kvartsittens kvalitet synes å være tektonisk betinget, ikke stratigrafisk. Langs NØ-SV-gående sprekkesoner er det kvartsitt med dårligere kvalitet. I samme retning finner en også et stort antall sleppesoner som inneholder glimmer og kloritt. På grunnlag av overflateundersøkelser sammenholdt med de erfaringer en har fra bruddene ble tre områder som ser ut til å ha den beste kvartsitt avgrenset.
Som ledd i pågående prosjektering for utbygging av Tokkevassdraget skulle løsavleiringenes mektighet bestemmes på følgende steder: 1. Songevann (damsted ved Naustnutvann og damsted ved Tjønnstøyltjønna). 2. Bordalsvann (damsted og tunneltrase). 3. Langeidvann (damsted). 4. Totak (tunneltrase). 5. Ytre Vinje (tunneltrase Leirli - Surgraf). Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Kvaliteten av dybdebestemmelsene ble tilfredstillende.
Det er utarbeidet og beskrevet et grovt klassifikasjonssystem for berggrunnsgeologien i norske kommuner. Klassisfikasjonssystemet er basert på tre "akser"; alder, genese og mineralogi. Systemet er anvendbart på alle norske kommuner, men her er det gitt koder for 159 kommuner fra Østlandet og i Trøndelag som har inngått i en rekke studier i prosjektet "Sammenstilling av geokjemiske og medisinske data i Norge".
Forekomstene ved Åmdals Verk, sølvførende kobbermineralisering knyttet til et ca. 1 650 m langt drag med kvartsganger i granitt, ga grunnlag for drift periodevis mellom 1690 og 1945 med en totalproduksjon av ca. 8 400 tonn Cu. Gjennomsnittlig kobbergehalt i utfordret gods lå på rundt 1 % i tidligere tider og 0,6-0,7 % i de siste driftsårene, men avtagende tendens mot dypet. Forekomstens gjenstående tonnasjer må ansees å være uten økonomisk betydning.
Eiendommen Skarpåsen forsynes med vann fra i alt fire brønner. Høsten 1983 etablerte naboen et vanninntak litt høyere opp i åsen. Rapporten vurderer eventuell sammenheng i vannforekomstene, og foreslår eventuell ny vannkilde hos Skarpås.
Det er tatt ut 3 alternative borplasser i gneisbergarter for å skaffe kjølevann til plastindustri. Forholdene synes relativt gunstige, selv om en ikke kan vente så store vannmengder som ønsket.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til hyttefelt.
Forundersøkelser med sikte på fellesvannverk, behov ca. 75 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn.
Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommune i Vestfold, Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelse av en forekomst av noritt ved Skogen i Bamble kommune i Telemark. Skogen noritt kan ha en mulig potensiale som naturstein. Innen den sørlige delen er det funnet partier med liten til moderat oppsprekningsgrad som synes å ha blokkpotensiale. Bergarten virker generelt attraktiv med sin mørke, tilnærmet sorte egenfarve og noe farvespill i bronse og blått.
Edland - Haukeligrendområdet er vurdert for grunnvannsforsyning på nytt da tidligere brønnpunktsanbefalinger medfører noe omfattende klausuleringer. Ny forundersøkelse av dypsnitt er foretatt ved Edland Helsehus. Her anbefales nye anlegg av 6" prøvebrønn for uttak av inntil 600 l/min i et første trinn. Det kan anlegges flere brønner i området for dekning av framtidige behov. Antatt 11000 i år 2010.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til i alt 17 forskjellige steder i kommunen. Boreplasser ble tatt ut de fleste stedene. Følgende kartnavn er nevnt i rapporten: Bandakslid, Åmlivatn, Holtebru, Froland, Eidsborg, Smørkleppgrendi, Askjemarki, Breiland, Kvålsgrend.
Det ble målt i alt 15.375 profilkilometer med 500 meter avstand mellom profilene. Dette svarer til et areal på 7688 km2. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1965 og 1967. Prosjektleder H. Håbrekke.
Forundersøkelser og pumpeforsøk i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsavsetningene ved Kloumannsjøen. En helhetsvurdering av forholdene er pumperesultatene tilsier at området har en begrensning nær 500 l/min. Også med nummer HY-00179

Sider