Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

444 resultater
Omkring indre deler av Sognefjorden ligger store områder med anortosittiske bergarter tilhørende Jotundekket. I flere perioder fra 1915 og fram til våre dager har de reneste partiene med anortositt her vært vurdert som aluminiums-råstoff. Detaljerte undersøkelser har vært utført på flere lokaliteter, med prøvebryting i Kinsedal under krigen og omfattende undersøkelser i regi av I/S Anortal i området sør for Nærøydalen som de viktigste.
Brev 4902/69G Tunnel gjennom Kjøshammeren har forårsaket bortfall av vannet i borebrønn. Det anbefales tre alternative løsninger: 1) Tilkopiling til vannverk hos nabo 2) Dypere boring i eksisterende hull, anslagsvis 40 m til 3. Nytt hull fra anvist sted skrått 60o mot syd
I samarbeid med Bremanger kommune har NGU lokalisert områder der de naturgitte forutsetningene er tilstede for etablering av kystnære store pukkverk. De undersøkte områdene er Skipperdalen, Gotraneset og Smørhamn. I tillegg er det tatt prøver av devonsk sandstein innenfor områdene Nesbø, Kjelkenes, Svelgen og Hjellen. Prosjektet inngår som en del av en landsomfattende kartlegging av store kyst- nære pukkverk, som gjennomføres fra Vest-Agder til Troms fylke.
Et forekomstområde av murestein/skifer (meta-arkose) på vestsiden av Endestadvatnet/Løkkebøvatnet ble befart etter henvendelse fra Flora kommune. Fire delområder er undersøkt i noe større detalj og prøvemateriale innsamlet for tekniske tester. Testene er utført ved SINTEF Trondheim og viser verdier for andre kvartsittiske skifre som for eksempel Alta og Oppdal. Delområdene er vudert i rekkefølge etter økonomisk potensiale.
Stryn kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Faleide, Blakset, Hopland, Fjelli, Utvik og Flo i Stryn kommune er vurdert på grunnlag av feltbefaring. Områdene er pekt ut av Stryn kommune, og mulighetene for grunnvannsforsyning er vurdert på grunnlag av oppgitte vannbehov.
I samarbeid med Aurland kommune har NGU undersøkt mulighetene for grunnvanns- uttak til vannforsyning i Undredal som har et beregnet dimensjonerende forbruk på 1,15 l/s. Det er utført 4 sonderboringer sørvest for skolen på motsatt side av elva for dagens elveinntak. 3 testbrønner ble satt ned for uttak av vann og masseprøver. I de øverste 5,5 m er det grus, stein og blokk som dominerer. Under dette består løsmassene vesentlig av hardt sammenpakket sand og finsand.
In co-operation with Bremanger District Council, NGU has located areas where the natural conditions are appropriate for establishing a large coastal aggregate quarry. Samples of Devonian sandstone have also been collected in the Nesbø, Kjelkenes, Svelgen and Hjellen areas. The trondhjemite resources are only mentioned in the discussion and conclusion sections.
Rapporten beskriver resultatet fra arbeider som er utført for å teste en hypotese; grunnvannspotensialet er størst i marginaldelen av bruddsone-lineamenter. For å belyse problemstillingen er det fremskaffet følgende bakgrunnsmateriale: (1) Et stort datasett på bruddsystemer, (2) Resulater fra fem brønnboringer inn mot lineamenter, (3) analyser av vannkjemi, og (4) en statistisk analyse av brønndatabasen.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Fortrolig til 31.12.2003 Gravity measurements have been carried out along four profiles to the east and west of the Engebøfjellet rutile-bearing eclogite deposit. The main objective of the gravity measurements was to delineate possible heavy (ore-type eclogite) bodies at depth to the west and the east of the known, exposed eclogite deposit.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert løsmasseavsetninger i nedre Lærdal med tanke på vannforsyning til Lærdal vannverk. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i til sammen ni områder. Georadarmålingene indikerte muligheter for grunnvannsuttak i alle områdene, men områdene Mjeldo, Tønjum og Grøto er tykkelsen av vannmettet sand og grus mindre enn 10 m.
Engebøfjellet is situated on the northern side of Førdefjord within an area characterized by a series of Proterozoic felsic and mafic rocks heavily affected by Caledonian deformation and metamorphism. During the Caledonian high-pressure metamorphism Proterozoic mafic rocks were transformed into eclogites. In this transformation ilmenite was replaced by rutile.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på forespørsel fra Luster komune gjort grunnvannsundersøkelser ved Gjerde i Jostedalen og i Høyheimsvik ved Lustraforden. Ved Gjerde var problemstillingen å undersøke elveslettene langs Jostedøla og Krundøla med tanke på plassering av en ny løsmassebrønn. Ut fra dagens areal- bruk og for å begrense framtidige arealrestriksjoner, ble området ved Storøya på østsida av Jostedøla prioritert for undersøkelsesboringer.
The report is a guidebook for a four day excursion in connection to the COPENA meeting held at NGU 18.-22.Aug.1997. The first day of the excursion will visit localities in the Caledonian Nappes at Oppdal, and then continue over Sogne- fjell to Sogndal with stops along the contacts to the Jotun Nappe and in the nappe itself. The second day the excursion will continue through the Western Gneiss Region to Måløy with several stops in the Proterozoic gneisses.
Mulighetene for grunnvannsuttak fra borebrønner i fjell til Almenningen vannverk og Kvalheim vannverk er blitt vurdert. Undersøkelsene kom inn under NGU's vannprogram, vannforsyning Sogn og Fjordane som et samarbeidsprosjekt. Ved Almenningen er 4 alternative borpunkt i fjell foreslått i Austadalen og ett ved Kringlehaugane. Gneisen i området er relativt lite oppsprukket, men tre av borhullene er foreslått slik at de krysser større sprekkesoner.
NGU har i flere år foretatt undersøkelser av rutilførende eklogittbergarter i det aktuelle området, men uten å gå noe særlig inn på de detaljerte geologiske relasjoner. Geologien er kompleks med en serie proterozoic felsiske og mafiske bergarter som har gjennomgått en omfattende kaledonsk deformasjon og metamorfose. Karakteristiske bergarter er granitoide gneiser og amfibolitter i forskjellige varianter, metagabbroer, kloritt-harzburgitter pyroksenitter og eklogitter.
Etter henvendelse fra Lærdal kommune har NGU undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser til kommunal vannforsyning ved Haugsbakken i Lærdal. Undersøkelsene har omfattet to boringer 34 og 35 m dyp. Boringene viser at løsmassene har god vanngjennomgang og at det er gode muligheter for grunnvannsuttak. Vannkvaliteten er undersøkt ved analyse av sju grunnvannsprøver.
Tre områder med båndet gneis og en granitt ved Kvitneset er kartlagt. Blokk er tatt ut fra alle 4 lokalitetene for å undersøke brukbarhet som naturstein. Det konkluderes med at ingen av prøvene er egnet til dette formålet, dels på grunn av kvalitet og dels på grunn av størrelse. En båndet gneis ved Nosholten er utmerket som murstein til tørrmuring i uteanlegg.
Many modern accounts of Devonian rocks of western Norway, which emphasise the extensional phenomena affecting them, tend to ignore or gloss over the deformation and metamorphism which these rocks have suffered during contractional deformation. The present account describes extensive ductile folding, penetrative cleavage formation and low-grade metamorphism developed in the Devonian rocks of the Scandinavian Caledonides share a common tectonothermal development.
Antall profilkilometer 17.300. Profilavstand 1 kilometer. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1975. Prosjektleder H. Håbrekke.
Five lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there are made bathymetric maps for the lakes. The acoustic profiles are interpreted at NGU with regards to disturbances of the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in all lakes.
Geological mapping of the planned extraction area for hard-rock aggregates named Gulestø in Bremanger, has earlier been carried out at for EUROVIA. The bedrock of the area consists of fine-granined, Devonian sandstone with thin beds of siltstone/claystone. Six samples for mechanical testing were collected in the second phase of the investigation. The results of the testing show very little variation in the mechanical strength.
This report gives an overview of Norwegian prospecting on anorthosites, with emphasis on the calcic types dominant in the Inner Sogn-Voss area of Western Norway. The high aluminium content of these large anorthosite bodies by the Sognefjord has made them the target of potential alternative sources for the aluminium-industry. In several phases during the last 90 years major Norwegian companies have done extensive geological investigations with this aim.
Denne rapporten gir en beskrivelse og oppsummering av arbeid utført av NGU i forbindelse med fjellskredundersøkelser i Sogn og Fjordane. Prosjektet er en del av en nasjonal satsing på fjellskredundersøkelser for å kartlegge potensielle ustabile fjellpartier. I samarbeid med fylkesgeologen har NGU identifisert 37 potensielle ustabile fjellpartier. De fleste av disse lokalitetene ble befart i løpet av den første feltsesongen i 2007.
Etter initiativ fra Stryn kommune er et anortosittfelt i Markane en mils veg vest for kommunesenteret, undersøkt i ressurssammenheng. Anortositten viser seg å være lys grå og veksler mellom å være relativt massiv og noe skifrig. Den er stort sett mye oppsprukket. Mekaniske tester av bergarten viser at den er middels til god etter norske krav, og er godt egnet til vegformål innenlands.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Etter oppdrag fra Thunes Partners AS har NGU undersøkt muligheten for å utnytte grunnvann i løsmasser som varmekilde for varmepumpe ved Luster ungdomsskole. Skolen ligger på Jostedølas delta i Lustrafjorden. Undersøkelsene har omfattet georadarmålinger, undersøkelsesboringer, kapasitetsteseter, korngraderingsanalyser av masseprøver, fysikalsk/kjemiske analyser av grunnvannsprøver og temperaturmålinger. Luster ungdomsskole ligger op elvedeltaet der Jostedøla munner ut i Gaupnefjorden og massene i
Beskrivelsen finnes på kartet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har undersøkt løsmasseavsetninger i nedre deler av Mundal med tanke på grunnvannsforsyning. De aktuelle løsmassene består av breelvavsetninger, elveavsetninger og rasmateriale. På grunnlag av feltbefaringer og georadarmålinger som indikerte opptil 15 m med sand, grus og usortert/morenematerialet over fjell, ble det valgt ut seks borelokaliteter.
Etter initiativ fra fylkeskommunen gjennomfører NGU storregional geokjemisk kartlegging av hele Sogn og Fjordane fylke. I løpet av feltsesongen 1984 ble innsamlingen av de geokjemiske prøvene slutt- ført. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene. Det er foretatt sammenligninger mellom gjennomføringen av 1983- og 1984- undersøkelsene, og det er foretatt sammenstillinger som gjelder hele prosjekt- gjennomføringen.

Sider