Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

444 resultater
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Anorthositts løselighet i syre.
NGU utførte i samarbeid med IKU og andre institusjoner / firmaer sjøbunnkartlegging i Vilnesfjorden. Formålet var primært utprøving av instrumentering og arbeidsmetodikk i forbindelse med kartlegging / inventering submarine sand -og grusforekomster. Rapporten er delt i to. Den ene med tekst, og den andre med kart.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Fortrolig til 04.05.2003. The Engebøfjellet eclogite deposit is situated at the northern side of Førde- fjord near the small community Vevring in Naustdal kommune, Sogn og Fjordane county, W.Norway. Geologically the Førdefjord area belongs to the "Western Gneiss Region", between the Devonian Kvamshesten basin to the south and the Devonian Håsteinen basin to the North.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Rapporten omhandler grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning til Lærdal, Esebotn og Leikanger.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) har etter oppdrag fra Staterns Vegvesen i Sogn og Fjordane utført skredkart- legging og skredfarevurderinger i Lærdal frå Lærdalsøyri til Borlaug. Undersøkingane har hatt som mål å greia ut skredfaren ved ulike vegstrekningar i samband med den nye stamveien mellom Oslo og Bergen.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Sogn og Fjordane fylke er kart- leggingen utført som et samarbeid mellom Indre Sogn Interkommunale Service- kontor (ISIS), Hermansverk, og Berdal Strømme A.S, Sandvika.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Aurland kommune ble oppdatert høsten 1993. Resultatene ble presentert her i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Aurland kommune har relativt store ressurser av sand og grus og vil være selv- forsynt i mange år framover.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Vik ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på 18,7 mill. m3 er Vik en middels stor kommune i Sogn og Fjordane når det gjelder volum av sand og grus.
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
Fortrolig til 31.12.2003 Gravity measurements have been carried out along four profiles to the east and west of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit. The main objective of the gravity measurements was to delineate possible heavy (ore-type eclogite) bodies at depth to the west and the east of the known, exposed eclogite deposit.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
KAUPANGERSKOGEN . Det ble tatt ut to alternativer for dypbrønnsboring. NORNES BOLIGFELT. To alternativer ble vurdert for ansettelse av supplerings- boring i fjell. Forekomstens koordinater: 32 0485 9182, 0485
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse.
Rapporten er en beskrivelse til de to kvartærkart M 1:50 000 Glittertinden (Veodalen) og Visdalen. Det topografiske grunnlag er de eldre gradteigskarter Veodalen og Visdalen. Beskrivelsen er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske forhold, med vekt på de alpine storformer, og på de geologiske prosesser i høyfjellet, som frostforvitrngen og solifuksjon, samt perafrost. Et avsnitt omhandler forholdet mellom floraelementene og fjellgrunnen.
A sampling cruise with NGU's research vessel "Seisma" to selected fjords inMøre and Romsdal and Sogn og Fjordane, western Norway was undertaken inJune-July, 2002. The objective of this crusie was to obtain sample material tostudy the fate of heavy metals and to gain understanding of their transportmechanisms, carrier phases, bioavailability, budgeting and provenances. Fjordsoccurring both in areas with relatively high and low natural heavy-metalbackground were sampled.
Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.
Dette er det store eksamensarbeide i faget malmgeologi ved Geologisk avdeling NTH, utført under veiledning av geofysiker Knut Åm ved NGU. Det er en oppfølging av en aeromagnetisk anomali som kom frem ved magnetiske målinger i Geotraversprosjektet. Det ble målt magnetiske profiler på bakken, foretatt in sifer susceptibilitetsmålinger og samlet inn nødvendige prøver for en magnetisk-mineralogisk studie i laboratoriet.
The Ormen Lange Gas Field was discovered in the Norwegian Sea outside Møre ogRomsdal in 1997. The development of this field, which is located in the area ofthe Storegga Slide, requires safety assessment.
I 1981 utførte folk fra industrimineralseksjonen ved geologisk avdeling, NGU, magnetiske bakkemålinger i Framfjord-området i Vik i Sogn med henblikk på leting etter nye talkforekomster. En klar anomali ble funnet. Diamant- boring viste at anomalien skyldes magnetittanrikninger i løsmassene. Målingene resulterte ikke i nye talkforekomster. Målinger over kjente fore- komster viste at magnetometri er en noe usikker metode ved talkprospektering.
In 1996, the Geological Survey of Norway started the project "Fracture zones and groundwater of Sunnfjord". The aim of the project was to get a regional understanding of deformation along bigger post-Devonian lineaments/fracture zones in crystalline rocks, and the relevance of these lineaments in connection with well capacity. This report presents results from the tracer tests, borehole tomography and electrical conductivity profiles conducted in September 1999.
Based on an agreement between Fjord Blokk and Conoco/DuPont a series of drill- holes have been done on the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite on the northern side of Førdefjord. The purpose of the project is to investigate and evaluate the rutile resource at Engebøfjellet. The project has been supported by Prospekteringsfondet. This report, which summariezes the results of the first 1000 m of drilling, is preliminary, primarily for Prospekterings- fondet.
Sommeren 1980 ble det foretatt detaljprøvetaking av rutilførende eklogitter ved Kvammen, Fureviknipa, Engebøfjellet og Solvik. Økonomisk interessante rutilgehalter på 5-6% er kun påvist i dm - m store partier. Rutilanrikende partier i 100 m-størrelse inneholder i Fureviknipa og Engebøfjellet gjennomsnittsgehalter på inntil 3-3,5% rutil, mens Kvammen og Solvik er noe fattigere.
På grunnlag av regional berggrunnsgeologisk kartlegging og tilgjengelig litteratur opp til 1977 blir det gitt en oversikt over berggrunnen i en del av indre Sogn.
FORTUN: Vurdering av grunnvannsmuligheter til tre boligkonsentrasjoner. Muligheten for dypbrønnsboring i fjell og løsmasser ble vurdert. DALE: Vurdering av to forsyningsområder i Dale. Mulighetene for dypbrønnsboring i fjell og utnyttelse av kilder ble vurdert. SOLVORN: Vurdering av vannforsyning til Solvorn.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Førde ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Førde kommune har store ressurser av sand og grus , og er selvforsynt til alle byggetekniske formål. Forekomstene er volumanslått til nærmere 26 mill. m3.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand, grus og pukkforekom- ster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand, grus og pukkforekomstene i Sogndal kommune ble oppdatert sommeren -90 og resultatene presenteres i form av digitale kart, Tabeller og en kort rapport. Kommunen har relativt små ressurser av sand og grus og det bør utarbeides en forvaltningsplan for disse.

Sider