Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

444 resultater
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
Rapporten beskriver resultatet fra arbeider som er utført for å teste en hypotese; grunnvannspotensialet er størst i marginaldelen av bruddsone-lineamenter. For å belyse problemstillingen er det fremskaffet følgende bakgrunnsmateriale: (1) Et stort datasett på bruddsystemer, (2) Resulater fra fem brønnboringer inn mot lineamenter, (3) analyser av vannkjemi, og (4) en statistisk analyse av brønndatabasen.
Etter oppdrag fra Thunes Partners AS har NGU undersøkt muligheten for å utnytte grunnvann i løsmasser som varmekilde for varmepumpe ved Luster ungdomsskole. Skolen ligger på Jostedølas delta i Lustrafjorden. Undersøkelsene har omfattet georadarmålinger, undersøkelsesboringer, kapasitetsteseter, korngraderingsanalyser av masseprøver, fysikalsk/kjemiske analyser av grunnvannsprøver og temperaturmålinger. Luster ungdomsskole ligger op elvedeltaet der Jostedøla munner ut i Gaupnefjorden og massene i
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
I samarbeid med Aurland kommune har NGU undersøkt mulighetene for grunnvanns- uttak til vannforsyning i Undredal som har et beregnet dimensjonerende forbruk på 1,15 l/s. Det er utført 4 sonderboringer sørvest for skolen på motsatt side av elva for dagens elveinntak. 3 testbrønner ble satt ned for uttak av vann og masseprøver. I de øverste 5,5 m er det grus, stein og blokk som dominerer. Under dette består løsmassene vesentlig av hardt sammenpakket sand og finsand.
In co-operation with Bremanger District Council, NGU has located areas where the natural conditions are appropriate for establishing a large coastal aggregate quarry. Samples of Devonian sandstone have also been collected in the Nesbø, Kjelkenes, Svelgen and Hjellen areas. The trondhjemite resources are only mentioned in the discussion and conclusion sections.
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert løsmasseavsetninger i nedre Lærdal med tanke på vannforsyning til Lærdal vannverk. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i til sammen ni områder. Georadarmålingene indikerte muligheter for grunnvannsuttak i alle områdene, men områdene Mjeldo, Tønjum og Grøto er tykkelsen av vannmettet sand og grus mindre enn 10 m.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Luster komune gjort grunnvannsundersøkelser ved Gjerde i Jostedalen og i Høyheimsvik ved Lustraforden. Ved Gjerde var problemstillingen å undersøke elveslettene langs Jostedøla og Krundøla med tanke på plassering av en ny løsmassebrønn. Ut fra dagens areal- bruk og for å begrense framtidige arealrestriksjoner, ble området ved Storøya på østsida av Jostedøla prioritert for undersøkelsesboringer.
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
Many modern accounts of Devonian rocks of western Norway, which emphasise the extensional phenomena affecting them, tend to ignore or gloss over the deformation and metamorphism which these rocks have suffered during contractional deformation. The present account describes extensive ductile folding, penetrative cleavage formation and low-grade metamorphism developed in the Devonian rocks of the Scandinavian Caledonides share a common tectonothermal development.
NGU har i flere år foretatt undersøkelser av rutilførende eklogittbergarter i det aktuelle området, men uten å gå noe særlig inn på de detaljerte geologiske relasjoner. Geologien er kompleks med en serie proterozoic felsiske og mafiske bergarter som har gjennomgått en omfattende kaledonsk deformasjon og metamorfose. Karakteristiske bergarter er granitoide gneiser og amfibolitter i forskjellige varianter, metagabbroer, kloritt-harzburgitter pyroksenitter og eklogitter.
Etter henvendelse fra Lærdal kommune har NGU undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser til kommunal vannforsyning ved Haugsbakken i Lærdal. Undersøkelsene har omfattet to boringer 34 og 35 m dyp. Boringene viser at løsmassene har god vanngjennomgang og at det er gode muligheter for grunnvannsuttak. Vannkvaliteten er undersøkt ved analyse av sju grunnvannsprøver.
Tre områder med båndet gneis og en granitt ved Kvitneset er kartlagt. Blokk er tatt ut fra alle 4 lokalitetene for å undersøke brukbarhet som naturstein. Det konkluderes med at ingen av prøvene er egnet til dette formålet, dels på grunn av kvalitet og dels på grunn av størrelse. En båndet gneis ved Nosholten er utmerket som murstein til tørrmuring i uteanlegg.
As a commissioned project for NOR Engineering AS/Bremanger Aggregates AS NGU has made a preliminary examination of Devonian sandstones in an area to the west of Gulestø in Bremanger municipality. NGU has collected and analysed a number of samples from this area. The area appears to be interesting on the basis of earlier analytical results in the neighbourhood, and because the natural conditions are appropriate for establishing a large coastal aggregate quarry.
I samarbeid med Gulen kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av to blokksteinslokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om en rød og grønn øyegneis ved Soleibotn nær Eyvindsvik. Bergarten ble kartlagt og små blokk ble tatt ut for tekniske tester. Bergarten har gode sageegen- skaper, men tar polering litt dårlig på grunn av at biotittglimmer har en tendens til å bli revet ut under siste poleringstrinn.
I forbindelse med Eid kommunes hovedplanarbeid er mulighetene for grunnvanns- uttak til drikkevannsforsyning i Heggjabygda blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeids- prosjekt med Eid kommune. Det ble ikke påvist egnede løsmasseavsetninger for større uttak av grunnvann. 3 alternative borpunkt i fjell er foreslått øst for Frislid. Borhullene krysser ulike sprekkesoner og bør bores ned til 80-100 m dyp.
I samarbeid med Solund kommune har NGU utført undersøkelser/befaringer av fem blokksteinlokaliteter i kommunen. Undersøkelsene ble konsentrert om ulike varianter av konglomerat samt en grønnsteinsbreksje. Små blokk ble tatt ut for tekniske tester og til visning for kjøperinteresserte. Bergartene er forholds- vis lett å sage, mens poleringsegenskapene er noe dårligere på grunn av store hardhetsvariasjoner.
Confidental until 31.12.2003. Geological mapping of a planned extraction area for hard rock aggregates has been carried out at Gulstø, Bremanger for EUROVIA. A number of hand-specimens were collected and thin-sections of these rocks were subsequently examined under the microscope.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Almenningen vannverk og Kvalheim vannverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. Ved Almenningen er 4 alternative borpunkt i fjell foreslått i Austadalen og ett ved Kringlehaugane. Gneisen i området er relativt lite oppsprukket, men tre av borhullene er foreslått slik at de krysser større sprekkesoner.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Gaular ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Med et anslått volum på vel 10 mill m3 vurderes Gaular kommune til å være noe under middels innen fylket når det gjelder volum av sand og grus.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Solund og Hyllestad ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. I Solund kommune er det kun registrert et mulig uttaksområde for pukk. Bergarten er et polymikt konglomerat med relativt gode mekaniske egenskaper.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, og grus- og pukkforekomstene i Leikanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, tabeller og en kort rapport. Leikanger kommune har svært små ressurser av sand og grus. Arealbruken på fore- komstene er for det meste jordbruk og bebyggelse.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Askvoll ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Askvoll kommune har lite sand og grus. Det er registrert 10 løsmasseforekomster som ligger spredd over hele kommunen.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkfore- komstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus- og pukkforekomstene i Fjaler ble opp- datert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, ut- skrifter og en kort rapport. Fjaler kommune er relativt fattig på sand og grus. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster og 1 ur/skred-forekomst.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus og pukk- forekomstene i hele landet. Grus- og Pukkregisteret i Sogn og Fjordane ble etablert i 1982. Opplysningene om sand-, grus og pukkforekomstene i Høyanger ble oppdatert sommeren 1993, og resultatene presenteres i form av digitale kart, utskrifter og en kort rapport. Et totalt anslag på vel 20 mill. m3 tilsier at Høyanger kommune er en middels rik kommune på sand og grus.
Mange mineralforekomster er påvirket av sekundære, ofte uønskede, metamorfe prosesser. Ofte vil det være ønskelig å kartlegge utbredelsen av slike mineralogiske variasjoner i forekomsten, enten fordi disse kan ha stor innvirkning på bergartens/malmens oppredningsegenskaper og dermed påvirker utvinningsgraden, eller at det forårsaker kvalitetsvariasjoner i mineral- produktet. I slike tilfeller vil det være viktig for bedriften å ha god oversikt over de mineralogiske variasjoner i forekomsten.
Antall profilkilometer 630. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
I samarbeid med Vegkontoret i Sogn og Fjordane utførte NGU i 1992 en undersøkelse av mulige pukkforekomster i fylket. Målet var å finne egnede uttaks-områder for pukk med god kvalitet beliggende i nærhet av veg eller sjø med tanke på transporttilgjengeligheten. Totalt 23 forekomster hvorav 9 eksisterende pukkverk/steinbrudd er prøvetatt og analysert (tynnslip, sprøhet, flisighet og abrasjon) for bedømmelse av de mekaniske egenskapene.
Five lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made bathymetric maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regards to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
Antall profilkilometer 17.300. Profilavstand 1 kilometer. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1975. Prosjektleder H. Håbrekke.
Sogn og Fjordane fylke hadde i 1991 et uttak på 360.000 kubikkkmeter sand og grus og om lag 650.000 kubikkmeter pukk (knust fjell). Det meste av sand- og grusuttaket foregikk i Førde og Stryn kommune. Hovedtyngden av pukken ble tatt ut i kommunene Eid, Stryn og Aurland i tilknytning til Statens vegvesens veg-byggingsaktivitet. Importen til fylket var i 1991 ca. 160.000 kubikkmeter pukk og ca. 56.000 kubikkmeter sand og grus. Det meste av importmassene ble brukt til betong og faste vegdekker.
Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger i Esebotn ved Balestrand, Sogn og Fjordane. Hensikten med georadarundersøkelsene var å kartlegge løsmassestrukturer, grunnvannsstand og evt. saltvannsinntrenging fra Esefjorden. Målingene ble supplert med vertikale elektriske sonderinger i form av motstands- og IP-målinger.
Etter oppdrag fra Gudvangen Stein A.S. har NGU utført detaljert geologisk kartlegging og prøvetaking av tunnelene i gruva i Jordalsnuten for å kunne planlegge den videre driften. Anortositten er inndelt i ulike kvaliteter etter grad av lyshet. Utvalgte partier av gruveområdet ble kjerneboret, totalt 200 m fordelt på 4 hull. De nye kjernene, samt kjerner fra 1972 er logget og beskrevet. Foto av alle prøver og borkjerner er vedlagt.
This report gives an overview of Norwegian prospecting on anorthosites, with emphasis on the calcic types dominant in the Inner Sogn-Voss area of Western Norway. The high aluminium content of these large anorthosite bodies by the Sognefjord has made them the target of potential alternative sources for the aluminium-industry. In several phases during the last 90 years major Norwegian companies have done extensive geological investigations with this aim.
Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.

Sider