Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

294 resultater
Vurdering av grunnvannsmulighetene for vannforsyning til Bjørkheimsbygd.
Som en del av prosjekt "Hydro- og løsmassegeologi på Jæren" er det urført georadarmålinger ved 3 lokaliteter ved Varhaug, i Hå kommune. De 3 lokalitetene er Skretting grustak, Sjoarskjella og Primstad. Formålet med målingene var å undersøke mulighetene for grunnvannsuttak i løsmassene. Ved Skretting grustak ville en i tillegg kartlegge avsetningens utbredelse og avsetningsretning. Det er totalt målt ca. 3,4 profilkilometer med georadar.
I samarbeid med Næringssjefen i Dalane har NGU utført Fase 2 av et prosjekt som har til hensikt å skaffe til veie informasjon om mineralressurser i Sokndal og Lund kommune. Fase 2 bygger på informasjon opparbeidet og tilrettelagt under Fase 1, hvor blant annet et berggrunnsgeologisk kart over Åna-Sira-massivet ble sammenstilt.
Lund er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Vurderingane byggjer på synfaring og boring, samt samanstilling av tidlegare undersøkingar. Det er prioritert fire område i kommunen for ei nærmare vurdering. Vassbehovet er berekna etter 250 liter/person pr.døgn. Prioriterte område: Ualand: Ei lausmasseavsetning på nordsida av Bilstad- vatnet vil truleg gje nok vatn til å dekka behovet ("Mogeleg"). Eik-Lunnan: Grunnvatn er allereie i bruk i dette området.
I samarbeid med Rogaland fylkeskommune gjennomfører NGU en sammenstilling av berggrunnsgeologien innenfor "Egersundfeltet". Denne rapporten er en status- rapport for kartleggingen av anortositt i kystsonen og en ressursvurdering av bergartens pukkpotensiale. En kan skille mellom to varianter av anortositt; primær fiolettbrun anortositt og omdannet hvit anortositt.
Hensikten med oppdraget var å finne en egnet forekomst av hvit anorthositt for eventuell pukkverksdrift til vegformål. Området ble befart og prøver ble tatt for fallprøveanalyse. Områdene bør undersøkes nærmere.
I tilknytning til grunnvannsundersøkelser i Hå kommune på Lågjæren ble det våren 1999 retten et henvendelse til NGU om å utføre grunnvannsundersøkelser ved Sandnes Uldvarefabrikk, i Sandnes kommune. Bedriften har et relativt stort vannforbruk i forbindelse med vasking, bleking og farging av ull (midlere vannforbruk 500 m3/døgn). Det er kun lokalitetene Bh4 og Bh5 som kan betraktes som aktuelle for større grunnvannsuttak.
This report is a compilation of 48 abstracts submitted to the GEODE workshop on Ilmenite Deposits in the Rogaland Anorthosite Province, South Norway 8-12th July 2001 at Lundheim Folkehøgskole at Moi, Rogaland, Norway. The workshop is organised by the working group for the project Ilmenite deposits in the Rogaland Anorthosite province (http://www.ngu.no/prosjekter/ Geode/index.htm). a subprosject under the ESF's GEODE-project "The Fenno- scandian Shield Precambrian Province".
Quaternary geology of Jæren and adjacent areas, southwestern NorwayBjørn G. Andersen, Ole P. Wangen, Svein R. ØstmoPage(s): 1-55
I samarbeid med geolog Pål A. Thjømøe har NGU utført oppfølgende kartlegging av mulige natursteinforekomster av jotunitter ved Skjefrås, noritter på Mydland og mangeritt på og omkring Mydland. Fra alle disse områdene er det tatt ut små blokk for sage- og poleringstester. Resultatene viser at tekniske egenskaper, homogenitet og blokkstørrelse er tilfredsstillende for jotunittene og mangeritten, mens norittene er for innhomogene og oppsprukket til bruk som naturstein.
Hardtsittende silt-/leirbelegg på kornene, høyt humusinnhold og tendenser til sandpukkel gjør materialet i det undersøkte området uegnet til de fleste veg- formål og som betongtilslag. Det er nødvendig med relativt omfattende materialforbedrende tiltak som vasking, knusing og eventuelt fraksjonering for å oppnå tilfredsstillende renhet og korngradering. Materialets mekaniske egenskaper synes tilfredsstillende til de fleste formål.
Refleksjonsseismiske undersøkelser er foretatt i Karmsundet og ytre Bokn- fjorden i et område som inkluderer indre del av Tras+++eealternativ (c) for fjorden i et område som inkluderer indre del av Trasealternativ (c) for Sleipner kondensatrørledning. Formålet med undersøkelsene har vært å forbedre grunnlaget for videre trasekartlegging samt å avklare eventuell usikkerhet vedrørende sedimentstabilitet i sjøbunsskråninger.
Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl. a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkeslen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser.
Industrian minerals - towards a future growthTor-Arne Karlsen, Brian SturtPage(s): 7-14Download  3,7 MB
From Archaean to Proterozoic on Hardangervidda, south NorwayAnne Birkeland, Ellen M.O. Sigmond, Martin J.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukk- forkomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Rogaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. I Finnøy og Kvitsøy kommuner er det ikke registrert forekomster av sand og grus. I Bokn kommune er det registrert en liten moreneforekomst og i Rennesøy kommune en forekomst av strandgrus og en moreneforekomst.
Forsand kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Grunnvannsmulighetene i Forsand, Helle og Meling er vurdert på grunnlag av feltbefaringer og tid- ligere undersøkelser i forhold til oppgitte behov fra kommunen. Vannbehovet er beregnet etter 250 liter/person pr. døgn. Alle de prioriterte områdene har, eller er i ferd med å få, tilfredstillende grunnvannsforsyning fra grunnvannsbrønner. Bruk av grunnvann i de prioriterte områdene er vurdert slik: Forsand God (grunnvannsbrønner i løsmasser).
Utsira kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Rapporten inneholder en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i kommunen. Kommunen har ikke prioritert områder der muligheter for grunnvannsforsyning ble ønsket vurdert. Det kan være aktuelt med grunnvannsuttak fra fjell i komunen.
In the framework of Rogfast undersea tunnel project, the Norwegian road authorities, western region, have cored four locations along the tunnel trace. The report contains the results of the geological logging of several of these cores from drilling at four locations. The first core comes from Alstein, an island between Randaberg and Kvitsøy, and displays the typical intrusive mainly gabbroic rocks of the Karmøy Ophiolite unit.
Boringene ble foretatt for å undersøke en uranmineralisert gneis. Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 120 meter.
Titanium ores: An introduction to a review of titaniferous magnetite, ilmenite and rutile deposits in NorwayAre Korneliussen, H.P. Geis, E. Gierth, H. Krause, B. Robins, W.
Det gis en vurdering av Høyeholen som naturgrunnlag for henleggelse av kommunalt avfall i kontrollert fylling, og det skisseres plasslokalisering og tiltaksomfang.
Antall profilkilometer 8300. Profilavstand 500 meter. Det ble dessuten utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene utført 1968. Prosjektleder H. Håbrekke.
Analysene er gjort på oppdrag fra Lysit AS. Finfraksjonen fra pukkverket er undersøkt med XRF-hovedelementanalyser og hvithetsmåling. XRF analyser viser at det er noe kvarts i prøven. Det er gjort et separasjonsforsøk med magnet- separator for å forbedre hvitheten på materialet. Beste oppnådde hvithet er 89%. Flere anvendelser kan være aktuelle for materialet, men dette krever markedsundersøkelser.
Radiometriske bilmålinger er utført på 14 kartblad. Av disse er 9 kartblad ferdigmålt. Det ble registrert 255 anomalier, hvorav 8 anomalier sterkere enn 600 1/s. Alle disse anomalier ligger i pegmatitter. Ingen av disse har noen økonomisk interesse. Tettheten av radioaktive anomalier er meget større vest for Mandalselven enn øst for denne.
Området i og rundt konsesjonsområdet til Lysit AS ved Hellvik i Eigersund er kartlagt med henblikk på anortosittenes farge. Den vestlige delen består av lys anortositt, som har endel mindre partier med mørkere anortositter. Den østlige delen av feltet er en rød-rosa anortositt. Grensen mellom den lyse og rød-rosa tolkes som tilnærmet vertikal. Det ble boret 14 hull, der borkakset ble logget. Rapporten viser hvitheten i de forskjellige borhull.
Antall profilkilometer 18 530. Profilavstand 1000 meter. Flyhøyde 1000 fot over terrenget. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1971. Prosjektleder H.Håbrekke.
Det var aktuelt å få undersøkt grunnen med hensyn på overdekkets mektighet i forbindelse med en rekke forskjellige byggeobjekter. Overalt ble det målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble kartlagt mektigheter mellom 0 og ca. 20 meter.
I samarbeidsprosjektet mellom Rogaland fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble grus- og pukkforekomstene i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal befart høsten 2009. I løpet av vinteren 2010 er Grus- og Pukkdatabasen for disse kommunene oppdatert og informasjonen lagt til rette for planlegging på samme måte som det er gjort i resten av fylket. Det er i dag liten aktivitet når det gjelder uttak av sand og grus i regionen.
Fortrolig til 14.02.2007. På oppdrag fra Titania AS er det gjort oppfølgende undersøkelser av sprekker/ forkastninger og omvandlingssoner i Tellnes-bruddet. Arbeidet er en oppfølging av tidligere arbeider hvor strukturer ble kartlagt og tolket i detalj. Uttak av malm de siste 3 år har ført til at nye områder med sprekke/forkast- ningssoner med eller uten assosiert omvandling har blitt synliggjort.
Innhold: 1. Forside, oversiktskart 2. Forord 3. Innholdsfortegnelse 4. Innledning. Målsetting for arbeidet 5. Forslag til arbeidsprogram 6. Modellplanen 7. Registreringer av forekomstene 8. Undersøkelse av hvilke uttak som er foretatt 9. Betydning i fylkessammenheng 10. Antall arbeidsplasser innen sanddriften og forventet utvikling 11. Formelle styringsmuligheter 12. Vurdering av de forskjellige samfunnsmessige forhold og ingressekonflikter i de enkelte områder 13. Konklusjon - oppsummering
Ved tidligere undersøkelser er det påvist at norittiske bergarter i omrpåden Sokndal og Bjerkreim inneholder betydelige mengder av apatitt, ilmenitt og vanadiumholdig magnetitt, men at forekomstene er lavgehaltige. En rekke norittrelaterte forekomster inneholder i størrelsesorden 10% apatitt, 10% ilmenitt og 10% magnetitt. De minerallogiske kvaliteter synes å være gode.
I tilknytning til prosjektering av en tunnel mellom Liarvann og Dalavann skulle overdekkets mektighet fastlegges langs en påtenkt trase`. Denne trase` var vesentlig lengre enn den korteste avstand mellom de to vann,og det ble derfor bestemt at det også skulle gjøres en del rekognoserende målinger for å belyse mulighetene for en kortere tunnel. Tilslutt skulle det måles et profil nær damsted ved Skjedhavn. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Geology and metamorphic evolution of the Roan area, Vestranden, Western Gneiss Region, Central Norwegian Caledonides.Charlotte MøllerPage(s): 1-31
Rapport på terrengobservasjoner og geologisk tolkning anslås forekomsten å inneholde i størrelsesorden 0,4 mill. fm3 sand/grus (ca. 0,7 mill. tonn utlastet). Vi har foreslått videre undersøkelser for sikker volumbestemmelse. Sand/grus er hovedsakelig i kornstørrelsesområdet 0-10 mm, med forholdsvis store variasjoner i middelkornstørrelse og korngradering.
Norges geologiske undersøkelse har etter oppdrag fra Statkraft foretatt en berggrunnsgeologisk kartlegging langs aktuelle tunneltraseer nord for rikdveg 520.

Sider