44 resultater
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område mellom Innerdalen og Igelfjell i syd og nord samt Berkåk og Nerskogan i øst og vest. Området er i denne rapporten kalt Oppdal. Det ble fløyet 3 100 profilkilometer med 200 meter profilavstand og dette dekket ca. 620 km2. Rapporten inneholder dessuten data fra noen ekstra profiler fløyet for NGU utenfor den sydvestlige delen av området ved Skarvatnet.
Oppdal fjellskole har 2 borebrønner. Den ene av disse er ødelagt, og en dykkpumpe sitter fast her. I rapporten vurderes forskjellige muligheter for ny boring, og årsaken til de eksisterende problemer diskuteres.
Anvisning av borested for vannforsyning til gårdsbruk.
Uttak av lokaliteter for brønnboring i gneisbergarter for grunnvannsforsyning til abonnentene til Strøm vannverk på Hitra. Brønngraving i små elvedeltaer kan også være aktuelt.
Fellesvannverket i området får i dag sitt vann fra dammer i små elver, og med gravde brønner nær bekkeleiene. Det kan graves flere slike oppsamlings- kummer, men det er mange forurensningskilder i området, og en kan heller ikke vite hvor mye vann en kan oppnå når ikke grunnforholdene er bedre kjent. Graving av oppsamlingsgrøfter frarådes p.g.a. forurensningsfaren. Det er i stedet tatt ut lokaliteter for prøveboring etter grunnvann i fjell. Dette kan vise seg som et godt alternativ.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for flere områder i Vikna kommune. Forbruksenhetene omfatter gårdsbruk, boligfelt, fiskeforedlings- anlegg m.m. Uttak av borplasser i fjell.
Det er ønsket å deponere husholdningsavfall fra 8000 p.e. i et nedlagt grus- tak i glacifluviale avsetninger. Det er lite trolig at en vil få forurensning av kilder som ligger i underkant av avsetningen ca. 1 km mot nord. Det er imidlertid behov for å finne dybden til grunnvannsspeilet under bunnen av grustaket, og å fastslå at grunnvannsavrenningen ikke går mot kildene. P.g.a. det store innhold av stein i massene, er det nødvendig å utføre boreunder- søkelser med tyngre utstyr.
Vurdering av muligheter for grunnvannsforsyning for Kalvika, Lund og Folde- reid i Nærøy kommune. Det er tatt ut borplasser i fjell på alle skadene. Muligheter for å ta ut vann fra løsmasser ved rorbrønner er ikke tilskade, men en kan grave grøft og brønner for insamling av vann fra grunne løs- masser enkelte steder.
Vurdering av mulighetene for å skaffe grunnvannsforsyning til de tre øysam- funnene Sula, Mausundvær og Bogøyvær. For Sula og Mausundvær kan en ikke vente å finne grunnvann i interessante mengder. For Bogøyvær kan det være av interesse å foreta prøveboringer i fjell (gneis), men også her er forholdene dårlig egnet. Det er fare for inntregning av saltvann. Forekomstens koordinater: 7379 7380 7783 7883 8281 8282 8382
Oversiktsbefaring for fellesvannverk for ca. 100 pe. Anvist prøvebrønnslokaliteter i fjell og antydet prøvested i løsmasser.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag for Statens Vegvesen gjort en vurdering av en skiferforekomst i Snilldal i Snillfjord kommune. Ny fylkesvei 714, Laksevegen, gjennom Snilldalen ble åpnet i 2017. Den nye veien går ved Kudalen/Antonrommet ca 30 meter lenger mot nordøst enn tidligere og skjærer der gjennom sone med skifrig kvartssandstein; registret som en skiferforekomst i NGU’s natursteinsdatabase. Forekomsten ble befart 10.
Med bakgrunn i registering av løsmasser og pukkforekomster i Nord-Trøndelag er det sendt ut et spørreskjema til fylkets kommuner med spørsmål om vurdering av ressurssituasjonen i hver enkelt kommune. Resultatene fra denne undersøkelsen er her satt sammen og fremstilt i kartform og diagram.
Gjennom et samarbeidsprosjekt med Statskog Møre og Trøndelag og Røros kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) undersøkt fire utvalgte sand- og grusforekomster i Hådalen i Røros kommune. Formålet var å finne et sentralt område egnet for uttak av byggeråstoffer som kan forsyne kommunen med materialer til veg- og betongformål i framtiden. Med et årlig forbruk på 35 000m3 er det for en periode på 30år et behov for 1 mill.m3 sand og grus til slike formål i kommunen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag laget en rapport som omfatter utredningsområdet for den planlagte nasjonalparken i Sylane og Hyllingsdalen. Rapporten: - Beskriver verdifulle kvartærgeologiske forekomster, inkl.
Anvisning av boresteder for vannforsyning til bilferger.
Anbefaling om forundersøkelser for grunnvannsforsyning til Oppdal.
Det er tidligere utført omfattende 2D resistivitetsmålinger i Rødde-området i forbindelse med vurdering av denne metodens egnethet for karakterisering av leire og påvisning av kvikkleire. De refraksjonsseismiske målingene er en oppfølging av disse undersøkelsene, spesielt for kontroll av dyp til fjell. Målingene omfatter to kryssende refraksjonsseismiske profiler over en ryggform i østligste del av området for de elektriske målingene, og samlet profillengde er 1100 m.
Det er gitt en oversikt over arbeider utført innenfor geokjemi i Nord-Trøndelag fylke. Oversikten er basert på gjennomgang av 34 rapporter og 20 vitenskaplige publikasjoner registrert ved NGUs referansearkiv. Feltarbeider utført i 1983 er utførlig omtalt i Fylkesmannens rapport og NGU-rapport nr. 1936A.
Rapporten gir status for undersøkelser av industrimineraler og bygnings- stein i Nord-Trøndelag og kommunene: Bjugn, Rissa, Roan, Osen, Ørland og Åfjord i Sør-Trøndelag. Statusrapporten bygger på opplysninger som finnes i NGU's arkiver. Rapporten er ment å skulle være et bidrag i planleggingen av et undersøk- elsesprogram for industrimineraler og bygningsstein under selve Nord-Trønd- elagsprogrammet.
Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blirr utført i utvalgte vassdrag i Nord-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.
Oppgaven var å undersøke områder omkring gamle Killingdal Grube for å finne eventuelle hittil ukjente malmforekomster. Størrelsen av målefeltet var ikke fast avgrenset. Det var uttrykt ønske om at undersøkelsene måtte omfatte den gamle forekomst. På grunn av forekomstens beliggenhet i forhold til tekniske anlegg (taubane og kraftledning) var det klart på forhånd at forstyrrelsene fra disse anlegg ville bli så sterke at en slik undersøkelse ville være for- målsløs.
Feltet er geologisk undersøkt av professor Th. Vogt. Forekomsten i Fløttum Grube har tidligere vært gjenstand for oppfaringsdrift og diamantboringer. Malmen er av kompleks karakter og består av svovelkis og magnetkis med kobber- kis og sinkblende samt andre verdifulle malmmineraler. Det er sett grafitt- holdige skifere i malmens utgående og i diamantborhullene.
Målefeltet ligger ved de gamle grubeanleggene på fjellet og dekker et areal på ca. 0,5 km2. Formålet med SP-målingene var å bidra til sikrere kartlegging av malmsonens utgående. Området er kartlagt geologisk av I. J. Rui. I 1948 ble det utført Turammålinger over et større område omkring Killingdalforekomsten (GM Rapport nr. 66). Det ble påvist sterke SP-anomalier. De sterkeste faller sammen med Hoved- malmens utgående og er av størrelsesorden - 700 millivolt.
Fortrolig til 7.mars 2003 Rapporten oppsummerer resultatene av oppfølgende overflatekartlegging, kjerne- boring og bergartsanalyser fra hydrotermalsonen gjennom Raudfjellet ofiolitt- fragment i Snåsafjellene.Oppfølgingen har bygd direkte på rekognoseringsunder- søkelser utført i 1999.
I forbindelse med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske utgravninger i perioden 2015-2018 i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, er det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid. Rapporten er en videreføring av NGU-rapport 2017.002 med mer detaljert kartlegging og analyse av geologi og landskapsutvikling langs Gaula. I rapporten er det fokus på områdene fra Hofstad til Kvål (område 1) og fra Evjengrenda til Hovin (område 2).
Det ble utført 500 per. elektromagnetisk induktive målinger supplert med elektromagnetisk konduktive målinger. I den sydlige del av det undersøkte område ble det påvist ledende soner av stor utstrekning med retning Løkken - Høydal. Målingene viser at det her opptrer 3-4 paralelle soner som for det meste ligger grunt og har steilt fall mot nord. Sonene er sterkt ledende.
I GM's/NGU's rapportarkiv ligger et hefte som inneholder orginalmaterialet fra målingene (observasjoner, kurver og skisser). Det er vistnok ikke skrevet noen rapport. Av kurvene fremgår at det er observert tildels relativt sterke ano- malier både ved synken i Malberget og ved Smiskjerpene i Jordhusmarka.
Undersøkelsene omfattet 10 felt nummerert XVI - XXV. Feltene XVI - XX ligger i strøket Gråhammaren - Fagerlivann - Damlivann - Orkla. Feltene XXI - XXV strekker seg oppover langs Orkla fra Mjøen gård til Dragset gård. Det ble utført elektromagnetisk induktive målinger (Turam) innenfor kabel- sløyfer av varierende utstrekning. Øst for Fagerlivann i felt XVII ble det påvist en ledende sone som antas å tilhøre Hovedmalmens utgående. Ca.
Det skulle foretas malmleting over området Fuglås - Åmot - Skjøtskift, som strekker seg fra nordsiden av det store gabbromassiv i Løkken-feltets nord- østre del, mot vest til Løkkendalsføret. Det ble benyttet 500 per. el.magn. målinger (Turam) med konduktiv strømtilførsel. For rekognosering utenfor det egentlige målefelt ble det i begrenset utstrekning benyttet kryssringmålinger. Det undersøkte område har en utstrekning på ca. 22 km2.
Etter henvendelse fra Namsskogan kommune har NGU foretatt en vurdering av en sand -og grusforekomst ved Lassemoen / Stormoen. Feltundersøkelsene besto i kartlegging og prøvetaking. Alt materiale er bearbeidet ved NGU og betongprøvestøpingen er utført ved SINTEF. Innebfor et nærmere spesifisert område ble mengden av sand og grus anslått til 1,2 mill. m3. Materialet er ikke egnet til høyverdige veg- og betongformål.
Det ble med tanke på grunnvannsforsyning til Drøya og evt. Gitla vannverk utført grunnvannsundersøkelser på Engan, Gåre og Evenmoen i Haltdalen. På bakgrunn av 20 sonderboringer med enkelte testpumpinger der kapasitet og kvalitet ble vurdert, ble det bestemt å gå videre med langtidsprøvepumping ved Lea på Engan. Det ble gjort 2 langtids prøvepumpinger, hver fra en Ø50 mm brønn med 4 m filter. Kapasiteten var henholdsvis 4 og 2l/s.
Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.
Etter anmodning fra Meldal kommune har NGU vurdert forskjellige kalksteins- felter i kommunen, med tanke på et eventuelt uttak av jordbrukskalk. Undersøkelsene har vært utført i nært samarbeid med geolog Grammeltvedt i Orkla Industrier A/S. Etter innledende befaringer av forskjellige felter ble et kalksteinsfelt inne i Otladalen, Markusåsen, valgt ut for nærmere undersøkelser. Området ble kartlagt og systematisk overflateprøvetatt. Kalksteinen er mørk grå av farge og finkornet til tett.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte arkeologiske utgravninger ved Melhus gård høsten 2018 (Melhus kommune, Trøndelag). I den sammenheng var det behov for mer kunnskap om hvordan området kan ha sett ut i forhistorisk tid, for å kunne sette de arkeologiske funnene i et geologisk perspektiv. NGU gjennomførte befaring til utgravningsfeltet i oktober 2018.
Nye Veier skal i løpet av 2019 starte utbygging av E6 Ranheim-Værnes. Materialtekniske analyser utført av NGU tilsier at kvaliteten for flere av bergartene som kan opptre langs vegtraséen kan være egnet til vegfundamentet (bære- og forsterkningslag). Det er lite sannsynlig at bergartsmaterialet vil tilfredsstiller kravene for tilslag i vegdekke med høy trafikkbelastning. I et notat fra Statens vegvesen angis at man kan forvente å kunne anvende ca.
I forbindelse med planlegging av ny E6 fra Støren til Åsen i Trøndelag fylke er NGU blitt engasjert av Nye Veier for å utføre en analyse av potensialet for innlekkasje av vann i planlagt tunneltrase for Forbordfjelltunnelen fra tunnelpåhugg ved Kvithammer i sør til Åsen i nord. Den planlagte tunnelen skal ha påhugg ved Kvithammer, nord for Stjørdal og gå med to løp i 7.8 km til Vuddudalen ved Åvika. Topografien langs tunneltraseen er varierende, med Forbordfjellets topp på 590 m o.h.

Sider